– Risikoen for psykose kan øke for hver gang du røyker

Overlege vil ha unge cannabisbrukere til å slutte så tidlig som mulig. Hun er bekymret for manges ufarliggjøring, samtidig som virkestoffet blir sterkere.

Melissa Weibell

Overlege Melissa Weibell behandler mange unge som kommer inn til psykiatrisk avdeling etter rusmisbruk.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

– Jo tidligere du begynner med cannabis før du er 18, og jo flere ganger du bruker det før hjernen er ferdig utviklet, desto større er risikoen for å utvikle psykose og psykoselidelser, sier Melissa Weibell.

Hun er overlege på klinikk for psykisk helsevern på Stavanger universitetssjukehus (SUS). Hos henne behandles mange pasienter som har fått psykiske problemer av rusbruk.

Tror legaliseringsdebatt påvirker

Den typiske cannabispasienten i Norge er i midten av 20-årene, men hver sjuende er fortsatt bare i tenårene, ifølge rapporten fra Folkehelseinstituttet i fjor høst som viste at antall ruspasienter med cannabis som hovedproblem har økt 44 prosent i Norge siden 2010.

Flere ungdomspolitikerne snakker om å legalisere cannabis. Ungdommer NRK møter, mener dette kan skape et inntrykk av at stoffet ikke er så farlig.

Ungdommar på narkotikaarangement på Varhaug

Nylig var 800 ungdommer samlet på Varhaug for å bli advart om konsekvensene ved å bruke ulike typer narkotika. Varhaug er bygda hvor en ruspåvirket 17-åring i fjor sommer drepte 13 år gamle Sunniva Ødegård.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

– Jeg kjenner veldig mange som tar veldig lett på det, sier 18 år gamle Vilde Mæland.

For en stund tilbake var videregåendeeleven på stormøtet om rus på Varhaug på Jæren. Det samme var 800 andre.

Mange av vennene hennes har liberale holdninger til cannabis, sier hun.

– De sier ting som «jeg har veldig lyst til å prøve» og «det er ikke noe farlig».

På møtet traff NRK mange ungdommer som hadde fått tilbud om å prøve eller kjøpe ulike typer narkotika.

– Da vi var ute og rulla med russen, fikk jeg og ei venninne mulighet til å få to piller hver. Fordi de hadde pillene i lomma. Ja, vi holdt dem egentlig i hendene, forteller Maria Lura Skrudland.

Vilde Mæland (t.v.), Marta Melstveit Espeland og Maria Lura Skrudland

Vilde Mæland (t.v.), Marta Melstveit Espeland og Maria Lura Skrudland sier de kjenner mange unge som ser lett på det å prøve narkotika. Alle tre har fått tilbud om å prøve, men har sagt nei.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

Klassevenninna Marta Melstveit Espeland har opplevd noe lignende.

– Det var noen som lurte på om jeg ville være med og røyke hasj. Jeg gjorde ikke det, sier hun.

På møtet fikk de tre 18-åringene med seg advarsler fra både ungdomsarbeidere i kommunen, politifolk og pårørende til rusbrukere.

– Det er mange av mine venner rundt meg som trenger å høre dette, og ikke bare le det bort, mener Maria Lura Skrudland.

– Skadene kan være varige

– En del tenker kanskje at «jeg har prøvd, og jeg har røyka noen helger og merker ingen forskjell». Men det er ikke helt sånn, sier Melissa Weibell på Stavanger universitetssjukehus som har forsket på rusbruken.

Hun er særlig bekymret for dem som bruker cannabis i ung alder.

– Hjernen er i utvikling til ut i 20-årene. Du får ikke en hjerneskade av å røyke cannabis én gang, men veldig mange små endringer på sikt, vil ha en større påvirkning over tid. Dette er det viktig at folk vet, sier hun.

Ifølge Weibell viser noen studier at de som bruker cannabis får lavere IQ og dårligere kognitive ferdigheter.

– Disse negative påvirkningene reverseres ikke nødvendigvis ved opphør av misbruket, sier hun.

Forskningen hennes gir likevel grunn til forsiktig optimisme – tross alt.

– Hvis vi får de unge ut av misbruket tidlig, så er prognosene veldig mye bedre enn for de andre. Vår forskning viser at tidlig inngripen kan være nøkkelen.

Sterkere virkestoff

I likhet med flere andre rusforskere er overlegen i Stavanger bekymret for stadig sterkere konsentrasjon av virkestoffet THC i cannabisprodukter.

Dette kommer dels av kjemisk tilvirkning, men også gjennom mer bevisst dyrking av cannabisplanter.

