Miljøfartsgrensen på vei tilbake

Etter mye forvirring om miljøfartsgrenser faktisk var lovlig, endte det med at daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, satte fartsgrensen midlertidig til 70 km/t i februar 2012.

Det ble et slags kompromiss mellom den ordinære fartsgrensen på 80 km/t og miljøfartsgrensen på 60 km/t.

• Les også: Fjerner ikke miljøfartsgrensen
• Les også: Vil styrke miljøfartsgrensen

Vil ha lik håndheving av fartsgrenser

Nå er den omstridte miljøfartsgrensen på vei tilbake, men samferdselsdepartementet vil ikke at bilførerne skal få prikker eller miste førerkortet dersom de bryter den. Det synes kommunikasjonssjef i NAF, Inger Elisabeth Sagedal, er underlig.

– En fartsgrense er en fartsgrense, og det er det viktig at bilistene respekterer. Da må man ha helt lik håndheving i form av bøtelegging, prikker eller hva det skulle være, sier Sagedal.

– NAF ønsker bøter, prikker og inndragelse av førerkortet ved brudd på miljøfartsgrensen på lik linje med brudd på alle andre fartsgrenser.

Nytt regelverk

Grunnen til at miljøfartsgrensen ble fjernet, var at Borgarting lagmannsrett slo fast at det var tvilsomt om den var hjemlet i veitrafikkloven. Dermed måtte departementet lage et nytt regelverk, slik at politiet kan stoppe og bøtelegge bilister som kjører for fort i miljøfartssonen. Nå har de sendt forslaget ut på høring.

I praksis vil forslaget bety at hvis du kjører i 75 km/t i en miljøfartssone, risikerer du bare en bot på 2 900 kroner. Du vil ikke risikere prikker eller førerkortbeslag før du bryter reglene som gjelder for den ordinære fartsgrensen.

I forslaget skriver samferdselsdepartementet at det er fordi hensynet til miljøet ikke har vært fremtredende i forbindelse med innføring av prikkbelastning og førerkortbeslag. De vil foreløpig ikke uttale seg om saken til NRK.

Skal stoppe svevestøv

Bakgrunnen for miljøfartsgrensen er hensynet til folk med luftveisproblemer. Fagsjef i Norges Astma- og Allergiforbund, Britt Ann Høiskar, er glad for at miljøfartssoner skal gjeninnføres.

– Det viser at myndighetene tar luftforurensing på alvor og er klar over at det kan ha store konsekvenser for helsen. Vi synes miljøfartsgrensen er et godt tiltak, fordi det er god dokumentert effekt på forurensingsnivået, samtidig som det ikke påfører bilistene veldig store ulemper. Så alt i alt har miljøfartssone vist seg å være et godt tiltak, sier Høiskar.

• Les også: Flertallet er positive til miljøfartsgrenser
• Les også: – Dette gir ingen helseeffekt

NAF ønsker variabel skilting

Men det er ikke NAF helt enig i. De ønsker variabel skilting, og bare 60-grense de dagene luften blir helsefarlig.

– Vi har hele tiden hevdet at variable fartsgrenser vil være det mest treffsikre. Det vil bevare respekten for fartsgrensene. Bilistene må skjønne at når det står 60 på en firefelts motorvei i Oslo, så er det en grunn for det. Da er det svevestøvet som skal reduseres når klimaforholdene tilsier det, sier Sagedal.

– Når de nå vil ha en fast permanent reduksjon, mener vi dette er feil tiltak. Det medfører store kostnader for samfunnet og trafikantene.

Men Norges Astma- og Allergiforbund synes ikke NAF sitt forslag om variabel skilting er godt nok.

– Setter man inn tiltak for sent, vil nivåene kunne bygge seg opp raskt over tid. Vi ønsker å holde nivåene lavt gjennom hele vinteren. Det er veldig vanskelig å gjennomføre det som NAF foreslår fordi vi ikke har gode nok varslingssystemer til å kunne variere skiltingen på den måten, sier Høiskar.