Pårørende må selv organisere leteaksjoner

– Vi har aldri organisert en leteaksjon før. Vi gjør bare det vi tror er riktig, sier Christine Solvang Bellmann.

I fire uker har hun og familien lett etter Christines svigerfar. Svein Greaker Bellmann forsvant på vei til båten sin i Glomma utenfor Fredrikstad natt til 1. januar.

Både politi, hundepatruljer, redningsskøyta og dykkere fra brannvesenet lette etter Bellmann i to dager, uten resultat.

Da nødetatene trappet ned letingen, ble familien selv nødt til å ta over organiseringen av leteaksjonen. Frivillige leter daglig både på land og i vannet.

– Vi kommer ikke til å gi opp letingen før han er funnet, sier Lars Pettersen Helminsen.

– Kunne vært mer effektive

Familien til savnende Svein forstår at politiet har begrensede ressurser og ikke kan lete lenge. Samtidig skulle de ønske at det offentlige tok mer ansvar for å hjelpe dem.

– Letingen kunne kanskje vært mer effektivt om vi fikk hjelp til organisering. Det er ingen som fanger deg opp og snakker med deg med mindre du ber om det selv. Vi er heldigvis en ressurssterk familie som holder sammen og som har mulighet til å lete selv. Ikke alle kan det, sier Christine.

NRK har spurt Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan pårørende blir ivaretatt når nødetatene avslutter sine søk. Kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik henviser til politiet.

Fungerende leder ved operasjonssentralen i Østfold, Raymond Bergli, sier politiet etterforsker en rekke savnetsaker hvert år og at han ikke kan uttale seg om denne saken spesielt.

– Vi er først og fremst involvert i redningsaksjoner. Vår hovedprioritet er å redde liv. På et tidspunkt må vi avslutte søk etter en som er antatt omkommet, noe som selvfølgelig er veldig vanskelig for de pårørende. Vi har ikke ressurser til å lete i det uendelige, uten ny informasjon, sier han.

Stort omfang av saker

Omfanget av slike saker er nemlig stort. I Norge er det Kripos som registrerer folk som er savnet eller antatt døde, og bare i 2017 registrerte de 540 saker.

De aller fleste oppklares relativt raskt, men noen saker forblir uoppklarte og lagres i det som kalles saknetregisteret.

Denne oversikten brukes blant annet når man finner et ukjent lik som må identifiseres.

– I Norge blir mange mennesker meldt savnet hvert eneste år, og de aller fleste kommer til rette i løpet av kort tid. Utfordringen ligger i de sakene som ikke umiddelbart finner sin løsning, skriver pressekontakt i Kripos, Silja Arvola i en e-post til NRK.

Savner hjelp til organisering

I tillegg til sitt eget familiemedlem, leter familien til Greaker Bellmann og deres gruppe av frivillige også etter en 84 år gammel kvinne som er meldt savnet fra samme område.

De har spurt Fredrikstad kommune om hjelp til mat til dem som leter, men fikk nei fordi kommunen ikke har etablert noen ordning for slike tilfeller. Nabokommunen Sarpsborg har bidratt med 2000 kroner.

– Det burde kanskje vært et system som ble satt i gang. En kommune sitter på en del utstyr og kunnskap, de har kriseteam og kan kanskje bidra til å organisere, sier Helminsen.