– En følelse av frykt ligger tungt over byen

Norske Itta Helland-Hansen merker ebolaepidemien i Liberia nært på kroppen. Denne uken mistet hun en av sine nærmeste medarbeidere etter en ukes sykdom.

Ebola-dødsfall i Liberia

Helsearbeidere i den franske avdelingen av Røde Kors bærer en båre med en person som har omkommet som følge av ebolaviruset fra et hus i Liberias hovedstad Monrovia.

Foto: PASCAL GUYOT / Afp

Dødstallene etter ebolautbruddet i Vest-Afrika stiger stadig. Så langt har utbruddet tatt minst 3439 menneskeliv. 7492 mennesker er rapportert som smittet, ifølge oppjusterte tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Ebolaepidemien er den verste siden sykdommen ble oppdaget i 1976. I Liberias hovedstad, Monrovia, jobber Itta Helland-Hansen fra Fredrikstad for Leger uten Grenser.

– Det er en følelse av desperasjon og frykt som ligger tungt over hele byen, sier hun til NRK.

Ifølge folk Helland-Hansen har snakket med har bybildet i hovedstaden forandret seg helt.

– Folk er så vidt ute i gatene, de er redde for å ha kontakt med andre mennesker. På en måte er det bra med tanke på spredning av viruset, men det er en enormt tung hverdag å leve i.

Mistet assistent

Itta Helland-Hansen

Itta Helland-Hansen reiste til Liberia for en drøy måned siden, for å jobbe for Leger uten Grenser.

Foto: Hilde Erlingsen/NRK

Ettersom Helland-Hansen ikke jobber som medisinsk personell, har hverdagen hennes i Monrovia vært relativt skjermet fra behandlingssenteret.

Men hun merker likevel epidemien nært på kroppen.

– Alt av skoler er stengt, institusjoner og helsevesen fungerer ikke. Man har et problem hvis man brekker en arm fordi man ikke finnes tilstrekkelig helsepersonell. Det er også helsepersonell som har blitt smittet og mistet livet, sier hun og legger til:

– Jeg mistet selv mitt nærmeste nasjonale stabsmedlem her i forgårs etter en ukes sykdom, det er mange tunge øyeblikk. Men vi opplever også oppturer. Vi har hatt 700 bekreftede sykdomstilfeller hos oss, og av dem har over 200 overlevd, forteller hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ebola i Liberia

En helsearbeider desinfiserer en liberisk mann som man mistenker er døende av ebola.

Foto: Abbas Dulleh / Ap

Sprer seg usynlig

Hjelpemannskapene hjelper til med å gi mat, drikke og medisiner for andre sykdommer enn ebola. De distribuerer 50.000 bøtter med klorin, såpe og plasthansker, som gir folk muligheten til å vaske og desinfisere seg.

De må fokusere på å styrke immunforsvaret til pasientene slik at de klarer å bekjempe sykdommen selv.

– Dette er et oppdrag som forandrer alle som er oppi det, fordi døden er så ekstremt nært på. Samtidig sprer sykdommen seg litt usynlig.

– I en krig eller naturkatastrofe er det veldig konkret, mens her er det smitte fra folk til folk. Det går også lang tid fra man blir smittet til man blir syk. Det kan gå så lenge som 21 dager. Så man vet ikke helt hvem som er friske og hvem som er syke, legger hun til.

I går varslet Redd Barna at fem nye ebola-tilfeller i timen langt overgår det man har utstyr til å håndtere.

Håndavtrykk for håp

Leger uten Grenser sitt behandlingssenter i Monrovia startet å ta imot pasienter 17. august, og er det største behandlingssenteret for ebola som noen gang er opprettet.

I september så de seg nødt til å stenge dørene til det allerede overfylte behandlingssenteret. Nå har de økt kapasiteten ved senteret med 200 plasser.

Det gjør det enklere for folk å få fraktet sine syke til behandlingssenteret for å unngå videre spredning.

For hjelpemannskapet er hver overlevelse en seier.

– På behandlingssenteret vårt har vi en vegg hvor alle overlevende etterlater et håndavtrykk som et budskap om at det er håp, sier Itta Helland-Hansen.