NRK Meny
Normal

Kraftig nedbør kan øke med 40 prosent

Hvis klimautslippene ikke reduseres, kan vi regne med både våtere og varmere vær. Det viser en ny klimaprofil for Oslo og Akershus.

Store nedbørsmengder på Østlandet

KUNNE RO PÅ VEIEN: To gutter tok årene fatt og rodde en oppblåsbar båt på Fekjan ved Holmen i Asker 6. august i fjor, da enorme nedbørsmengder skapte kaos på østlandet.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

Den kraftige og intense nedbøren i Oslo og Akershus kan komme til å øke med 40 prosent fram til år 2100, sammenliknet med perioden 1971–2000. I tillegg kan gjennomsnittlig årstemperatur øke med fire grader, og vannstanden ved stormflo kan bli opptil en halv meter høyere enn i dag.

Hege Hisdal

Hege Hisdal er hydrolog og klimarådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Foto: Stig Storheil / NVE

– Så ille kan det bli om vi ikke klarer å redusere klimagassutslippene i henhold til klimaavtalen. Hvis man klarer å gjøre noe med utslippene, så vil nedbørs- og temperaturendringene bli mindre, sier hydrolog og klimarådgiver Hege Hisdal i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Økning av kraftige nedbørsepisoder er en utfordring, mener NVE. Det gir store problemer i byer og tettsteder med overvann og oversvømmelser,

De siste 15 årene har regnværet flere ganger ført til skader i Oslo og Akershus. 6. august i fjor kom det store mengder nedbør, som ga omfattende vannskader. Bare på Bygdøy ble 80 mm nedbør observert på 20 timer, hvorav 33 mm falt innenfor en time.

Naturskadeforbundet måtte betale ut 500 millioner kroner til Asker, Bærum og Oslo, opplyser NVE.

Kraftig tordenvær førte lørdag med seg en skypumpe i Oslofjorden som Marte Oraug Skogtrø filmet fra verandaen hjemme på Torshov i Oslo.

VIDEO: Marte Oraug Skogtrø filmet denne skypumpen fra verandaen på Torshov, 6. august i fjor, da store vannmengder første til omfattende vannskader på hus og biler i Akershus.

Mer regn, også om vinteren

Johan Løberg Tofte

Fylkesberedskapssjef Johan Løberg Tofte sier de i løpet av året skal ha en urban flom-øvelse for å finne ut hvilke konsekvenser som oppstår på ulike steder og finne tiltak som kan redusere disse konsekvensene.

Foto: Sarah Pierstorff / NRK
Lisbeth Hammer Krog

– Bærum kommune har i mange år jobbet målrettet for å etablere robuste avløpsløsninger, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Ifølge klimaprofilen oppstår de største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Oslo i forbindelse med kraftig kortvarig nedbør, som gir store mengder overvann og urbanflommer.

– Dette har vi nå merket særlig på sensommeren og tidlig høst, men dette vil vi oppleve lenger utover høsten. Også på tider vi nå regner som vinter, sier Hisdal.

NVE mener utfordringene med overvann ventes å bli større enn i dag, og det er derfor
viktig å ta hensyn til dette i overvannsplanleggingen.

– Oslo kommune vurderer hva de må gjøre med vann- og avløpssystemet og hvordan de skal unngå at skadene blir så store som de potensielt kan bli, sier fylkesberedskapssjef i Oslo og Akershus, Johan Løberg Tofte.

Akershus må regne med flere flommer i små og mindre vassdrag som går gjennom tettbygde strøk.

– Styrtnedbør er et tema som reflekteres både i våre planverk og gjennom praktisk handling. Vi åpner bekker som er lagt i rør, vi bygger grønne tak, vi oppfordrer innbyggerne til ikke bare legge stein i havene sine. Jord og bed er viktig. Frikoble taknedløp er et annet konkret tiltak, sier bærumsordfører Lisbeth Hammer Krog.

Flom på Leirsund

Et eksempel på flom og oversvømmelse skjedde i Leira ved Leirsund i september 2015. Flere veier ble oversvømt, og boliger ble evakuert.

Foto: Jane Rasmussen / NRK

Kortere snøsesong

Som følge av at temperaturen stiger, vil det bli mindre snø og færre dager med snø. Klimaprofilen anslår at det blir opptil to til fire måneder kortere snøsesong.

Snøreduksjonen vil merkes best i lavereliggende strøk nær kysten, der dagens vintertemperatur ligger rundt null grader.

– Det ser vi allerede nå, sier klimarådgiver Hege Hisdal.