Den midlertidige kontorplassen

Flere hundre departementsansatte må fortsatt gjøre jobben sin selv om kontorplassene deres ble bombet i filler 22.juli. Enkelte sitter hjemme, noen sitter i klasserom og andre deler et lite møterom med 20 kolleger. Det gjør noe med fellesskapet.

Midlertidige lokaler

Øyvind Bjerkestrand i Kunnskapsdepartementet har jobbet mye hjemme etter terrorangrepet. Bernt Jansrud og Daniel Thoresen i IKT avdelingen til Justisdepartementet har jobbet fra politihøyskolen. Nå skal de inn i nye midlertidige lokaler i Nydalen.

Foto: Anette Holth Hansen/Justisdepartementet / NRK

– Vi måtte starte helt på nytt, vi manglet alt. Vi gikk på butikken og kjøpte penn

Morten Ruud

Morten Ruud og resten av Justisdepartementet er snart på plass i nye midlertidige lokaler i Nydalen.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

og papir for eksempel, sier Morten Ruud. Han er departementsråd i Justisdepartementet og leder av regjeringens kriseråd.

Morten hadde gått fra jobb da bomben smalt. Det var sønnen hans som ringte og gjorde han oppmerksom på hva som hadde skjedd.

– Da jeg tok telefonen ble det helt stille. Så sa han: Jeg har aldri vært så glad for å høre stemmen din, pappa.

Som å komme til himmelen

Nylig har de fleste ansatte i Justisdepartementet flyttet inn i nye midlertidige lokaler på Gullhaug torg i Nydalen, og her blir de trolig i flere år.

Tidligere hadde mange av de ansatte kontorer på Politihøyskolen i Oslo. Nå sitter Morten ved det som skal bli hans midlertidige kontor sammen med tre andre kolleger. På den tomme pulten står ingenting annet enn en PC og et pappkrus. Veggene er hvite og tomme.

– I begynnelsen var vi sjokkskadet. Vi mistet fire gode kolleger under terrorangrepet, så mistet vi en kollega i Nigeria kort tid etter. Det var godt å sitte tett med kolleger i klasserom på politihøyskolen, men etter hvert ble det slitsomt og trangt. Noen flyttet da til andre lokaler, og det er jo en utfordring å være spredt over hele byen.

– Hadde vi fått vite at vi skulle flytte rett fra høyblokka og inn i kontorlandskap, er det ikke sikkert vi hadde blitt så glad for det. Men med tanke på det vi flyttet fra, er det som å komme til himmelen, forteller Morten Ruud.

Artikkelen fortsetter under bildet

Alter Justisdepartementet

Justisdepartementet mistet fire gode kolleger under terrorangrepet. Kort tid etterpå mistet de nok en kollega i Nigeria. Selv om mye fortsatt ikke er på plass i de nye lokalene, har ansatte laget dette bordet for å minnes sine avdøde kolleger.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

En viktig tid

Morten har sett bilder av kontoret sitt etter at bomben smalt 22. juli.

– Det er ikke helt ødelagt, men kontoret ved siden av mitt har et stort hull i veggen. Og taket har rast ned på forværelse til statsråden og meg.

Nå har alle de ansatte fått egen kontorpult og PC i de nye lokalene. I tillegg har de fått tilgang til elektroniske dokumenter i det interne systemet. Likevel er det uvant for Morten å gå på jobb.

– Det er helt annerledes, kontoret er på mange måter ditt andre hjem. Jeg føler nok fortsatt at vi lever i en unntakstilstand.

Artikkelen fortsetter under bildet

Pappesker og håndskrevne lapper

De ansatte i Justisdepartementet holder i disse dager på å flytte inn i nye lokaler.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

Selv om tiden på politihøyskolen var krevende på grunn av plassmangel og andre praktiske utfordringer, beskriver Morten det også som en viktig tid.

– Mange føler nok at de kom i kontakt med hverandre på en annen måte. Tiden der styrket uten tvil samholdet mellom oss alle, men nå tenker vi først og fremst på at vi skal få det bra her.

– Jeg savner kollegene mine

– Det ikke å skulle gå noe sted er veldig uvant.

