Kritiserer politiet i ny bok om drapet på Tina Jørgensen

– På enkelte områder retter jeg kritikk mot politiets arbeid. De kom for eksempel for sent i gang i fasen Tina Jørgensen var savnet, sier Erlend Frafjord.

Gravejournalisten har det siste året for alvor fordypet seg i et av Norges mest kjente drapsmysterium og funnet mye informasjon som offentligheten aldri har fått vite om – til tross for at Tina Jørgensen-saken har vært aktuell i flere omganger de siste 17 årene.

Lørdag kommer boka han har skrevet om drapsgåten. Politiets etterforskning får mye plass i boka. Drapssaken blir nå vurdert av Kripos sin Cold Case-enhet. Frafjord er klar på at han mener de må anbefale gjenopptakelse. Dette er funnene han presenterer i boka for å underbygge dette.

Toppliste over mistenkte

Frafjord presenterer politiets toppliste over kandidater som kan ha stått bak drapet. Listen er fra 2013, da saken var gjenåpnet for en kort periode. Ingen av de åtte personene på listen har blitt sjekket ut av saken.

Kvelden Tina Jørgensen forsvant sirkulerte det flere personer rundt torget som har alvorlige sedelighetsforbrytelser på rullebladet. De er observert av politiet og flere vitner i det tidsrommet Tina Jørgensen ble sett her.

• En av de mistenkte er en mann som er dømt for fire voldtekter. Han skal ha lokket unge kvinner inn i bilen sin og forgrepet seg på dem. Han ble observert like i nærheten av der Tina Jørgensen ble observert i samme tidsrom. Han hevder han ikke var i Stavanger, men flere personer som kjente mannen har sagt til politiet han var der.
• En annen kandidat er en sjåfør som politiet skal ha tatt i mange løgner den kvelden. Han skal ha skrudd av gps-en sin nær åstedet i samme tidsrom som Tina Jørgensen skal ha blitt drept. Han hevdet overfor politiet at han ikke kjørte den kvelden og var i 40 års dag, og fikk kona til å si det samme. Dette viste seg å ikke stemme, og kona har senere sagt til politiet at hun ble presset til å lyve.

– De er blant kandidatene som jeg mener det burde ha blitt gjort mer etterforskning mot i saken. Politiet har ikke hatt bilene til alle de på topplisten til teknisk analyse, sier Frafjord.

Ukjent drapsvåpen

En annen avsløring i boka er at Tina Jørgensen ikke ble drept med en stein. Det har vært hovedteorien i pressen tidligere. Hun skal sannsynligvis ha blitt drept med et avkapp av et gjerde som lå tilgjengelig under byggearbeidet på Grasholmen under bybroen. Det kommer frem av obduksjonsbilder og obduksjonsrapporter Frafjord har fått tilgang til. Han har også hatt samtaler med politiets krimtekniske ansvarlige fra 2000. Tina Jørgensen skal ha blitt slått med dette gjentatte ganger, også etter hun var død.

– Det fantes slike gjerdestolper på stedet hun ble drept.

Nytt sted aktuelt

Frafjord avslører også hittil ukjent informasjon om hva som ble funnet sammen med liket av Tina Jørgensen i kummen ved Bore kirke, flere mil unna drapsstedet på Grasholmen.

I kummen skal politiet også ha funnet to steiner av forskjellige typer sammen med Tina Jørgensens klær og inni sekken hun lå på. Geologer har slått fast at kombinasjonen av disse steinene sannsynligvis bare finnes et sted langs den flere mil lange kyststripa på Jæren. I alle fall et sted som er lett tilgjengelig med bil. Det stedet er avsidesliggende Reve havn, 5–6 minutter unna Bore kirke i bil. Forfatteren tror drapsmannen egentlig hadde tenkt å senke liket av Tina Jørgensen i havet og skulle bruke steinene som søkkesteiner.

– Jeg synes at dette er en veldig spennende og sannsynlig teori. Hvis du skal oppklare Tina-saken 17 år senere så er du nødt til å forfølge enkelte spor helt til bunns, og jeg mener at dette er et av de sporene som en bør gå videre med i denne saken. Kartlegge alle som har kjennskap til dette området. Dette sporet har vært helt ukjent for publikum fram til nå.

Kastet sentrale bevis

Frafjord kritiserer også politiet i boka.

Sentrale bevis, for eksempel materiale som ble tatt fra kroppen til Tina Jørgensen, er kastet. Dermed får ikke Kripos mulighet til å sjekke dette med nye metoder.

– Dette tar politiet sterk selvkritikk på i boka, sier Frafjord.

Politiet offentliggjorde heller ikke fantomtegningen av mannen Tina Jørgensen snakket med utenfor Burger King i Stavanger sentrum natta hun forsvant. Det er her de siste sikre observasjonene av henne ble gjort. Tegningen ble ikke offentliggjort før i 2013. Mannens identitet har aldri blitt kjent.

– Det er så mange åpne spørsmål rundt dette drapet, og så mange muligheter å gå dypere inn i enkeltspor. Jeg vil synes det er merkelig hvis Kripos ikke anbefaler at denne saken skal tas opp til full ny etterforskning neste år, sier forfatteren.

Kommenterer ikke nye opplysninger

– Jeg ønsker ikke å gå inn på noen av de teoriene politiet har jobbet med i forhold til denne saken. Den informasjonen som ligger i politidokumentene, den ønsker vi å holde for oss selv, sier overbetjent og etterforskningsleder da Tina Jørgensen-saken ble gjenåpnet forrige gang, Bjørn Kåre Dahl. Han ønsker heller ikke ønsker å si noe om Reve havn er et aktuelt sted.

Dahl bekrefter imidlertid at det finnes kandidater som politiet ikke har klart å sjekke ut av saken.

– I Tina-saken var det veldig mange alibi-kandidater. Mange av de har vi ikke klart å sjekke 100 prosent ut. Det betyr ikke at de er gjerningspersonene. Hvor aktuelle de er synes jeg det er vanskelig å spekulere i.

Han ønsker ikke gå inn på de forskjellige punktene i kritikken, men Dahl erkjenner at politiet kunne gjort noen ting annerledes.

– Er det ting dere ser som du tenker dere kunne gjort bedre?
– I etterpåklokskapens lys vil det alltid være ting en tenker man kunne gjort i en annen rekkefølge eller gjort på en annen måte eller gjort annerledes, men nå man sitter med det kan det være vanskelig å se de samme tingene.

Ellers ønsker ikke Dahl å kommentere for mye rundt den tidligere etterforskningen av saken, eller om den bør gjenopptas. Han forklarer at de avventer rapporten fra Kripos sin Cold Case-enhet.

Kritisk til offentliggjøring

Dahl er imidlertid klar på at presentasjon av store deler av etterforskningsmateriale, og spesielt det som politiet har ønsket å holde hemmelig, kan skade etterforskningen.

– Det er fordi vi ønsker å ha eksklusiv informasjon som bare politiet og aktuell gjerningsperson kjenner og som gjør at vi kan sjekke ut, og tenke «ja dette er faktisk er personen som har gjort denne handlingen». Når den informasjonen er offentlig kjent så kan folk lese seg opp til dette og vi kunne risikere en falsk tilståelse som vi ikke kan kontrollere, og det ville vært veldig trist. Det er spesielt aktuelt i denne saken der vi hadde en falsk tilståelse i 2015, sier politioverbetjenten.

Forfatteren mener imidlertid at politiet har hatt denne informasjonen i 17 år og begrunner offentliggjøringen med at det kan føre til nye tips fra et nytt saken.

• Les også:
  • Tina Jørgensen sin tidlegare kjærast reagerer på etterforskinga
  • Ber folk ha realistiske forventninger