NRK Meny
Normal

Vil fylle Oslo med bier

Hvis alle verdens bier forsvinner, har menneskeheten fire år igjen å leve. Og når bier også kan bidra til inkludering er det vel ingen grunn til ikke å la dem fylle hovedstaden?

Ideen til det Oslobaserte arkitektkontoret Eriksen Skajaa om å plassere ut bikuber langs Akerselva slo an. Skissene der byggeplassen i Vaterlandsparken var byttet ut med blomster, bier og fiskere ga et ganske annet inntrykk av Oslo sentrum enn det gjør i dag.

Forslaget kom på andreplass i konkurransen Man Made Reformulate, som var en del av Oslo arkitekturtriennale i 2010.

Les også: Norske arkitekter på topp 20-liste

– Vi tenkte vi kunne sette ut bikuber langs hele elva, et område som tradisjonelt har vært et industriområde, men som nå er et område fylt med romantiske naturopplevelser. Vi ville kombinere dette med den store interessen for urban matproduksjon, sier en av arkitektene bak prosjektet, Joakim Skajaa.

Eriksen/Skajaa arkitekter

Vaterlandsparken på Grønland er et av stedene arkitektene Joakim Skajaa og Arild Eriksen ser for seg urbane bikuber.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Han drikker dagens første kaffe på en kafé på Vaterland, med utsikt til parken der han skulle ønske bier og blomster kunne leve i harmonisk samspill.

– Ideen vår har noe poetisk over seg. Biene lager noe godt, men de er ikke helt uproblematiske å forholde seg til, sier Skajaa med et smil.

Med Majobo på laget

Enn så lenge er prosjektet på idéstadiet, men de to arkitektene har opprettet kontakt med organisasjonen Majobo (Mat og jord der du bor), for å få ekspertkunnskap og innspill.

Bikube

- Biene lager noe godt, men de er ikke helt uproblematiske å forholde seg til, sier arkitekt Joakim Skajaa.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Majobo ble opprettet i januar 2012, og har som mål å få til mer økologisk dyrking i områder der folk bor.

Les også: Majobo – en grasrotbevegelse for det økologiske landbruket

– Jeg har fått særlig tro på prosjektet etter at vi opprettet kontakt med Majobo, sier den andre halvdelen av Eriksen Skajaa Arkitekter, Arild Eriksen, men om dette vil bli en realitet kommer an på Bymiljøeetaten.

– Biene er ikke farlige

For dem som blir stressa av å få insekter i nærheten av seg, kan det kanskje virke skremmende å plassere ut en hel haug med bier, midt i områder der folk ferdes.

Men birøkter og en av Majobos grunnleggere, Ragna Ribe Jørgensen, kan berolige oss. Utenfor huset sitt i Asker, i et lite skogholt, har hun startet sin helt egen honningproduksjon.

I hver av kubene hennes lever 50.000 bier og på hvert av brettene inne i kubene produserer hun opp mot to kilo honning.

Birøkt

Ragna Ribe Jørgensen ble birøkter ved en tilfeldighet. Nå er er hun bie-entusiast og håper å få flere med på laget.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

– Først blir man redd for biene, men så finner man ut at de ikke er farlige. Bier er noe helt annet enn veps, de skal ha nektar og pollen, ikke kjøtt slik som vepsen.

Jørgensen startet helt tilfeldig med birøkt for to år siden da en kamerat skulle flytte og ville kvitte seg med sine bier.

– Så da kjøpte jeg dem. Jeg skulle jo egentlig ikke starte med bier, men shit au. Jeg starta før jeg kunne noen ting. Det verste som kan skje er at biene dør. Det nest verste er at de svermer, så det er ikke noe problem.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Bie på blomst

Biene samler nektar på plantene i Ragnas hage. Deretter flyr de tilbake til bikubene sine.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Ragna er svært entusiastisk til Eriksen Skajaas prosjekt om å plassere bier langs Akerselva.

