– Staten må gå inn, slå neven i bordet og få lønnskravene innkrevd, sier Alexander Stokkebø, stortingsrepresentant for Høyre.
Det har gått to år siden det ble innført en lov mot lønnstyveri.
Men siden da har kun én arbeidsgiver blitt dømt. 90 prosent av sakene som blir anmeldt er henlagt, viser en kartlegging NRK har gjort.
Ingen vet hvor mange som blir utsatt for lønnstyveri i Norge. Mørketallene er store.
Det er særlig utenlandske arbeidere som er utsatt.
- NRK har fortalt historien om Sergiu Tincaburov (36) som flyttet til Norge etter å ha fått jobb som håndverker. Han fortalte at han og flere arbeidskamerater jobbet i tre måneder, men knapt fikk lønn.
Det er heller ikke enkelt å vite hva man skal gjøre hvis man ikke får utbetalt lønnen sin.
I fjor hjalp et rettshjelpstiltak drevet av studenter 269 personer med dette. Frivillige organisasjoner har lenge ropt varsko om lønnstyveri som går under radaren.
– Det er statens ansvar å sørge for at folk får lønna si, ikke studentfrivilligheten eller fagforeninger, sier Anne Marie Torbjørnsdal i Jussbuss.
Ber om lovendring
Stokkebø i Høyre mener det er på tide at staten tar et større ansvar for å hjelpe de utsatte.
Det handler om å gi folk grunnleggende økonomisk trygghet, mener han.
– Vi er opptatt av at de som opplever en useriøs arbeidsgiver, som trenerer og holder tilbake, skal ha fellesskapet på sin side, sier Stokkebø.
Slik ordningen er i dag må ansatte som ikke får utbetalt lønn selv forsøke å kreve inn dette.
– De fleste har hverken ressurser, tid eller kompetanse til å drive inn lønn som blir tilbakeholdt av arbeidsgiver, sier Torbjørnsdal i Jussbuss.
Også de mener det er på høy tid at det blir gjort endringer i loven.
– Staten burde gå på arbeidsgiver og kreve pengene. Da vil arbeidstaker få lønnen sin raskere utbetalt.
Politisk støtte
Stokkebø mener en lovendring også kan virke forebyggende mot lønnstyveri.
– Staten er en tøff motpart. Fra før er det en skjevhet i maktforholdet mellom en arbeidsgiver som holder tilbake lønn og en arbeidstaker. Det å få en stor aktør som staten, med store muskler, kan virke avskrekkende.
Nå fremmer Høyre følgende forslaget på Stortinget: Staten skal bli lønnsinnkrever for ofre for lønnstyveri.
– Da snakker vi om de kravene hvor man kan finne dokumentasjon eller hvor det er sannsynliggjort at det forelegger et berettiget krav, sier Stokkebø.
– Hvordan skal staten undersøke dette?
– Det må være basert på at den ansatte legger frem sin sak, også må man ta en vurdering om man mener det er hold i kravet.
– Hvem i staten skal ha ansvar for dette?
– Dette må utredes grundig. Men vi har blant annet vært inne på at Statens innkrevingssentral kan være en mulig variant. De har et godt innkrevingsapparat.
Forslaget er interessant, sier Odd Harald Hovland (Ap). Han sitter i justiskomiteen på Stortinget og sier Arbeiderpartiet vil se nærmere på regelverket.
– Enkelte arbeidstakere stiller veldig svakt. Spesielt hvis de kommer fra et annet land og ikke har god kjennskap til norske systemer og norsk regelverk. Det kan være veldig krevende for de å gå inn i en prosess for å få pengene sine, sier Hovland.
Kan ramme alle
En ansatt er garantert lønn fra staten dersom arbeidsgiveren har gått konkurs og ikke har evnen til å betale.
Men denne garantien gjelder ikke hvis arbeidsgiver nekter å betale lønn.
Mange vet ikke hva de skal gjøre om arbeidsgiveren ikke gjør dette, forteller Jussbuss.
– Har man også regninger og lån å betjene, blir prosessen veldig belastende, sier Torbjørnsdal.
Både unge og eldre ansatte blir utsatt for lønnstyveri i Norge.
De fleste som kontakter studentforeningen for hjelp jobber i service eller bygg- og anleggsbransjen.
– Det er arbeidstakeren som bærer den økonomiske risikoen. Det er det noen arbeidsgivere som utnytter.