Justis- og beredskapsdepartementet, politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) valgte torsdag å gå ut med full informasjon om at det foreligger en terrortrussel mot Norge.
På en alvorspreget pressekonferanse i regjeringskvartalet redegjorde de for det lille de foreløpig kan gå ut med av informasjon:
En eller annen gang de nærmeste dagene vil en gruppe, trolig ekstreme islamister med krigserfaring fra Syria, rette et angrep mot et ukjent mål på et ukjent sted i Norge.
Samtidig som det ble redegjort for trusselen, advarte justisminister Anders Anundsen mot å stigmatisere enkeltmiljøer som følge av den.
Mange med muslimsk bakgrunn bor eller oppholder seg i bydelen Grønland i Oslo. NRK var torsdag kveld i Motzfeldts gate på Grønland og snakket med flere norske muslimer om terrortrusselen. Flere av dem mener at fokuset på radikale muslimer gir næring til fordommer og hat mot alle muslimer.
En av disse er Hassan, som ser svært alvorlig på en terrortrussel, men mener PST har vært lite spesifikke i sine opplysninger.
– PST sier ikke hvem terroristene er, hvor de kommer fra og hvem eller hva som er målet. Det eneste vi får vite, er at terroristene kan være radikale muslimer. De vage opplysningene bidrar til å gjøre en hel muslimsk befolkning til et mål. Det gjør at vi blir uglesett og tatt for å være mulige terrorister, sier Hassan til NRK.
- Les også:
– Kan skape avstand mellom PST og det muslimske samfunnet
Av frykt for represalier ønsker ikke mannen i 30-årene å stå frem med fullt navn. Hassan forteller at politiet har vært mye på Grønland hele torsdag og at synlig bevæpnet politi har skapt sjokk og fryktstemning i området.
Han understreker at de aller fleste muslimer er fredfulle og er imot folk som begår ugjerninger i religionens navn, men sier også at han er lei av å måtte si det og ta avstand fra ekstremisme.
– Det er jo en selvfølge. Jeg synes PST bør komme med tydeligere informasjon og presisere at dette ikke gjelder de aller fleste muslimer. Hvis ikke, så kan det føre til stigmatisering av muslimer og skape avstand mellom PST og det muslimske samfunnet i Norge, mener han.
Hassan hevder at flere jenter med nikab har blitt trakassert i Oslo etter at nyheten om terrortrusselen ble kjent.
- Les også:
– Forsøker bevisst å sverte muslimer
I løpet av noen minutters spasertur passerer man flere av byens moskébygg med kupler og minareter på Grønland. Den vanligvis folksomme og livlige Motzfeldts gate er torsdag kveld preget av nyheten om terrortrusselen. Det er langt færre mennesker og mindre aktivitet utenfor moskeene og kafeene torsdag kveld.
Ibrahim Kaya, som NRK møter i lokalene til Den tyrkiske islamske union i den samme gaten, tror ikke det er grunn til å frykte et terrorangrep i Norge.
– Slike ting har skjedd tidligere, og hver gang er muslimer i søkelyset. Jeg tror ikke lenger at det er tilfeldig. Jeg mener at PST og myndighetene bevisst forsøker å sverte muslimer og skape et dårlig inntrykk av dem, hevder han.
- Les også:
– Muslimer fordømmer terror og voldshandlinger
Norsk-somaliske Rage Ahmed Hassan og Hassan Said M. sier at nyheten om terrortrusselen har skremt dem.
– Alle snakker om dette på Grønland. Denne nyheten har påvirket stemningen her veldig. Vi ble rystet da vi hørte om trusselen, og avskyr menneskene som er grunnen til frykten og sjokket. Vi har alle familie og barn, og er opptatt av å ta godt vare på fredelige landet, sier Rage Ahmed Hassan NRK.
Hassan Said M. sier han forstår at terrortrusselen kan øke skepsisen mot muslimer, men minner om at de aller fleste muslimer fordømmer terror og voldshandlinger.
– Folk må ikke tenke at alle muslimer er like. Det finnes gale mennesker overalt, men de representerer ikke oss. De er ikke en del av oss. Vi synes det er både vanskelig og krenkende å forklare dette og måtte ta avstand fra ekstremisme og voldshandlinger, sier han.
Begge sier at de ikke har hørt om noen tilfeller der muslimer har blitt utsatt for hets, sjikanering eller mistenksomhet torsdag.
- Les også:
– Høyeste beredskapen noen gang
Beredskapen som er satt i verk etter den konkrete terrortrusselen mot Norge, er den høyeste noen gang. Politiet kan holde beredskapen lenge, og også trappe den opp, sier politidirektøren.
– Det er en høyere beredskap nå enn det har vært noen gang før, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til NRK.
Det er opp til politidistriktene selv å gjøre lokale vurderinger for hvordan de vil håndtere dette.
Over hele landet er væpnet politi synlig, spesielt på flyplasser, grenseoverganger og viktige knutepunkter. Den høye beredskapen kan holdes lenge.
- Les også:
- Les også: