NRK Meny
Normal

– Rogaland er ikke skjermet mot ekstremisme

Samme dag som PST pågrep og terrorsiktet en 49-åring, samlet kommunene i Rogaland seg for å snakke om nettopp radikalisering og voldelig ekstremisme.

PST informerer kommunene om fremmedkrigere

Flere kommuner i Rogaland har utarbeidet lokale handlingsplaner og veiledere for å stå bedre rustet overfor nordmenn som ønsker å krige for opprørsgrupper.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Dette er en utfordring vi vil leve med i mange år. Vi er en del av Europa og verden, og er ikke beskyttet her i Rogaland. Det vi ser i Norge påvirker også situasjonen i distriktet vårt, sier Stig Ledaal, leder for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Rogaland.

Stig Ledaal

– Dette er en utfordring vi vil leve med i mange år, sier Stig Ledaal i PST om norske fremmedkrigere som knytter seg til opprørsgrupper.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

Flere kommuner i Rogaland har utarbeidet lokale handlingsplaner og veiledere for å stå bedre rustet overfor denne problemstillingen, og Ledaal sier at det er en stor utfordring å ha fullstendig oversikt over miljøer og personer som kan tenke seg å bli fremmedkrigere.

Vil forebygge

– PST har i sin trusselvurdering sagt at det har vært en negativ utvikling. Flere og flere reiser, og derfor vil vi drive forebyggende virksomhet på et mye tidligere tidspunkt. Det er uhyre vanskelig å gjøre noe med dem som har reist, eller befinner seg der nede, sier han.

PST mener nå at flere enn tidligere antatt har reist fra Norge for å knytte seg til opprørsgrupper som IS i Syria, og frykter flere har kapasitet til angrep av samme dimensjoner som i Paris.

Utfordrende arbeid

Dersom fremmedkrigere vender tilbake til Norge, er et av PSTs tiltak å varsle kommunene.

– Bakgrunnen de kommer fra vil være så forskjellig at det vil kreve individuell oppfølging uansett. Er han en enslig ung mann, eller en familiemann? sier Ledaal.

Men arbeidet er vanskelig, forteller Ledaal. Kompetansen i kommunene knyttet til forebygging av kriminell virksomhet, betrakter han som stor. Det gjelder å benytte denne kunnskapen også i kontakt med fremmedkrigere.

Det han kaller fenomenkunnskap om radikalisering, kan kommunene likevel bli bedre på.

– Det handler om å forstå ideologiene som påvirker de som reiser, og å forstå motivasjonen deres. Vi ønsker å påvirke dem i en annen retning, slik at de vil avstå fra å begå kriminelle handlinger, sier Ledaal.