– Før var det vanlig med THC-konsentrasjoner på noen få prosent. Nå ser vi konsentrasjoner på 10–30 prosent i Norge og opp mot 50 i England, gjerne betegnet som skunk. Det er sannsynlig at slike konsentrasjoner øker risikoen for å utvikle psykose betraktelig, sier Weibell.

Hasj

Cannabis utvinnes egentlig av en plante, men kan også framstilles syntetisk. En liten endring i kjemien kan gjøre et stoff «lovlig», og det kan dermed kjøpes og selges på nett. Da markedsføres gjerne stoffene som spice, urteolje, røkelse eller andre betegnelser som foreldre ikke reagerer på.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

For hver gang en får en psykose, kan det ta litt lengre tid å komme ut av den, ifølge overlegen.

– Studier viser at 25–35 prosent av dem som har hatt en rusutløst psykose vil få en alvorlig sinnslidelse i schizofrenispekteret ved et seinere tidspunkt. Den kan være livslang. Men risikoen er individuell, og en vet ikke om dette er en utvikling av den rusutløste psykosen, eller om personen kan ha hatt en alvorlig sinnslidelse fra begynnelsen. Det meste tyder på at det er gjentatt rusbruk som forårsaker dette, sier hun.

Weibell peker også på at arv eller annen psykisk lidelse er faktorer som kan gi økt sårbarhet for psykose.

Problematisk å avdekke

Cannabispasienter i Norge har klart flere psykiske plager enn befolkningen for øvrig, ifølge rapporten fra Folkehelseinstituttet.

Nesten halvparten av pasientene fikk én eller flere psykiske diagnoser i løpet av oppfølgingstiden på drøye fire år.

Det er cannabis- og amfetaminmisbruk som i størst grad utløser psykoser hos pasienter, ifølge Melissa Weibell.

Samtidig er det mye blandingsmisbruk involvert, og dessuten stadig flere innslag av uidentifiserte stoffer i blod- eller urinprøvene.

– Vi får inn mange pasienter der vi ikke klarer å finne ut hva de har putta i seg. Våre prøver er skreddersydde for spesielle stoffer med egne kjemiske sammensetninger, og selv små forandringer i den kjemiske sammensetningen kan resultere i negative prøver.

Noe av det Weibell er mest bekymra for, er hvordan tilvirkere av kjemiske stoffer, som syntetisk cannabis, tilpasser seg for å omgå norsk lovgivning.

– Hvis et stoff står på den norske narkotikalisten, kan dette stoffet ved å for eksempel legge på en ekstra kjemisk binding som ikke påvirker rusen. Dermed kan det være «lovlig» og kan kjøpes og selges fritt på nettet, sier hun.

Overlegen sier stoffene da gjerne markedsføres som spice, urteolje, røkelse, eller andre betegnelser som foreldre ikke reagerer på. Hun frykter dette også kan gjøre at unge tenker at det ikke er farlig.

– Ungdommer tar det med på fest, men aner ikke hvor farlig det kan være. Dette kan være veldig potent dop, ofte laget for å ha så høy virkning som mulig.

Omgår lovgivningen

Det dukker stadig opp nye varianter av syntetiske cannabinoider, bekrefter Statens legemiddelverk.

– Det finnes hundrevis, for ikke å si tusenvis. Men selv om produsentene stadig gjør tilpasninger, betyr ikke dette at stoffene nødvendigvis er lovlige å importere. Vi har nå anledning til å føre opp grupper av stoffer på narkotikalista, sier medisinsk fagdirektør, Steinar Madsen.

Steinar Madsen, Medisinsk fagdirektør Statens Legemiddelverk

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.

Foto: Kamilla Marie Johsen / NRK

Selv om antall cannabispasienter øker kraftig, har de alvorligste konsekvensene ennå ikke vist seg i de laveste aldersgruppene på Stavanger universitetssjukehus (SUS), ifølge Lars Conrad Moe.

Han er klinikksjef for Psykisk helsevern, barn, unge og rusavhengige på SUS, og har hatt ansvar for Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i mange år.

– Rusutløste psykoser blant unge under 18 år er ikke noe vi ser mye av, sier Moe.

– Vi ser faktisk en nedadgående trend i psykoser totalt i denne aldersgruppen. Men siden talla er små, er det vanskelig å si noe kategorisk om utviklinga.

Rusutløste psykoser blant unge er først og fremst et resultat av hyppighet av rusatferden, samt hvor sterke stoffer ungdommen bruker, mener han.