– En tornado av glasskår har føket tvers gjennom hele bildet. Det er ganske skrekkelig, sier Kari Greve, seksjonsleder i Nasjonalmuseet.
Kari Greve er seksjonsleder i Nasjonalmuseet, og frykter store skader på mange av de 103 verkene museet har lånt ut til regjeringskvartalet etter terroren 22. juli.
Foto: NRKHun studerer skadene på Christian Krohgs maleri «I lende» fra 1892, og liker ikke det hun ser. Maleriet prydet en av veggene i regjeringskvartalet. Det fikk omfattende skader under terrorangrepet 22. juli.
«I lende» er ett av 103 kunstverk som Nasjonalmuseet har lånt ut til regjeringskvartalet. Greve frykter at flere verk har lidd samme skjebne som Krohgs maleri.
– Av de 103 er det 40 per nå vi ennå ikke har oversikt over. Så vi er veldig spente, og gruer oss vel egentlig til hva vi kommer til å få se, sier Greve, og sier det vil ta flere måneder å restaurere Krohg-maleriet.
Synlig fotavtrykk
Departementenes servicesenter har ansvaret for å samle inn kunstverkene etter terrorangrepene. De ansatte har ennå ikke fullført kartleggingen av forholdene i høyblokka, som ble hardest rammet etter eksplosjonen.
Denne huset verk av kunstnere som Frederik Collett, Frits Thaulow og Gerhard Munthe.
Rådgiver Kjetil Sundby frykter det verste, og sier han allerede har sett store skader. Han forteller at blant annet et maleri av Gunnvor Advocaat har fått et spesielt preg.
– Maleriet ble funnet på gulvet etter eksplosjonen. Under evakueringen har det blitt tråkket på, så det har et tydelig fotavtrykk på seg, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
Ansatte i Departementenes servicesenter viser fram et bilde av Gunnvor Advocaat som falt fra veggen og ble tråkket på under evakueringen etter eksplosjonen 22. juli. Fotavtrykket i forgrunnen.
Foto: NRK– Hun slåss mot høyreekstremisme
«Vi lever på ei stjerne» av tekstilkunstner Hannah Ryggen fikk store skader da bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli. Her teppet i uskadet versjon.
Foto: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Jan-Lauritz Opstad er direktør ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
Foto: Alf Skille / NRKIkke bare malerkunst ble rammet av terroren.
Blant de ødelagte kunstverkene er tekstilkunstner Hannah Ryggens «Vi lever på ei stjerne».
– Jeg frykter at teppet er ødelagt, men håper i det lengste at det kan reddes, sier direktør ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Jan-Lauritz Opstad.
Han er den fremste eksperten på Hannah Ryggens arbeider.
Totalt var det tre arbeider av Ryggen i regjeringskvartalet da bomben eksploderte. «Vi lever på ei stjerne» var ett av tekstilkunstnerens største arbeider, og det teppet hvor hun brukte flest farger.
– Det forestilte en naken mann og en naken kvinne. De ligger over jordkloden, for Ryggen var opptatt av at en makt holder hele universet sammen, sier Opstad.
Museumsdirektøren mener det er et paradoks at nettopp Ryggens kunst blir et offer for høyreekstrem terror.
– Hanna Ryggen var helt i toppsjiktet blant europeiske kunstnere. Hun slåss mot høyreekstremisme og fascisme hele livet, sier han.
- LES OGSÅ: Engasjert kunst
Hør saken fra Kulturnytt:
