Hopp til innhold

– Over dobbelt så stort som laksemarkedet

Det er en økende interesse for å tjene penger på skjellene som sprer seg langs norskekysten og langt inn i Oslofjorden.

Stillehavsøstersen

KOMMER RASKT: Stillehavsøsters er både en delikatesse, men også en trussel mot livet langs kysten.

Foto: www.kentskibstad.no, Kent Skibstad / NTB scanpix

Torjan Bodvin

STORT OMFANG: Torjan Bodvin har stadig flere østers å forske på langs kysten.

Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet

– Dette er et større marked enn laksemarkedet vi skryter så mye av, sier Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet.

Den siste tiden har invasjonen av stillehavsøsters fått stadig mer oppmerksomhet. Det skyldes dels at de skarpe kantene på skjellene kan gjøre det svært ubehagelig om den dukker opp på badestrendene.

Men også at arten er uønsket og kan fortrenge arter som er en viktig del av økosystemet på havbunnen i Norge.

Enormt marked

Nettopp paradokset at østersen som sprer seg i enorm fart og truer Norge også er en potensiell gullgruve som eksportvare, er det stadig flere som får øynene opp for.

Ifølge Bodvin omsettes det på verdensbasis mellom fem og seks millioner tonn østers hvert år. Til sammenlikning omsettes 2,5 millioner tonn atlantisk laks.

– Vi samarbeider nå med fylkeskommunene for en felles strategi for området mellom svenskegrensa og Rogaland. Det handler om etablering av mottakssystemer, klassifisering av høstingsområder, og om å legge forholdene til rette for dem som vil etablere kommersiell virksomhet, sier Bodvin.

Det er foreløpig uklart når det eventuelt kan bli oppstart for kommersiell drift av østers i Norge.

Kartlegger spredningen

Det siste året har Vestfold fylkeskommune jobbet med å finne ut hvor mye østers som finnes i et avgrenset område.

Neste steg er ifølge Lars Solheim i fylkeskommunens nærings- og miljøseksjon å kartlegge bestanden i resten av Oslofjorden og Skagerak.

Derfor sender Vestfold i disse dager en søknad til Miljødirektoratet om å få fortsette kartleggingsarbeidet i resten av Oslofjord-området. Dette skjer i dialog med regionale myndigheter i rundt Oslofjorden.

Gjennom fjoråret har lag og foreninger fått offentlige penger i belønning for å renske strendene for skjell. Havforskningsinstituttet mener imidlertid at kommersiell drift i realiteten er den eneste måten å begrense spredningen på.

Torjan Bodvin

PLAGSOM: De skarpe kantene på skjellene gjør at det er stor fare for å skjære seg dersom østersen invaderer strendene.

Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet

Enorm spredning

Flere interessenter, spesielt vest for Oslofjorden, har meldt sin interesse for å starte kommersiell drift, ifølge Bodvin. Og havforskeren tror det ligger et potensial i å satse på stillehavsøsters. For i tillegg til det enorme markedet som finnes internasjonalt, sprer stillehavsøsters seg enormt raskt.

– Dette er en art som gyter mellom 100 og 200 millioner egg per skjell per år. Vi har hatt enkelte vintre med opp til 80 prosent dødelighet.

– Men det har gått bare et par år før det har bygget seg opp til minst den samme bestanden som før dødeligheten. I tillegg behøver de ikke mer enn to-tre år for å vokse til fem-seks-syv centimeter, sier Bodvin.