Har reddet flere hundre rovfugler: – Vi er veldig kjappe til å avlive her i landet

– Vi er veldig kjappe til å avlive her i landet, sier Jan Ingar Båtvik.

Den pensjonerte biologen har selv pleiet og reddet flere hundre fugler. Båtvik blir ofte ringt når noen på Østlandet kommer over skadde rovfugler.

Fuglene tar han med hjem til Råde hvor de får livreddende pleie, medisiner og mat. Denne uka har han hatt en kattugle hjemme på kjøkkenet. Den ble skadd i møte med en bil.

Med bambus, lim, og donorfjær ble vingen reparert.

– Den har bare for korte vingefjær. Det skal vi prøve å forbedre. Denne venter bare på å komme ut igjen, sier Båtvik.

Ugla ble sluppet ut på fredag. Den var flyvedyktig.

Advarer mot å hjelpe dyrebarn og fugleunger

Alle har en hjelpeplikt overfor skadde dyr, ifølge dyrevelferdsloven. Men Miljødirektoratet er klare på at ville dyr ikke er skapt for å bo i en garasje eller i et hus med mennesker.

De advarer privatpersoner mot å ta inn for eksempel fugleunger, ekornunger eller rådyrkalver. Foreldrene er gjerne i nærheten.

– Dyrevelferdsmessig er ikke det en god situasjon. Ville dyr skal ikke gjøres til kjæledyr. De er ikke skapt for et slikt liv, sier seksjonsleder for naturfold, Trond Flydal.

Han ber alle som kommer over skadde dyr og fugler om å ta kontakt med fagfolk, som en veterinær eller viltforvaltningen.

– Da kan en veterinær finne ut hva som er problemet til dyret. Hvis man ikke gjør det kan man påføre dyret ytterligere lidelse, sier Flydal.

Miljødirektoratet har selv lagt ut en veileder på nett. Der står det at avlivning vil være den beste hjelpen i noen tilfeller.

Les også Jan Ingar har løftet hoggorm i 20 år – til slutt gikk det ordentlig galt

Slipper fuglene ut igjen

Båtvik er uenig. Han mener skadde villdyr og fugler fortjener en sjanse.

– Fuglens beste er å få tilbake helsa, friheten og å komme seg ut i naturen igjen. Det er der den hører hjemme, sier Båtvik.

Han innrømmer at han må ty til metoder som strider imot fuglenes instinkter, men målet er alltid å slippe fuglene ut i det fri igjen.

– Hvis det ikke er en håpløs situasjon, er det beste for fuglen å få hjelp av noen omsorgsfulle. Om det er mat, stell, varme eller medisin. Etter behandlingen skal fuglen ut i naturen igjen.

Brukte 30.000,- på duehjelp

Også sjakkommentator Heidi Røneid er fuglevenn. Hun pleier skadde byduer i eget hjem i Oslo.

Hun har brukt nærmere 30.000 kroner i året på å redde fugleliv.

– Jeg tror det er enkelt for Miljødirektoratet å tilby avlivning, fordi det er det enkleste og billigste for dem, sier hun.

Hun mener myndighetene mangler et godt nok apparat for å ta imot skadde villdyr. I dag tilbyr de kun levering til veterinær for avlivning, sier hun.

Røneid mener Miljødirektoratet bør inngå et samarbeid med organisasjoner som hjelper ville dyr, og at disse bør støttes økonomisk.

– Da kunne alle privatpersonene levert inn dyr til noen som hadde kapasitet og kunnskap til å få dyret ut i sitt naturlige habitat igjen. Det tror jeg alle hadde vært tjent med, både Miljødirektoratet, dyrene og de som bryr seg om dyrene.