20 år siden Tina-drapet – her er de 13 «kalde» Kripos-sakene

I dag er det 20 år siden Tina Jørgensen forsvant på vei hjem fra byen i Stavanger. Tina-drapet en av 13 saker som cold case-gruppa hos Kripos har jobbet aktivt med siden enheten ble etablert høsten 2015.

Tina Jørgensen

Tina Jørgensen, til venstre, sammen med venninnen Katrine Sønneland. Bildet er tatt et par år før drapet.

Foto: Privat

– Som ventet sitter løsningen langt inne i slike saker. Det var vi forberedt på da gruppa ble opprettet. Dette er saker som ble høyt prioritert og grundig etterforsket allerede den gangen de skjedde, sier Espen Erdal, sjef i Seksjon for kalde saker i Kripos, også kjent som cold case-enheten.

Men en ting står helt klart for Erdal.

– Vi skal gjøre alt vi kan for å løse de alvorligste sakene. Erfaringer har vist at flere av dem kan løses selv om det har gått lang tid, sier han.

Nederst i denne artikkelen gir Espen Erdal en oversikt over hvilke 13 saker cold case har bistått aktivt i siden enheten ble opprettet i 2015.

Tina-saken: Har fått ny informasjon

– I den nye etterforskningen av Tina Jørgensen-drapet har vi gjennomført rundt 100 avhør. Et flertall av disse har ikke snakket med politiet tidligere. Vi har fått nøstet videre i flere tråder fra den opprinnelige etterforskningen, sier politiinspektør Unni Byberg Malmin, påtaleansvarlig for Tina-saken i Sør-Vest politidistrikt.

Tina Jørgensen

Tina sammen med moren Torunn og tantebarna sine.

Foto: Privat

Ifølge Byberg Malmin har politiet i forbindelse med etterforskningen også vært i kontakt med og avhørt personer som tidligere ikke har ønsket å ha kontakt med politiet.

Enkelte av disse har brutt med sine tidligere miljø.

Politiadvokaten ønsker ikke å gå inn på hvilke opplysninger som har kommet fram.

Fikk drapsmannen hjelp?

Til tross for iherdig politiarbeid de siste to årene har ikke Tina-gruppa kommet noe nærmere en oppklaring av drapsgåten.

– Status er fortsatt at vi ikke har noen mistenkte for drapet, sier Byberg Malmin.

Kummen hvor Tina Jørgensen ble funnet

Kummen ved Bore kirke på Jæren hvor liket av Tina ble funnet 26. oktober 2000 da politiet lette etter et ransvåpen i en annen sak.

Foto: Erlend Frafjord

Etter det NRK kjenner til skal Tina-gruppa blant annet ha blitt tipset om navngitte personer som, ifølge informanter, skal ha vært med på å transportere Tina bort etter drapet – på oppdrag fra gjerningspersonen.

– Alle tipsene er vurdert og sjekket opp mot øvrig informasjon som ligger i saken, men ingen av disse tipsene har gitt oss nye svar, sier politiinspektøren.

– Noen vet noe

– Kan vi fortsatt få klarhet i hva som skjedde under bybrua i Stavanger for 20 år siden?

– Noen der ute vet noe. Politiet har ikke gitt opp, og vi ønsker flere opplysninger. Så seint som i august fikk vi inn tips, sier Unni Byberg Malmin.

En del av Tina-gruppa er nå tilbakeført til sine faste oppgaver siden politiet har gjennomført mange av de oppgavene Kripos anbefalte dem å gjøre.

– Dette betyr ikke at etterforskningen er avsluttet. Vi jobber fortsatt med saken, og håndterer og vurderer tips fortløpende, sier hun.

Det antatte åstedet ved bybrua i Stavanger

Det sannsynlige åstedet i Tina-saken, under bybrua i Stavanger.

Foto: Erlend Frafjord

Tina-drapet er en av 13 saker som Seksjon for kalde saker i Kripos har jobbet med siden gruppa ble opprettet for fem år siden.

– Generelt kan vi si at det i flere av cold case-sakene ikke mangler interessante kandidater. Men når det har gått lang tid er det krevende både å få sjekket folk helt ut av, eller helt inn i sakene, sier Espen Erdal i Kripos.

– Bedre analyser

Ifølge Erdal har det en verdi i seg selv at slike saker gjennomgås med nye øyne.

– Det har også stor betydning for de pårørende at politiet prøver på nytt, og at saken som gjelder deres kjære ikke blir glemt.

Politiet kan i dag få resultater fra tekniske spor som man tidligere ikke kunne analysere med datidens teknologi.

– Dessuten kan en gjennomgang av oss i Kripos gi politidistriktet en ny anledning og ny giv til å ta opp en sak, enten på egen hånd, eller sammen med oss, sier Erdal.

Espen Erdal

Espen Erdal leder Seksjon for kalde saker i Kripos. Den tverrfaglige gruppa består av 12 personer; erfarne etterforskere, krimteknikere, jurister, psykologspesialister og analytikere.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen

Kripos-sjefen ser også en annen stor gevinst ved slike gjenopptakelser: At flere etterforskere og jurister i de ulike politidistriktene får oppdatert og detaljert kjennskap til alvorlige, uoppklarte saker.

– Dette kan gjøre dem bedre i stand til å løse sakene hvis det kommer ny informasjon, eller skjer utvikling, mener han.

Han trekker fram drapene på Tina Jørgensen og Birgitte Tengs som eksempler.

– Jeg mener at Sør-Vest politidistrikt har langt bedre forutsetninger for å jobbe med disse sakene i dag enn for fem år siden.

Teknisk materiale ble kastet

I Tina-saken har Kripos og Sør-Vest politidistrikt ikke fått mye glede av ny teknologi siden politidistriktet tidligere har kastet mesteparten av det biologiske materialet i saken.

Blant annet på bakgrunn av dette kom Espen Erdal i 2018 med kritikk mot deler av den tidligere etterforskningen av saken.

– Tina-drapet er en sak som har gjort sterkt inntrykk på meg. Jeg håper inderlig at den kan bli oppklart, sier Erdal.

Her er sakene hvor cold case-gruppa har vært aktivt involvert. Noen av sakene er avsluttet som følge av funn eller domfellelser.
I tillegg har de vært rådgivere i en del andre alvorlige saker:

For ordens skyld: Journalisten av denne artikkelen ga ut bok om Tina-drapet før han ble ansatt i NRK. I boka kritiseres politiet for en rekke mangler ved den opprinnelige etterforskningen.