Flere av de streikende lokførerne jobber for CargoNet, og dermed påvirker togstreiken nå næringslivet direkte.
Ifølge CargoNet innstilles i gjennomsnitt 10 godstog hver dag under streiken.
Transportselskapet anslår at innstillingene har ført til 2000 flere trailerturer på norske veier etter at streiken startet den 29. september.
Flere av Norges største transportører har allerede flyttet store mengder toggods over på fossildrevne lastebiler.
Kan skade godstogtransporten permanent
Einar Spurkeland, kommunikasjonssjef i transportselskapet DB Schenker Norge frykter nå at streiken kan gjøre uopprettelig skade for skinnegående gods.
– Når det ikke går noe tog, så har vi ikke noe alternativ og må sette inn biltransport, sier Spurkeland.
Han påpeker også at kundene misliker upålitelig frakt og raskt blir vant til lastebiler. I tillegg blir presset større på leie av vogntog og leieprisene dyrere.
– Får man mindre gods på tog i framtiden enn man har i dag, ødelegger man egentlig markedsgrunnlaget for tog ved at det blir en langvarig stopp, sier Spurkeland.
Regjeringen har mulighet til å bruke tvang
Innstillingene går også ut over blant annet tømmertog, flydrivstoff og frakt av malm.
I tillegg rammes 20 000 passasjerer hver dag av togstreiken.
Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo, følger utviklingen og sier tvungen lønnsnemnd alltid er en mulighet dersom vitale samfunnsinteresser er truet, selv om det er mest brukt ved fare for liv og helse.
– Hvis streiken trappes opp slik at det blir svært alvorlige problemer for enda flere enn de som nå rammes, vil jo presset på myndighetene øke for å stoppe dette, sier Holden.
Han tror tvungen lønnsnemnd i en jernbanestreik kan være lettere å få gjennom enn en olje- eller bankstreik som regjeringen tidligere har fått kritikk for å ha stanset.
Langt igjen til tvungen lønnsnemnd
Enn så lenge sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet at det ikke er aktuelt å bruke tvungen lønnsnemnd for å få en slutt på lokførerstreiken.
FAFO-forsker Åsmund Arup Seip mener derfor streiken fremdeles kan vare svært lenge.
– Det finnes en grense for når konflikten blir så stor og får så store samfunnsmessige konsekvenser at myndighetene ser seg nødt til å gripe inn, men det skal nok ganske mye til før man kommer dit, sier han.
Ifølge et annet av landets største transportører, selskapet PostNord, er næringslivet allerede i ferd med å gi opp toget som transportmiddel.
Et nordisk logistikkbarometer, som selskapet utarbeider hvert år, viser at interessen for å bruke skinnebasert transport har gått ned de siste årene.
I 2012 svarte 32 prosent at de ba om at jernbanen skulle brukes, i 2014 var denne andelen sunket til 18 prosent.