Bjørn (10) og foreldrene ble brutalt overfalt: – Ikke skyt pappaen min!

Det brutale ranet ved Jordet postkontor i Trysil i 1979 førte til en stor og omfattende politietterforskning.

For første gang vil Bjørn Sjøli intervjues om det han opplevde i barndomshjemmet, der mor hans drev postkontoret i bygda.

– Hvis du googler «Jordet-ranet» i dag finner du ingenting. Du må lete deg fram i avisenes arkiver for å finne noe. Jeg vil at det ikke skal bli glemt, sier 53-åringen.

– Første Cold Case-sak

Til tross for at ranet i Trysil førte til en stor og omfattende politietterforskning der Kripos og lokalt politi var involvert, førte det ikke til noen løsning. Ikke før politiet tok opp igjen etterforskningen etter fem år.

Tidligere politiadjutant ved Sør Østerdal politikammer Per Martin Marum sier dette var den første «Cold-Case-saken» i Norge.

Kvelden 26. juli 1979

10 år gamle Bjørn Sjøli hadde spist kveldsmat og gått på rommet sitt i andre etasje for å legge seg.

Faren John la seg i naborommet, mens mor Ida var nede på kjøkkenet.

Rundt klokka 22.00 ringte det på døra.

Mor Ida åpnet og to menn med avsagd haglgevær og nylonstrømper over hodet presset seg inn i huset.

Ranerne truet Ida til å låse opp pengeskapet og tok de rundt 20.000 kronene som lå der.

Truet med å skyte

Deretter kommanderte de henne opp i andre etasje.
Der ble både hun, mannen John og sønnen Bjørn på 10 år bundet fast til hver sin stol.

Den ene raneren satte hagleløpet i tinningen på faren og spurte om det var noe han ville si til familien før han skulle skytes.

Bjørn på ti år ba om at de ikke måtte skyte faren hans.

Da satte raneren hagla under øynene på tiåringen.

– Han sa jeg skulle holde kjeft ellers skjøt han meg først, sier Bjørn.

Deretter begynte raneren å slå Bjørns far i hodet med geværet. Etter flere slag klarte faren å sparke fra så stolen veltet og han ble liggende på golvet.

Deretter slo ranerne først Ida i hodet med våpenet og til slutt Bjørn så begge falt på golvet.

Da løp ranerne nedover trappene. På vei ut kuttet de telefonledningen.

Varslet naboer

Både Bjørn og foreldrene var ved bevissthet og kom seg ganske raskt løs. De fikk varslet naboer, som ringte politiet.

Kripos og lokalt politi satte inn store ressurser på å få tatt ranerne, men de var som sunket i jorda.

Det skulle ta over fem år før det væpna postranet i Jordet i Trysil ble oppklart.

Det fellende sporet ble en trebit som hadde falt av skjeftet på hagla da ranerne hadde slått John i hodet med hagla.

Trebiten viste seg å stamme fra et sjeldent spansk haglemerke som het UMBE, kaliber 12.

Det var solgt bare noen få slike hagler i Norge. Den ene i Nordre Osen i Åmot i gamle Hedmark.

I 1984 sendte NRK Hedmark radiodokumentaren «Hvem kjøpte hagle i Nordre Osen».

Programmet var lagd av journalist Øyvind Bæk, som fikk tillatelse til å lese alt materialet i politietterforskningen.

Politiadjutant ved Sør-Østerdal politidistrikt Per Martin Marum hørte programmet og spisset ører.

– Øyvind Bæks radioprogram var helt avgjørende. Vi hadde neppe gått løs på den saken om det ikke var for det programmet.

Ny etterforskning

Snart fant politiet ut hvem som hadde solgt hagleværet, som trebiten stammet fra.

I mai samme år tilsto tre unge menn fra distriktet å ha stått bak ranet.

Det viste seg at tredjemann hadde sittet i bilen og halvsovet under ranet.

Den 21. januar i 1985 ble de tre tiltalt for postranet fem år tidligere.

Ungdommene hadde vært avhørt som vitner tidlig i etterforskninga, men blitt sjekket ut fordi man ikke fant noe bevis.

Rettssaken

I rettssaken kom det fram at de tiltalte hadde fartet rundt med bil den sommeren, gått tom for penger til rusmidler og bestemt seg for å rane postkontoret.

Etterpå hadde de dratt til Oslo og festet bort pengene.

I rettssaken kom fram at den fornærmede familien i Jordet hadde slitt etter ranet.

Aktor Per Marum la ned påstand om ubetinget fengsel i to år for den ene tiltalte og et og et halvt år for de to andre.

Dommen i Sør-Østerdal herredsrett lød på fengsel i henholdsvis et år og seks måneder, et år to to måneder og et år for tredjemann. Hans dom ble etter anke gjort betinget. De ble også dømt til å betale tilbake pengene de stjal fra Postverket.

Retten tok i formildende retning hensyn til at de tiltalte hadde vært mellom 18 og 21 år da de gjorde ranet. Siden det også hadde gått over fem år siden ranet fikk de straffereduksjon. Ifølge forsvarerne viste de sterk anger. Med unntak av en promilledom hadde alle holdt seg unna kriminalitet etterpå.

Aktor Per Marum sier det var viktig at de skyldige måtte stå til ansvar for hva de hadde gjort.

– Jeg husker en av de dømte kom bort til meg under rettssaken og sa at det var første gang på flere år han hadde sovet godt.

Den tidligere politimesteren i Sør-Trøndelag politidistrikt glemmer aldri postranet i Jordet.

– Det var spesielt fordi det var et væpna ran på et lite sted mot en liten familie med brutal vold der et barn var involvert.

Vil ikke rippe opp

NRK har snakket med to av dem som ble dømt for ranet ved Jordet postkontor i 79, men ingen ønsker å medvirke i denne saken.

I en SMS skriver den ene:

– Jeg har sonet ferdig og ønsker ikke å rippe opp i det etter så mange år. Dette er glemt fra min side og er pr. dato historie.

Den andre er mot at NRK tar opp igjen denne saken nå. Det er glemt og bør forbli glemt sier han.

Den tredje som ble dømt for ranet døde i fjor.

Vil at ranet ikke skal bli glemt

Bjørn Sjøli sier han har klart seg bra etter den dramatiske opplevelsen som tiåring, men vil ikke at det skal bli glemt for ettertida.

– Det er en del av historia både for oss involverte men også for Jordet og Trysil, sier Bjørn Sjøli.