Øver seg på å håndtere farlige stoffer: – Kan skyldes uhell eller krig – NRK Østfold

Saken oppsummert:

Krigen i Ukraina har aktualisert trusler fra kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære stridsmidler, ifølge Oberstløytnant Anders Kildal, sjef ved Forsvarets ABC-skole.
Forsvaret har øvelse sammen med politi, brannvesen, kommune, helsevesen og krisestab for å trene på å håndtere CBRNE-trusler.
Øvelsen simulerer et kjemisk uhell som skyldes lekkasje av hydrogenperoksid.
CBRNE-skader er vanskelige å behandle på grunn av de farlige stoffene som er involvert og deres store skadepotensial.
Kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære trusselstoffer kan slippes ut som følge av uhell, men kan også skyldes terrorisme eller krigføring.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Jeg tenker at sånn som verden er i dag, og med den statlige aktøren som opererer i Ukraina, så er det mange av de scenarioene som fort kan bli veldig aktuelle. Og dette er ett av dem.

Oberstløytnant Anders Kildal, som er sjef ved Forsvarets ABC-skole, forklarer hvorfor det er viktigere enn noen gang å øve på trusler som ikke har med bomber eller kuler å gjøre.

Russlands angrepskrig i Ukraina har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon som påvirker trusselbildet i Norge.

USA skal investere 2 milliarder kroner på Rygge flystasjon. Her kan du lese mer om hvorfor det kan gjøre området mer utsatt.

Øver ved knutepunkter

NRK møter ham på Borg Havn i Fredrikstad tirsdag formiddag. Forsvaret har øvelse sammen med politi, brannvesen, kommune, helsevesen og krisestab.

De trener på å håndtere såkalte CBRNE-trusler.

At øvelsen skjer på Borg Havn, er ikke tilfeldig. Det er nemlig en av Norges største havner. Dessuten ligger den bare en 20-minutters kjøretur fra den militære flyplassen på Rygge.

– Vår oppgave vil være å ta imot Nato-styrker. For å sikre de mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære stridsmidler, så har vi behov for å øve på stedet og sammen med de sivile aktørene.

Vanskelig å behandle

CBRNE-skader er skader som skyldes farlige kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer.

Et eksempel på et slikt stoff er Novitsjok, som ble brukt til forgifte den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj.

Mari Bjørnaas er overlege ved CBRNE-senteret på Oslo universitetssykehus. Hun forklarer hvorfor det er vanskelig å behandle slike skader.

– Det er gjerne farlige stoffer. Ikke bare for pasientene, men også for dem som skal behandle dem. Da må man ta forholdsregler og gjerne gjøre dekontaminering, altså man fjerner stoffet fra pasienten.

– Det ene som gjør det vanskelig, er at det er stoffer som er sjeldne, som vi ikke kommer borti så ofte til vanlig. Og så har de et stort skadepotensial.

Nervegiften Novitsjok

Novitsjok regnes som tredje største gruppen av nervegifter etter gruppene som sarin og VX tilhører.
Stoffene ble utviklet på 1970- og 1980-tallet i Sovjetunionen.
Britiske myndigheter mener at Russland fortsatt er i stand til å lage stoffer i gruppen.
De regnes som de mest dødelige nervegiftene som finnes. Noen varianter i gruppen skal være fem til åtte ganger dødeligere enn VX.
Det skal være minst tre varianter av giften.
Novitsjok ble utviklet for å ikke kunne bli oppdaget med sensorene Nato-landene hadde på den tiden.
En annen motivasjon skal ha vært å unngå avtalen som forbyr kjemiske stridsmidler. Stoffene var ikke beskrevet i avtalen, og var derfor teknisk sett ikke forbudt.
De skulle også kunne trenge gjennom beskyttelsesutstyret til Nato-landene.
Nervegifter i Novitsjok-gruppen skal også være relativt trygge for brukerne. Noen varianter av giften kan settes sammen ved brukerstedet fra forskjellige ufarlige komponenter. Dette er såkalt binære gifter.
Giften skal også kunne bli spredd som et fint pulver.
Gifter fra Novitsjok-gruppen skal virke på samme måte som andre nervegifter. De angriper et enzym som sørger for at en viktig nevrotransmitter ikke blir brutt ned.
Nevrotransmitteren, eller nervesignalstoffet, får blant mye annet, muskler til å trekke seg sammen hele tiden.
De påvirker også en rekke andre systemer i kroppen.
Det har blitt reist spørsmål om giften faktisk har en annen virkningsmekanisme, og at de med det gjør de vanlige medisinske mottiltakene ineffektive eller helt effektløse.

Ukentlige hendelser

– Det er CBRNE-hendelser i Norge ukentlig, sier Bjørnaas, uten at hun ønsker å utdype det.

Under øvelsen tirsdag, simulerer de pasienter som har vært utsatt for hydrogenperoksid.

– Det brukes av industrien, og er et eksempel på et stoff som kan gi etseskader på hud. Det er også farlig når du puster det inn, forklarer overlegen.

– Det er problematisk i seg selv, for hvis du tar på huden der det stoffet er, vil du også kun få etseskader sjøl. Så det er viktig at redningspersonell beskytter seg selv.

Kan skyldes både uhell og terror

Kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære trusselstoffer kan slippes ut som følge av uhell.

– Det er en god del industrikjemikalier som kommer inn under CBRNE-hendelser. Det transporteres også farlige stoffer langs veien. Når det gjelder radionukleære hendelser, er risikoen lav. Men vi har jo for eksempel reaktordrevne fartøy langs hele kysten, sier Bjørnaas

Det kan også skyldes terrorisme eller krigføring. For eksempel så har USA beskyldt Russland for å bruke forbudt gass i Ukraina.

– Bioterror er også et begrep. I USA i 2001 ble det sendt flere brev som inneholdt pulver med anthrax. Så det kan være både uhell, ulykker, terror eller det kan skyldes krig.