– Hvis barna med innvandrerbakgrunn er flinke i norsk når de begynner på skolen, vil det gi dem like muligheter som alle andre. Det er viktig for framtidens godt integrerte Norge, sier Jan Bøhler, leder for Oslo Arbeiderparti.
Foto: StortingetSå mye som sju av ti norsk- pakistanske barn er for svake i norsk til å følge vanlig undervisning - selv om flesteparten er født i Norge. Disse barna trenger ekstra språkhjelp på skolen. Det skriver Aftenposten.
– Vi må ta på alvor at så mange barn i Osloskolen må ha særskilt norskundervisning, sier Bøhler.
– Snakk norsk sammen
Løsningen til Bøhler er at foreldrene tar mer ansvar for barnas språkopplæring.
– Foreldrene burde ta ansvar og stimulere til at man snakker norsk sammen. Det vil foreldrene også ha utbytte av. Det er for eksempel mange innvandrerkvinner som står utenfor arbeidslivet på grunn av svake norskkunnskaper, påpeker Bøhler.
– Mener du at norsk bør være primærspråket i innvandrerfamilier?
– Jeg mener at når man bor her i generasjon etter generasjon og ikke har noen annen framtidsplan enn å bli godt integrert i Norge, så bør man legge mer vekt på at man skal snakke godt norsk enn at det primære skal være å leve hele livet på morsmålet.
- LES:
- SE:
Foreldrene bør snakke det språket de behersker best med barna, mener Sunil Loona i Nasjonalt senter for flerkulturell utdanning.
Foto: Dang TrinhMen ikke alle er enig med Bøhler. Sunil Loona i Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring mener barn ikke vil beherske norsk bedre dersom de snakker norsk med foreldrene hjemme.
– Det blir unaturlig for foreldre å snakke et språk de ikke føler seg hjemme i. Det blir kunstig. Foreldrene kan derimot jobbe med å gjøre norsk tilgjengelig for barna ved å for eksempel oppmuntre dem til å ha venner som snakker norsk.
Sosial bakgrunn
– Når foreldre snakker med barna, bør de snakke det språket de behersker best selv. På den måten fremmer de best barnas kognitive utvikling, det vil si begrepsutvikling.
Hovedproblemet for mange minoritetsbarn er at begrepsutviklingen henger etter. Derfor kan de ikke nok ord på norsk når de begynner på skolen, sier Loona.
- LES:
Han mener det høye antallet norsk-pakistanske barn som ikke behersker norsk godt har bakgrunn i helt andre ting enn at det ikke snakkes norsk hjemme.
– Det skyldes antakeligvis sosial bakgrunn. Ta for eksempel norsk-indere. I denne gruppen har foreldrene gjerne høyere utdanning enn gjennomsnittet i Norge. Barna deres sliter ikke med norsk, sier Loona.
