– Vi ønskjer å lære meir om åtferda og rørslemønstera til villsvinet, seier prosjektleiar Inger Maren Rivrud.
Ho er forskar ved Norsk institutt for naturforsking (NINA).
Fredag vart eit villsvin for første gong GPS-merket i Noreg. Det 68 kilo tunge dyret vart fanga ved Prestebakke i Halden.
No kan forskarane time for time følgje med på kvar i terrenget han er.
– Vi håpar at GPS-ein kan sitje på ei stund gjennom året òg, så vi får vite om han bruker ulike område i ulike sesongar, seier Rivrud.
Målet er å merke ti villsvin før kalenderen viser 2024.
Uønskt i Noreg
Villsvin står på framandartlista i Noreg. Bestanden er konsentrert i grenseområda mot Sverige sør i Østfold.
Tre av fire villsvin som blir skotne blir felt i dette området.
– Halden og Aremark er dei områda der det er mest villsvin. Vi sikta oss inn der, snakka med grunneigarar og har fått sett opp båsar, seier Rivrud.
– Der det er mest villsvin er det også større sjanse for oss for å fange dei.
For bøndene i Aremark er villsvina eit stort og aukande problem.
– Dei øydelegg planteproduksjonen, seier bondelagsleiar Eivind Eide Reime.
Han har opplevd at villsvina pløyer opp jorda. Reime meiner det vil bli krevjande å vere bonde viss villsvinbestanden veks.
– Det kan ikkje komme meir villsvin. Då kan ein ikkje drive med jordbruk i Aremark.
Bondelagsleiaren fortel at bøndene ikkje har krav på erstatning viss villsvina øydelegg for produksjonen.
– Det er ingen bønder som vil leggje mykje pengar i noko som berre blir øydelagt når vi ikkje får erstatning.
Ung art
Seniorforskar i Veterinærinstituttet Jørn Våge fortel at vi har lite kunnskap om villsvin i Noreg.
– Sjølv om arten levde her for ca. 1000 år sida blir etableringa no rekna for å vere ein introduksjon.
No ønskjer forskarane å få betre forståing av korleis villsvinet spreier seg i Noreg.
Sjølv om bestanden i dag er konsentrert i Østfold, er villsvin er observert så langt nord som Trøndelag.
– Vi har lite kunnskap om korleis arten vil bevege seg når han etablerer seg og bestanden blir større, seier Våge.
Villsvin-jakt er tillate året rundt i Noreg. I jaktsesongen 2020/2021 vart 450 villsvin skotne.
Mål om å hindre spreiing av sjukdom
Det er også er viktig å spore dyra for å kartleggje korleis eventuell sjukdom vil kunne spreie seg. I Europa har det vore fleire utbrot hjå villsvin med sjukdommen afrikansk svinepest.
Sjukdommen kan ramme både villsvin og tamsvin.
– Heldigvis har ikkje sjukdommen kryssa over til Norden, seier seniorforskaren.
GPS-villsvin kan bli skote
Sjølv om fleire villsvin no blir GPS-merka, er det framleis lovleg å jakte dei i norske skogar.
Prosjektleiar Rivrud seier at dei ikkje kan sikre seg mot at dei merka dyra blir skotne.
– Men vi håpar at dette villsvinet, og dei andre vi forhåpentlegvis får lov til å merke, kjem til å gå med sendaren ei stund, så vi får inn gode data på dei.
Ho håpar at jegerane lèt villsvina leve ei lita stund.