– Det er kjempespennende og jeg håper virkelig de får det til. Vi bør få flere bikuber overalt i Oslo. Dessuten, hvis biene forsvinner fra jordens overflate har vi mennesker bare fire år igjen å leve, og viser til en artikkel skrevet av Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).

Les også: En industri i motgang

Det var Albert Einstein som først skal ha kommet med uttalelsen. Uten bier blir det nemlig ingen pollinering. Uten pollinering eller bestøving blir det ingen planter, og dermed ingen dyr og heller ingen mennesker.

– Derfor er jo slike prosjekter kjempeviktige, sier Jørgensen.

Norges yngste birøkter?

Norges yngste birøkter

August Bergum Hemsen (6) er etter alt å dømme Norges yngste birøkter.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Sammen med August Bergum Hemsen på seks år røkter Ragna bier. August er nabo og slektning, og på et plystresignal kommer han løpende for å bli med på røktinga.

– Jeg tror det å drive med birøkt opparbeider evnen til omsorg, som vi mennesker har godt av, sier Ragna.

Og det er ingen tvil om at August har opparbeidet seg omsorg for biene. Med den hvite bidrakta på seg puffer han forsiktig røyk inn i bikubene med vante bevegelser, og oppfordrer Ragna til å være forsiktig.

– Vi må passe på så vi ikke dreper dem! sier han.

Forurenset honning

Det kan virke langt fra Ragnas idylliske bi-hage til Vaterlandsparken i Oslo sentrum. Og det å være birøkter midt i sentrum byr på flere utfordringer.

Les også: En bisverm på en tur rundt i byen

Lufta er en annen midt i asfaltjungelen, med svevestøv og eksos, enn ved skogkanten i Asker. Men Jørgensen er ikke bare negativ.

– Honningen risikerer å bli forurenset av å stå midt i sentrum, men det er ikke sikkert det er sånn. Vi har jo ikke testet det. Hvis det er sånn at vi ikke kan spise ting vi produserer midt der vi bor, da må vi mennesker virkelig legge om stilen, for det er jo der vi lever. Er det tungmetaller i honningen, må vi ta en vurdering, men nå spiser vi mennesker så mye drit likevel, så det kan umulig ha så mye å si.

Hage på taket

På Oslos østkant trilles og bæres flere titalls paller opp på parkeringsplassen til et kjøpesenter og videre helt opp på toppen av taket. Taket på ALNA Senter skal nemlig prydes av en ett mål stor hage.

Majobo har ingen statistikk, men har registrert at stadig flere hageflekker dukker opp rundt om i Oslo, på steder man tradisjonelt ikke har tenkt at egner seg til hagedrift. I parker, på hustak, i tilhengere.

Les også: Tilhengerhage for hagetilhengere

– Jeg tror vi har truffet riktig tidspunkt og satt ord på en bevegelse som er i gang. Nå er det slutt på praten! sier Maiken McCormick som også er en av Majobos grunnleggere.

I tillegg er hun kreativ leder av Splint, som blant annet jobber med ungdom som av ulike årsaker står utenfor arbeid eller skole.

Hage på taket av ALNA Senter

Dropout-ungdom er med på å lage hagen på ALNA Senteret. Maiken McCormick sier at målet på sikt er å få ungdommene inn i praksisplasser i bedrifter.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Sammen med samarbeidspartner Sherry Hakimnejad, som er en av gründerne i Kompass som jobber med drop-out ungdom, står hun svett i panna med en trepalle mellom hendene.

Ungdommene som er tilknyttet Splint og Kompass er med på å lage hage på ALNA Senterets tak.

– La ungdom bidra

– Dette er ungdom som barnevernet og NAV har gitt opp. Det finnes for få steder der ungdom får utvikle seg selv og det vil vi gjøre noe med, sier Hakimnejad.

– En økologisk hage og alt som hører med er et genialt sted å starte. Det er dessuten bevist at å ta i jord setter i gang prosesser i kroppen som er positive for systemet vårt, sier McCormick.

Hun er stadig på jakt etter nye områder der hager kan blomstre og ungdom kan bidra. Det samme er Hakimnejad. Derfor håper også de at ideen til Eriksen Skajaa blir en realitet.

Hage på ALNA Senter

Sherry Hakimnejad er opptatt av å finne arenaer der ungdom kan utvikle seg selv. Her sitter hun sammen med Abis, en av ungdommene som deltar i prosjektet, på toppen av ALNA Senteret.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

– For meg handler det om å involvere folk, ikke hvilket sted som brukes! Det finnes virkelig store ressurser i utenforskapet, men da må myndigheter og bedrifter som tør komme ut og se. Vi må synliggjøre hvordan vi kan bidra, sier McCormick.

– Og det er viktig at disse arenaene ikke bare blir for folk på tiltak, det må være steder som alle ønsker å benytte seg av, legger Hakimnejad til.

– Vi lager noe sammen

En av ungdommene i prosjektet er Abis (22) fra Grünerløkka. Hun synes det har vært morsomt og lærerikt å være med på prosjektet.

Ikke bare er hun med og lager hage på Alna, hun har også dyrket fram planter på Tøyen og vært med å ta vare på en parsell i Telthusbakken på Grünerløkka.

– Vi bor i byen, hvorfor skal vi ikke lære oss å dyrke? Vi er med på å lage noe sammen og får nye opplevelser.

Hun har lyst til å bli med videre og spre ryktet om dette prosjektet. Hun tror Oslo trenger flere slike initiativer, og synes bikuber langs Akerselva høres spennende ut, selv om hun tviler på om akkurat birøkt er noe for henne.

– Jeg er litt redd for bier og veps, sier hun beskjedent.

– Må ta spesielle hensyn

I mai 2013 skal Eriksen Skajaa sammen med Majobo plassere ut en bikube nettopp på taket på ALNA Senter. På den måten får de testet ut ideen om bikuber langs Akerselva i småskala.

Seniorrådgiver i Bymiljøetaten, David Brasfield, sier at Bymiljøeetaten på generell basis er positive til prosjekter som fremmer biologisk mangfold i byen.

David Brasfield

Seniorrådgiver i Bymiljøeetaten, David Brasfield.

Foto: Oslo kommune

Bymiljøeetaten er svært begeistret for hageprosjektet på ALNA Senteret, og Brasfield sier at fordelen med bier der er at området ligger skjermet for forbipasserende.

– Et prosjekt med birøkting i en park med intensiv bruk vil derimot måtte gjennomføres med en høy grad av kunnskap, dessuten må man ta spesielle hensyn til personsikkerhet for de som bruker parken.

Men Brasfield vil ikke avskrive prosjektet ved Akerselva.

– Dersom noen søker om å realisere et slikt prosjektforslag, er det vår oppgave å behandle det, sier han.

Virkelig lokalprodusert honning

I det opprinnelige arkitektforslaget ønsket Eriksen Skajaa å inkludere narkomane i rehabilitering som birøktere eller honningselgere.

– Det er det som gjør dette til et spesielt spennende prosjekt, fordi vi ønsker å inkludere dem som faller utenfor, sier Eriksen.
De to arkitektene ser også for seg at rom-folk og dropout-ungdom kan inkluderes.

Lokalprodusert honning

Kunne det friste med lokalprodusert honning? Ragna og August har produsert denne i sin egen hage.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

– Det kan bli en måte for folk å få eierskap til byen sin. På denne måten vil også de som blir jaget fra sted til sted kunne oppleve å få sitt eget territorium, sier Eriksen.

Enn så lenge er de inkluderende bikubene langs Akerselva en idé som ikke er ferdigutviklet. Men viljen og interessen er stor. Og området rundt elva er under utvikling.

– Nå lages det jo en ny mathall på Vulkan, prosjektet kunne jo startet der. Da kunne de solgt virkelig lokalprodusert mat som var pollinert av lokale bier, sier Joakim Skajaa entusiastisk.

Birøkting ved Vaterland

Dette kan bli realiten i Vaterlandsparken på Grønland om Eriksen Skajaa Arkitekter får det som de vil.

Foto: Eriksen Skajaa arkitekter AS