Hopp til innhold

Leksefri skole: Pernilla (14) er fornøyd, men politikerne er uenige

Lekser kan være på vei tilbake bare ett år etter at Moss ble første kommune i landet med leksefri grunnskole.

Pernilla Nordhagen er 14 år gammel. Hun går på Rygge ungdomsskole og er glad for at det ikke er lekser i Moss.

FORNØYD ELEV: Pernilla Nordhagen synes hverdagen er lettere uten lekser, og savner dem ikke i det hele tatt. Men om dagens ordning fortsetter eller ikke avhenger av hvilke partier som blir sittende med makten i Moss etter valget.

Foto: Julie Helene Günther / NRK

Jeg synes det er veldig fint med leksefri. Veldig mange elever her på skolen går på aktiviteter som gjør at de ikke har tid til lekser i hverdagen.

Pernilla Nordhagen (14) går i niende klasse på Rygge ungdomsskole i Moss kommune.

Hun har ikke gjort hjemmelekser på over ett år. Som første kommune i landet fjernet Moss alle lekser i grunnskolen i 2022.

14-åringen syns det har vært helt supert.

Jeg savner ikke leksene i det hele tatt. Hvis det er noe jeg ikke har gjort på skolen, kan det hende jeg gjør det hjemme. Jeg får også mer tid til å øve til prøver.

Mens mange av ungdommene er fornøyde, går debatten blant de voksne.

Høyre vil ha leksene tilbake

Leksefri skole er ett av de store diskusjonstemaene i Moss før valget.

Høyre er helt klare på at dersom de kommer til makten, forsvinner dagens ordning sammen med venstresiden.

Vi mener lekser er et viktig pedagogisk verktøy for lærerne, og vi vil ikke detaljstyre hvordan de gjør jobben sin. Det blir feil at vi sitter her på rådhuset og bestemmer det, sier ordførerkandidat Simen Nord.

Simen Nord, ordførerkandidat for Moss Høyre

Høyres ordførerkandidat Simen Nord vil at skolene selv skal kunne bestemme om elevene skal ha lekser eller ikke.

Foto: Monica Jensen/Moss Høyre

Ifølge NRKs valgomat er høyresiden ganske samstemte når det gjelder leksefri skole i Moss.

Se hva alle partiene mener i faktaboksen nederst i saken.

Jeg tror vi kommer til å finne en enighet mellom de borgerlige partiene. Vi skal ikke pålegge noen lekser, men det skal være opp til den enkelte skole, sier Nord.

Delte meninger

Det er stor uenighet blant elever, lærere og foreldre om innføringen av leksefri skole.

Tidligere i år fortalte flere lærere om at de sliter med å følge opp grunnskoleelevene i lesing, skriving og regning.

Flere foreldre har etterlyst undervisningsmateriell slik at de selv kan følge opp barna hjemme.

Høgskolen i Østfold skal forske på tiltaket i Mosseskolen. I juni offentliggjorde de noen foreløpige resultater fra forskningen, som skal pågå i tre år.

En bedre familiehverdag med mindre krangling og stress er blant de foreløpige funnene, men det kommer også fram at under halvparten av lærerne mener elevene lærer nok på skolen.

– Jeg tror vi skal vente på å få litt mer faglig tyngde bak det, sier ordfører Hanne Tollerud fra Arbeiderpartiet om undersøkelsen.

Ordfører i Moss, Hanne Tollerud.

Ordfører Hanne Tollerud (Ap) sier leksefri skole trenger mer tid, og at læringen i all hovedsak bør foregå i klasserommet for at så få elever som mulig faller av.

Foto: Julie Helene Günther / NRK

– Alle endringer vi gjør med skolen trenger litt tid før vi kan komme med anbefalinger om justeringer og endringer, sier hun.

– Læring bør foregå i klasserommet

Ordføreren er slettes ikke overrasket over at det har blitt store diskusjoner rundt endringen som ble innført i fjor.

– Skolesystemet har lange tradisjoner. Men vi har sett en dreining både nasjonalt og lokalt mot en mer teoretisk skole, sier Tollerud.

– Det gjør dessverre at mange faller fra. Mennesker lærer på forskjellige måter, og derfor bør læring foregå i klasserommet.

Hun skulle ønske at høyresiden var med på prosjektet, men Simen Nord i Høyre mener det ikke er riktig å fortsette med det han kaller et slikt eksperiment.

Nord sier de foreløpige tilbakemeldingene på leksefri skole er alvorlige.

– Så kan det hende at ting bedrer seg hvis det får fortsette, men det grunnleggende bør uansett være at den enkelte skole avgjør dette. Øvelse gjør mester på andre områder. Da bør vi også her lytte til fagpersonene – lærerne – som er negative.