– Jeg har mista min viktigste samarbeidspartner, og det er foreldrene, sier lærer Anne Blix.
Elevene på skolen hun jobber på har ikke gjort lekser siden før sommeren i fjor. Moss ble i fjor høst den første kommunen i landet som har innført leksefri på alle grunnskoler.
1. klasselærer Blix savner den jevnlige kontakten hun fikk med foreldrene da skolen fortsatt hadde lekser.
– Jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å følge opp 17 elever i lesing, skriving og regning hver dag uten å få støtte fra foreldrene, sier hun.
Over et halvt år etter at leksene ble fjernet sier nesten halvparten av lærerne som har svart på en undersøkelse fra Utdanningsforbundet at undervisningen har blitt påvirket negativt.
248 av 537 lærere svarte på undersøkelsen.
Lærerne Peggy Kjerrgård og Anne Blix frykter for elevenes utvikling nå som de ikke lenger får lov til å gi hjemmelekser.
Foto: Julie Helene Günther / NRK– Vi dras ikke videre. Hvis det vi begynte på i timen ikke er på plass til neste time er det ikke noe vits å begynne på noe nytt, sier lærer på ungdomstrinnet Peggy Kjerrgård.
– De har bare tatt bort noe uten å gi oss noen verktøy til å komme like langt.
– Ikke nok mengdetrening
De to lærerne snakker på vegne av flere lærere på Bytårnet skole, som også kjenner på utfordringer ved leksefri skole.
De mener det nå blir vanskelig for elevene å nå kompetansemålene, uten at de jobber med skolearbeid hjemme.
– Vi opplever at flere og flere elever blir hengende etter, sier Kjerrgård.
Peggy Kjerrgård er bekymret for elevenes utvikling etter at politikerne tok bort leksene fra skolen.
Foto: Julie Helene Günther / NRK68 prosent av lærerne som svarte på undersøkelsen mener at elevene ikke får nok mengdetrening.
– Vi kan ikke lenger gi gloser i spansk, tysk eller fransk til å pugge på hjemme. Det er heller ikke noe foreldrene må være tilgjengelig for, sier Kjerrgård.
Lærerne mener det ikke er mulig at all puggingen skal skje i skoletiden, for skoledagen har ikke blitt noe lengre.
– Jeg forstår ikke hvordan jeg skal sørge for at alle mine elever får nok mengdetrening når skoledagen ikke blir lengre, sier Blix.
Undersøkelsen viser også at 42 prosent av lærerne sier at de opplever at elevene trives bedre etter at leksene ble borte.
Ungdomsskoleelevene NRK har snakket med har delte meninger:
Noah, Kristoffer, Aksel og Linus mener det både er positive og negative sider ved leksefri skole.
16 år gamle Linus synes det er dumt at de ikke har lekser lenger. Han forteller at det er enkelt å falle litt ut av skolearbeidet når man ikke jobber med det hjemme. Han mener de burde ha lekser fordi de skal ha det når de begynner på videregående.
Noah er ikke så bekymret for overgangen til videregående. Han synes det er litt fint med leksefri, men han mener lærerne burde kunne si at man kan gjøre skolearbeid hjemme.
Erle, Mila, Hermine, Sanne og Thea Marie synes det er litt deilig å slippe leksene. Nå har de tid til å gjøre andre ting etter skoletid. Men de synes også det er dumt at de må lære alt til prøver i timene, og det er ikke alltid like enkelt.
Stor politisk uenighet
De bekymrede lærerne får støtte fra Høyres ordførerkandidat Simen Nord. Han mener leksefri skole ikke var riktig vei å gå.
– Det å ta vekk et verktøy som har vært brukt for å få til læring synes vi er helt feil, sier han.
Nord sier Høyre planlegger å reversere innføringen av leksefri skole hvis opposisjonen vinner høstens kommunevalg i Moss.
Det var den politiske venstresiden som fikk gjennomslag for vedtaket i fjor. Ordføreren i Moss, Hanne Tollerud (Ap), sier hun tar lærernes bekymring på alvor.
– Hvis det kun er lekser som gjør at du har samarbeid med hjemmet er det alvorlig i seg selv. Samarbeidet med hjemmet er mye mer enn å bare samarbeide om lekser, sier hun.
Ordføreren i Moss, Hanne Tollerud (Ap), sier hun har troa på leksefri skole.
Foto: Julie Helene Günther / NRKLærerne NRK har snakket med tror leksefri skole øker forskjellene mellom elevene i Moss og resten av landet.
– Jeg lytter til bekymringene og sånn skal det ikke være. Jeg har god trod på at vi skal klare få mosselevene like godt rustet til å komme inn på høyere utdanning, som alle andre i landet.
Litt under halvparten av Utdanningsforbundets medlemmer svarte på undersøkelsen. Det mener ordføreren ikke er god nok svarprosent.
– Vi kunne selvfølgelig ønske det var flere, men vi mener at undersøkelsen er representativ, sier Tommy André Christensen, ledere i Utdanningsforbundet.
Ordføreren mener det fortsatt er for tidlig å konkludere med hvordan leksefri skole har fungert.
