Hopp til innhold

– Hestedrosjer vil være et tilbakeskritt for dyrevelferden

Miljøpartiet De Grønne vil ikke ha hestedrosjer tilbake i Oslo sentrum. Dyrebeskyttelsen mener en gjeninnføring vil være et stort steg i feil retning for dyrevelferden i Norge.

Hestedrosjer i Oslo, ved vestbanen

Alna ridesenter har søkt om midler og tillatelse til å kjøre hestedrosjer for barnefamilier og turister i Oslo på nyåret. Dette bildet viser hestedrosjer ved Vestbanen i 1905.

Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Kritikere av Miljøpartiet De Grønne har spøkt med at partiet ønsker å gå tilbake til hest og kjerre som transportmiddel. Gruppeleder for MDG i Oslo, Harald Nissen, sier imidlertid at de ikke vil ha hestedrosjer tilbake i byen.

Harald Nissen

Gruppeleder for MDG i Oslo, Harald Nissen, vil ikke ha hestedrosjer i hovedstaden.

Foto: Oslo kommune/Sturlason

– Vi vil fortsatt prioritere buss, syklende og gående i Oslo sentrum, og ønsker at man skal satse på moderne transportløsninger, sier Nissen.

Alna ridesenter har søkt kommunen om kulturmidler og tillatelse til å starte opp igjen med hestedrosjer.

Man kan kanskje tro at det ikke finnes noe mer miljøvennlig enn hest og kjerre, men gruppelederen minner om én stor utfordring med hester.

– Hvis man leser historien fra Christiania, Trondheim eller Bergen på 1800-tallet, så var det ett stort miljøproblem, det var hestemøkk.

Nissen sier det er forbud mor hestedrosjer i byer som London, Paris og Beijing.

–Vi må se på hvilke vurderinger andre byer har gjort, og vi kommer til å legge stor vekt på dyrevelferd i denne saken.

– Kan utgjøre en fare både for seg selv og andre

Dyrebeskyttelsen mener en gjeninnføring av hestedrosjer vil være et stort tilbakeskritt for dyrevelferden i landet.

Annette Bjørndalen Søreide

Kommunikasjonsrådgiver Annette Bjørndalen Søreide sier Dyrebeskyttelsen er skeptiske til å starte opp med hestedrosjer igjen i Oslo.

Foto: Håvard Storvestre / Dyrebeskyttelsen

– Selv med bilfritt sentrum vil det være næringsdrivende som kjører inn og ut av byen, trikker og mange mennesker. En stresset eller redd hest kan utgjøre en fare både for seg selv og andre, mener Annette Bjørndalen Søreide, kommunikasjonsrådgiver i Dyrebeskyttelsen.

Hun skjønner at hestedrosjer kan høres ut som en romantisk tanke for noen, men er bekymret for om hestenes velferd kan sikres godt nok.

– Det må selvfølgelig være strenge retningslinjer. Men hvem er det som skal passe på at disse følges? Vi har allerede problemer med dyrevelferd i Norge fordi det ikke er nok ressurser til å undersøke forhold, sier Søreide.

– Uproblematisk i 30 år

Lene Kragh, daglig leder ved Alna ridesenter, svarer at både dyrevelferd og hestemøkk er noe de har håndtert godt i mange år. Hun sier at de absolutt ikke vil drive rovdrift på hestene, og ønsker at de skal trives.

Lene Kragh

Lene Kragh, daglig leder ved Alna ridesenter, sier at de har kjørt hestedrosjer på bestilling i Oslo i 30 år uten problemer.

Foto: Edin Babic / NRK

– Vi har strenge regler å forholde oss til fra Mattilsynet, og kommer heller ikke til å være bortgjemt. Det vil være folk rundt oss hele tiden som kan varsle hvis noe ikke er riktig, forsikrer Kragh.

Hun forteller at bybildet ikke har vært noe problem i de 30 årene ridesenteret allerede har kjørt i Oslo.

– Våre hester er vant til å være i trafikken og blir ikke skremt av mange mennesker, forteller Kragh.

Hestemøkk håndterer de ved å kjøre med poser på vognene, som samler opp møkka, ifølge senterlederen.

Hun kan berolige de som bekymrer seg for om hestedrosjer skal oversvømme byen.

– Vi har sagt at vi ønsker fire vogner. De skal kjøre noen få timer hver dag, på de tidspunktene det er turister og barnefamilier i byen. Vi blir veldig lite merkbare i trafikken, sier Kragh.