Ved et stort spisestuebord med utsikt til hagen i et hus på Ekeberg i Oslo, sitter Øyvind Bjerkestrand (41) seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Siden bomben eksploderte i regjeringskvartalet har han stort sett jobbet hjemmefra.

– Mye må skrives på nytt. Alle personlige notater som er borte, og det hindrer effektiviteten på arbeidet til tider. På en annen side blir man ikke avbrutt av møter og kolleger som kommer innom.

Artikkelen fortsetter under bildet

Øyvind Bjerkestrand

Øyvind Bjerkestrand har jobbet mye hjemme etter terrorangrepet. Nå gleder han seg til å få en kontorplass.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

Likevel legger ikke Øyvind skjul på at det har vært utfordringer knyttet til å ha hjemmekontor.

– Det var en periode vi kun fikk tilgang til den interne databasen i en time per dag på grunn av stor belastning, og det kunne kanskje være sent på kvelden. I tillegg hadde jeg ikke telefonnummeret til alle de andre på jobben.

– Også går man glipp av de dagligdagse møtene med kollegene ved kaffemaskinen, møter som har vært ekstra viktige etter bombeangrepet. Det er heller ikke mulig å stikke hodet inn til en kollega dersom man har et faglig spørsmål.

Nå er arbeidsverktøyet hans en bærbar PC og en smarttelefon.

– Jeg er imponert over hvor raskt alle har tilpasset seg den nye arbeidssituasjonen. Før skrev både jeg og kolleger ofte ut flere titalls sider med rapporter og andre dokumenter, men på grunn av mangel på skrivere har de fleste nå vent seg til å lese alt fra PC.

Jeg kunne gjerne vært med og ryddet i høyblokka hvis det ville bidratt til å få ting i gang igjen.

Øyvind Bjerkestrand, ansatt i Kunnskapsdepartementet

Etter bombeangrepet syns han Øyvind det var litt vanskelig å skulle ta fatt på de dagligdagse arbeidsoppgavene, men nå forbereder han seg på hverdagen på en ny kontorplass.

– Hvis det var behov for det, kunne jeg gjerne vært med og ryddet i høyblokka. Jeg ville bidra med noe som kunne få ting i gang igjen, men nå gleder jeg meg til å komme tilbake til kollegene mine og etablere noen nye arbeidsrutiner.

Trangt om plassen

Karin Steenstrup, Kunnskapsdepartementet

- Vi har ikke mange hemmeligheter for hverandre om dagen, sier Karin Steenstrup i KD.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

For mens Øyvind Bjerkestrand har sittet hjemme ved stuebordet på Ekeberg, har de fleste av hans kolleger jobbet fra Utdanningsdirektoratet sine lokaler i Schweigaards gate i Oslo sentrum.

– I overkant av 100 av våre 300 ansatte er her i denne etasjen i Utdanningsdirektoratet, sier avdelingsdirektør Karin Steenstrup i Kunnskapsdepartementet til NRK.

Resten av de ansatte er spredt på blant annet Forskningsrådet, Høyskolen i Oslo og Akershus, Direktoratet for forvalting og IKT, eller har hjemmekontor. Frem til bomben smalt holdt departementet til i Y-blokka, som fikk store skader under angrepet og er ubrukelig i lang tid fremover.

Artikkelen fortsetter under bildet

Kunnskapsdep i Utdanningsdirektoratet sine lokaler

Ansatte i KD sitter dobbelt så tett som vanlig i samme lokale. Her fra pultrekken der man syr sammen forslaget til årets statsbudsjett.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

Om ikke altfor lenge skal Kunnskapsdepartementet imidlertid flytte til nye lokaler i Kirkegata.

– I kontorene til Utdanningsdirektoratet er vi flere en dobbelt så mange mennesker som det egentlig er plass til. Her er det kontorplasser til rundt 50 personer, men nå er vi over 100 stykker her, sier Steenstrup med lav stemme for ikke å forstyrre dem som jobber.

For med så mange mennesker på så liten plass må man virkelig ta hensyn til hverandre. De fleste sitter i åpent landskap. På en kontorbenk der det vanligvis sitter to personer sitter det nå fire.

– Her er det ikke mye rom for å ha hemmeligheter for hverandre. Samtidig har vi hatt ekstra behov for å snakke sammen etter det som skjedde, sier avdelingslederen mens hun viser NRK rundt i etasjen de har til rådighet.

Kristin Halvorsen (SV)

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil gjerne flytte tilbake til sitt gamle kontor hvis det blir mulig.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

Likt for alle

Og her får ingen spesialbehandling. Statsråd eller ei. På et lite kontor på drøyt ti kvadratmeter med utsikt mot Bjørvika, sitter kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Veggene er tomme, men på pulten står en hvit orkidé.

– Det har krevd enormt mye av alle våre ansatte å jobbe under slike forhold, vi har jo blant annet strevd med kapasitet på nett. Men hele bakgrunnen for hvorfor vi er her, har nok gjort at folk har strukket seg så langt de kan, sier Halvorsen.

Hun legger til at det også er fordeler ved å få røsket litt opp i gamle rutiner.

– Kjennskap og vennskap på tvers av avdelingene er blitt bedre. De fleste sitter jo ved siden av andre kolleger enn det man er vant til.

– Ser du for deg at du skal tilbake på kontoret ditt igjen?

– Jeg er selvfølgelig med på det, hvis det blir mulig, avslutter statsråden.

Artikkelen fortsetter under bildet

Post-it: Tora Aaslanf og Kristin Halvorsen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har lappen til venstre hengende på kontordøren sin. På kunnskapsminister Kristin Halvorsen sin dør, står det bare enkelt og greit bare 'Kristin'.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

Skal rydde i flere måneder

Arbeidene med å rydde og sikre verdier i de bombeskadde regjeringsbygningene kommer trolig til å pågå til nærmere jul, og de fleste departementene er om kort tid på plass i mer langsiktig midlertidige lokaler.

Statsbyggdirektør Øivind Christoffersen har hatt hektiske dager etter bombeangrepet mot Regjeringskvartalet. Allerede dagen etter angrepet hadde de oversikt over flere aktuelle lokaler departementene kunne flyttes til.

– Vi har tegnet kontrakter på kontorplasser til mellom 1000 og 1500 personer, sier Christoffersen.

Statsbygg jobber fortsatt med å få oversikt over skadene i de byggene som ble hardest rammet, altså R4, S-blokka, Høyblokka og deler av Y-blokka.

Øivind Christoffersen, Statsbygg

Øivind Christoffersen i Statsbygg har hatt hektiske dager etter bombeangrepet 22. juli.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

De har engasjert fire firmaer til å rydde i de bomberammede bygningene i Regjeringskvartalet. Seks prosjektledere og rundt 100 personer jobber på anleggsområdet.

– Det er fortsatt mye som er uvisst. Vi fortsetter arbeidet med for eksempel høyblokka. Bærekonstruksjonene er undersøkt, men det er ikke tatt mer dyptgående prøver ennå.

– Jobber dere med det målet at folk skal få flytte tilbake?

– Det er føleleser forbundet med dette også. Det er nok mange som aldri vil tilbake dit. Men det er uansett regjeringen som skal bestemme hvor og hvordan man ønsker at departementene skal være lokalisert i fremtiden, avslutter Christoffersen.

– Slutter hvis vi flytter tilbake

Vi er tilbake i de naturskjønne omgivelsene i Nydalen i Oslo.

13. 500 kvadratmeter skal snart utgjøre de nye kontorlokalene til godt over 300 ansatte i Justisdepartementet. To etasjer som foreløpig ikke har vegger, skal blant annet bli kontorene til departementsråd Morten Ruud og justisminister Knut Storberget i lang tid.

– Ser dere for dere at dere skal tilbake til høyblokka så raskt det er mulig?

– Noen har sagt at dit skal de aldri igjen, og hvis det skjer så slutter de. Det gjelder særlig noen av de 44 som var inne i høyblokka da bomben gikk av. Andre vil flytte inn så raskt som mulig for å vise at vi ikke lar oss knekke av dette, avsutter Ruud.

Se kart: Oversikt over hvor de ulike departementene har midlertidge kontorer

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.