Slik skal politibomben undersøkes

Onsdag formiddag ble deler av politihuset i Ski sentrum evakuert og sperret av etter at det ble funnet en mistenkelig pakke på postmottaket.

I dag bekreftet politiet at pakken inneholdt en bombe, og at de jobber ut ifra en teori om at formålet var at den skulle gå av inne på politistasjonen.

• Les også: Politimesteren: – Den var ikke sendt for å skremme, men for å drepe

– Dette var en skarp bombe, som hadde til hensikt å gjøre skade på mennesker. Vi anser dette som et angrep på politiet, som hadde stort skadepotensial, uttalte politimester Jon Steven Hasseldal på en pressekonferanse torsdag.

Etter det NRK erfarer var ikke bomben kraftig nok til at hele politihuset ville blitt rammet, men den var farlig nok til at personer ville blitt alvorlig skadet eller drept. Den beskrives som noe «noe amatørmessig» utført.

Til tross for at politiet opplyser å ikke ha noen mistenkte saken per nå, vet NRK at det er flere konkrete navn som nå undersøkes nærmere. Enkelte av disse navnene skal politiet ha hatt på blokka siden onsdag kveld.

Undersøkes

Bomben, som var adressert til politiet, ble funnet ved 8-tiden onsdag morgen. Da pakken ble åpnet, ble den vurdert som mistenkelig og politiets bombegruppe ble sendt fra Oslo.

Etter å ha undersøkt bomben i to timer, ved 13.30-tiden, ble den uskadeliggjort under kontrollerte forhold.

Nå er restene av bomben fraktet til Kripos i Oslo som bistår lokalt politi med tekniske undersøkelser for å finne den ukjente bombemakeren.

• Les også: Etterforsker trusler mot justisministeren

– Kan finne DNA

Odd Tore Mattson har jobbet med sprengstoff siden 1978, og er tidligere leder av bombegruppa i Oslo-politiet.

Matsson påpeker at han ikke kjenner saken på Ski, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Matsson sier den viktigste jobben – å uskadeliggjøre bomben – ble gjort på stedet. Mattson forklarer at det å uskadeliggjøre en bombe i grunnen er «såre enkelt», og sammenligner det med å kutte strømkretsen mellom et batteri og en lyspære, slik at pæra ikke lenger lyser.

– Det har gutta allerede gjort på Ski, de har ikke tatt med seg en «live» gjenstand til laboratoriet, sier Mattson.

Han forklarer at den neste delen av arbeidet handler om analyse av bomba, og se hvordan den er satt sammen.

Mattsson sier dette kan si noe om gjerningsperson.

– Man kan finne fingeravtrykk og DNA på en bombe, også etter at den er uskadeliggjort. Det kan også vise om det er noen som har gjort det før. Da kan vi også se om det er likhetspunkter til andre saker. Det er det vi kaller bombens «fingeravtrykk», og kan si noe om mulige moduskandidater.

Politioverbetjent Svein Brage Husdal i Øst politidistrikt sier til NRK at det nå foregår en bred politietterforskning, men at de foreløpig ikke har noen konkrete mistenkte. Han ønsker ikke å utdype hvilke etterforskningsskritt politiet nå gjør.

– Vi har ingen mistenkte på blokka. Vi etterforsker bredt, og det vil være naturlig å sjekke opp personer som har vært i kontakt med politiet fra før. Det er et av mange gjøremål, sier han til NRK.

Hverdagslige komponenter

Matsson anslår selv at han har vært med på om lag 130 skarpe oppdrag i løpet av sin politikarriere.

Mattson sier på generelt grunnlag at det er lett å lage et improvisert sprenglegeme med stort skadepotensial.

– Det er mange hverdagslige ting man kan bruke, som en ispose eller neglelakkfjerner, uten at jeg skal gå i detaljer. Hjemmelaget sprengstoff kan være et farlig terrorvåpen. Samtidig er det ustabilt, og det er også eksempler på at personer som har fremstilt sprengstoff har mistet livet, sier Mattson til NRK.

– Ikke vanlig

Helle Rossland, sjefingeniør ved avdeling for Totalforsvar ved Forsvarets forskningsinstitutt, sier det er forholdsvis enkelt å lage et improvisert sprenglegeme.

– Man kan enten bruke kommersielle eksplosiver eller pyrotekniske produkter. Alternativt kan man lage hjemmelagde eksplosiver. Det som er vanskelig i dag med å lage et hjemmelaget eksplosiv, er at det er reguleringer på kjemikaliene som man ønsker å benytte, sier Rossland.

Rossland påpeker at det godt kan være kommersielt sprengstoff som er brukt, selv om selve innretningen skulle være improvisert.

– Det er ikke vanlig å bruke improviserte sprenglegemer mot offentlige tjenestemenn i Norge, det har ikke vært mange slike hendelser sier Rossland.

Nima Nemati, rådgiver i Norsk folkehjelp, og har bakgrunn fra Forsvaret innen miner og eksplosiver. Han sier det skal en viss kompetanse til for å kunne lage et improvisert sprenglegeme som fungerer godt.

– Man må ha den riktige utdanningen og bakgrunnen for å kunne lage noe slikt på en måte som er enklere enn å skaffe konvensjonelle våpen. Til noe av dette kreves det en viss forståelse, mens andre komponenter er det veldig enkelt å få tak i, sier Nemati.