Konsekvensene når ulykken først er ute, er dramatiske. Det innrømmer også Statens vegvesen som har ansvar for vedlikehold av norske veier.
– Norge har en lang vei å gå for å få fjernet farlig sideterreng og sikre eksisterende veier, sier seksjonsleder Svein Ringen i trafikksikkerhetsseksjonen Region Vest.
NRK omtalte i morges ulykken hvor Bodvar Håheim mistet livet i Gjesdal for få uker siden. Motorsyklisten traff en steinfylling som var dumpet noen meter fra veibanen og omkom på vei til sykehuset.
- Les også:
Farlig sideterreng har medvirket til at 400 personer har mistet livet langs norske veier de siste åtte årene, viser en gjennomgang NRK har foretatt over dødsulykker i trafikken i Norge.
Bodvar Håheim fra Randaberg omkom i august etter en utforkjøring langs E39 sør for Ålgård. En steinfylling var dumpet nær veibanen – uten at veien var sikret langs siden i 80-sonen.
Foto: Ronny HjertåsBle drept
– Ingen bør sette opp noe langs veikanten som kan medføre en bråstopp for den som kjører av veien, sier Svein Ringen.
Ringen har sett bildene som ble tatt fra ulykkesstedet kort etter at 62 år gamle Bodvar Håheim (62) fra Randaberg kjørte ut av veien langs E39 på Ålgård 7. august i år. Håheim døde på veg til sykehus, etter å ha pådratt seg store indre skader i møtet med steinfyllingen som var dumpet ved siden av veibanen.
Ringen uttaler seg på generelt grunnlag om hvilke regler som gjelder for sikkerhet langs norske veier.
Sikkerhetssoner
– Vi har en lang vei å gå for å sikre eksisterende veier i Norge, sier Svein Ringen. Nye regler for sikkerhetssoner gjelder bare nye veier.
Foto: NRKStatens vegvesen opererer med egne sikkerhetssoner. På ulykkesstedet i Gjesdal er fartsgrensen 80 km/t og det var ikke montert rekkverk langs siden. Fra veikanten er det kun fire meter ned til en elektrisk boks som tilhører vegvesenet selv og som nylig er satt opp og fem-seks meter der steinfyllingen begynte.
– Sikkerhetssonen på eksisterende veier er definert ut ifra fartsgrense og trafikkmengde på veien. Sikkerhetssonen varierer fra fem til åtte meter fra veibanen, sier Ringen.
- Les også:
Bare på ny vei
Sikkerhetsavstanden brukes aktivt ved nybygging av veg, men ikke eksisterende veier.
– På eksisterende veg har vi langt å gå. Det er derfor vi må begynne med de beregnede farligste strekningene og jobbe oss derifra, sier Ringen.
Flere av dødsulykkene i Rogaland så langt i år har vært utforkjøringer der farlig sideterreng har medvirket til at føreren omkom. Det dreier seg både om trær, betongskur, steinfylling og manglende rekkverk.
- Les også:
Svært mange omkommer etter utforkjøring i møte med trær langs veibanen i Norge – strekninger som ikke er sikret med rekkverk.
Foto: Ståle Frafjord / NRKRekkverk
Helt siden 2005 er det foretatt dybdeanalyser av dødsulykker i veitrafikken i Norge. Rapportene slår fast at farlig sideterreng og farlige objekter langs veien har medvirket til at nær en av fire har omkommet i disse ulykkene.
Totalt dreier det som om over 400 drepte av totalt 1800 trafikkdrepte fra 2005 og fram til i dag.
– Det første vi prøver på er å ta vekk de hindrene som finnes. Dersom det av ulike årsaker ikke lar seg gjøre, må vi sette opp et rekkverk slik at en ikke kan kjøre ut av veien og inn i disse objektene, sier Ringen.
Mer enn vi vet
Det er Statens vegvesen som har ansvaret for å påse at farlig sideterreng fjernes.
– I tillegg til egne folk har vegvesenet har kontrakter med entreprenører som driver vedlikehold og gjør en jobb for oss langs veiene. De skal rapportere inn hva de finner. Det er en god del farlig terreng langs norske veier og nok også mer enn det vi får vite om, sier Ringen.
