NRK Meny
Normal

Dette kan det bli mindre av

Både Hvaler kommune og lostjenesten frykter flere ulykker i nasjonalparken med større skip uten los.

Hans Jacob Liljebjelke

Losformann Hans Jacob Liljebjelke er ferdig med å lose skipet ut av den trange farleden inn til Borg havn i Fredrikstad.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Et arbeidsutvalg for Norges offentlige har sett på dagens losplikt og har blant annet vurdert om større skip enn i dag skal klare seg uten los i fremtiden.

Holder med farledsbevis

Nok et skip er loset ut av den ulykkesutsatte farleden inn til Borg havn. Skipet på over hundre meter må ha los ombord i dag, men i fremtiden kan det bli aktuelt å la seilasen foregå uten los. En rapport støtter at farledsbevis, et lokalt lossertifikat, holder hvis skip av en hvis lengde har avansert navigasjonsutstyr ombord. Det får losformann Hans Jacob Liljebjelke til å reagere.

– Det vi driver med i dag er miljøvern og det er bedre å bruke flere penger på los enn flere millioner kroner på å rydde opp oljen etterpå, sier han.

Han mener myndightene bør vudere hvert område for seg, og ikke sette en standard for alle skip.

– Noen farvann i Oslofjorden og fra Slagentangen, der kan alle seile med godt navigasjons - og trafikkovervåkningsutstyr. Men så har du smale fjorder og områder som Løperen inn til Borg havn, hvor man må ha los.

Et NOU-rapport som er bestilt av Fiskeri - og kystdepartementet er nå ute på høring i kommunen. Noen av forslagene til utvalget er som følger:

I stedet for å heve den generelle, saklige lospliktgrensen, foreslår utvalget at farledsbevisordningen endres og gjøres langt enklere for næringen. Dette antas ikke å føre til økt sannsynlighet for ulykker, samtidig som det ivaretar næringens behov for en rimelig og håndterbar ordning.

Vil ha flere investeringer i teknologi

Det gir også næringen et insitament til å investere i kompetanseoppbygging og ny teknologi.

Utvalget anbefaler at farledsbevisordningen differensieres ved å innføre tre farledsbevisklasser.

Farledsbevis klasse 3 vil gjelde for fartøy opp til 100 m. Fartøyene må være utrustet med et godkjent elektronisk kartplottersystem (ECDIS), og farledsbeviskandidaten skal ha gjennomført godkjent kurs i systemet. I tillegg skal fartøyet ikke ha tungolje eller farlig eller forurensende last om bord. Dette sikrer i følge utvalget at risikoen forbundet med fartøyene er lav. Ordningen vil innebære en klar forenkling for godt utrustede fartøy med kompetente navigatører, sammenlignet med dagens farledsbevisordning.

Farledsbevisordning klasse 2 er ment å gjelde for fartøy som ikke kvalifiserer for farledsbevisordning klasse 3, samt for fartøy mellom 100 m og 150 m. Denne ordningen ligner dagens farledsbevisordning, men farledsbevisprøveregime forenkles ved å innføre representative prøver.

Hvaler kommune er sterkt kritisk til lengre skip uten los, og er ikke enig i at det ikke vil bli flere ulykker. I sin høringsuttalelse til rapporten skriver rådmannen blant annet at Lostjenesten er et meget viktig og sårbart element for ivaretakelse av sikkerheten i Oslofjorden og vår farled inn til Borg havn.

– I dette området har vi også Ytre Hvaler Nasjonalpark, som bør sikres ekstra
godt mot miljøbelastninger. Av de siste hendelsene/uhell på Hvaler er det to (2) av disse som var båter med farledsbevis (i stedet for los) – hvilket skulle indikere at navigatør var trenet i vårt farvann.


Statistikk fra lostjenesten viser dessuten at det er 3-5 ganger flere uhell med farledsbevisbåter enn ved båter som bruker los.

Rådmannen vurderer det derfor som lite heldig at nettopp ordningen med farledsbevis skal kunne utvides – slik at enda større båter skal kunne ferdes uten los i våre farvann. Dette sammenholdt med det faktum at Ytre Hvaler Nasjonalpark er etablert i 2009, hvilket skulle fordre en innstramming av
losplikt/sjøsikkerhet – ikke motsatt.

Eivind Norman Borge Hvalerskjell

Eivind Norman Borge er skeptisk til mindre bruk av los

Foto: Odd Skjerdal / NRK

Ordføreren på Hvaler sier han frykter en ny Godafoss-ulykke.

– Det var masse oljesøl, neste gang kan det skje på en helt annen årstid som kan få katastrofale følger.

Høringsfristen er satt til 16. september.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD: