20 år siden Tina-drapet – her er de 13 «kalde» Kripos-sakene

– Som ventet sitter løsningen langt inne i slike saker. Det var vi forberedt på da gruppa ble opprettet. Dette er saker som ble høyt prioritert og grundig etterforsket allerede den gangen de skjedde, sier Espen Erdal, sjef i Seksjon for kalde saker i Kripos, også kjent som cold case-enheten.

Men en ting står helt klart for Erdal.

– Vi skal gjøre alt vi kan for å løse de alvorligste sakene. Erfaringer har vist at flere av dem kan løses selv om det har gått lang tid, sier han.

Nederst i denne artikkelen gir Espen Erdal en oversikt over hvilke 13 saker cold case har bistått aktivt i siden enheten ble opprettet i 2015.

Tina-saken: Har fått ny informasjon

– I den nye etterforskningen av Tina Jørgensen-drapet har vi gjennomført rundt 100 avhør. Et flertall av disse har ikke snakket med politiet tidligere. Vi har fått nøstet videre i flere tråder fra den opprinnelige etterforskningen, sier politiinspektør Unni Byberg Malmin, påtaleansvarlig for Tina-saken i Sør-Vest politidistrikt.

Ifølge Byberg Malmin har politiet i forbindelse med etterforskningen også vært i kontakt med og avhørt personer som tidligere ikke har ønsket å ha kontakt med politiet.

Enkelte av disse har brutt med sine tidligere miljø.

Politiadvokaten ønsker ikke å gå inn på hvilke opplysninger som har kommet fram.

Fikk drapsmannen hjelp?

Til tross for iherdig politiarbeid de siste to årene har ikke Tina-gruppa kommet noe nærmere en oppklaring av drapsgåten.

– Status er fortsatt at vi ikke har noen mistenkte for drapet, sier Byberg Malmin.

Etter det NRK kjenner til skal Tina-gruppa blant annet ha blitt tipset om navngitte personer som, ifølge informanter, skal ha vært med på å transportere Tina bort etter drapet – på oppdrag fra gjerningspersonen.

– Alle tipsene er vurdert og sjekket opp mot øvrig informasjon som ligger i saken, men ingen av disse tipsene har gitt oss nye svar, sier politiinspektøren.

– Noen vet noe

– Kan vi fortsatt få klarhet i hva som skjedde under bybrua i Stavanger for 20 år siden?

– Noen der ute vet noe. Politiet har ikke gitt opp, og vi ønsker flere opplysninger. Så seint som i august fikk vi inn tips, sier Unni Byberg Malmin.

En del av Tina-gruppa er nå tilbakeført til sine faste oppgaver siden politiet har gjennomført mange av de oppgavene Kripos anbefalte dem å gjøre.

– Dette betyr ikke at etterforskningen er avsluttet. Vi jobber fortsatt med saken, og håndterer og vurderer tips fortløpende, sier hun.

Tina-drapet er en av 13 saker som Seksjon for kalde saker i Kripos har jobbet med siden gruppa ble opprettet for fem år siden.

– Generelt kan vi si at det i flere av cold case-sakene ikke mangler interessante kandidater. Men når det har gått lang tid er det krevende både å få sjekket folk helt ut av, eller helt inn i sakene, sier Espen Erdal i Kripos.

– Bedre analyser

Ifølge Erdal har det en verdi i seg selv at slike saker gjennomgås med nye øyne.

– Det har også stor betydning for de pårørende at politiet prøver på nytt, og at saken som gjelder deres kjære ikke blir glemt.

Politiet kan i dag få resultater fra tekniske spor som man tidligere ikke kunne analysere med datidens teknologi.

– Dessuten kan en gjennomgang av oss i Kripos gi politidistriktet en ny anledning og ny giv til å ta opp en sak, enten på egen hånd, eller sammen med oss, sier Erdal.

Kripos-sjefen ser også en annen stor gevinst ved slike gjenopptakelser: At flere etterforskere og jurister i de ulike politidistriktene får oppdatert og detaljert kjennskap til alvorlige, uoppklarte saker.

– Dette kan gjøre dem bedre i stand til å løse sakene hvis det kommer ny informasjon, eller skjer utvikling, mener han.

Han trekker fram drapene på Tina Jørgensen og Birgitte Tengs som eksempler.

– Jeg mener at Sør-Vest politidistrikt har langt bedre forutsetninger for å jobbe med disse sakene i dag enn for fem år siden.

Teknisk materiale ble kastet

I Tina-saken har Kripos og Sør-Vest politidistrikt ikke fått mye glede av ny teknologi siden politidistriktet tidligere har kastet mesteparten av det biologiske materialet i saken.

Blant annet på bakgrunn av dette kom Espen Erdal i 2018 med kritikk mot deler av den tidligere etterforskningen av saken.

– Tina-drapet er en sak som har gjort sterkt inntrykk på meg. Jeg håper inderlig at den kan bli oppklart, sier Erdal.

Her er sakene hvor cold case-gruppa har vært aktivt involvert. Noen av sakene er avsluttet som følge av funn eller domfellelser.
I tillegg har de vært rådgivere i en del andre alvorlige saker:

For ordens skyld: Journalisten av denne artikkelen ga ut bok om Tina-drapet før han ble ansatt i NRK. I boka kritiseres politiet for en rekke mangler ved den opprinnelige etterforskningen.