Hopp til innhold

Vi blir ikke helt kvitt fylket med nye regioner

Ved stortingsvalget skal nemlig fylket fortsatt være valgkrets, slik som i dag, selv om de ti nye regionene overtar rollen til fylkeskommunene.

Frp vil fjerne byråkrater

I forrige uke bestemte flertallet på Stortinget at ti nye regioner skal erstatte dagens fylkeskommuner fra 2020. Da er planen at fylkene Akershus, Buskerud og Østfold skal slås sammen til en stor region, som trolig vil bli kalt Viken.

Vibeke Limi (Frp)

MERKELIG: Vibeke Limi (Frp) forstår ikke hvorfor valgkretsene ikke skal følge de nye regionene.

Foto: Henriette Mordt / NRK

Men selv om Stortinget har bestemt at det da, som i dag, skal være tre folkevalgte nivåer i Norge, så blir vi ikke helt kvitt fylket likevel.

– Til tross for at fylkene utraderes som et forvaltningsnivå og med navn, så skal de fortsatt bestå som valgkrets. Det er underlig, jeg forstår det rett og slett ikke, sier Vibeke Limi, i Akershus Frp.

– Virker ulogisk

Med andre ord vil representantene vi stemmer inn på Stortinget fortsatt velges inn for Akershus, Buskerud og Østfold – og ikke for hele Viken-regionen.

Det syns folk som vi snakket med på bussterminalen i Oslo, virket forvirrende.

– Det er litt rart, kanskje. Fylkene skal være med å bestemme, og de som kommer inn må jo tenke mye større da, de må jo tenke på hele regionen, sier Peggy Røseth.

– Det virker jo litt ulogisk, når man først slår de sammen?, mener Fred Håkon Johansen.

Peggy Røseth

SKEPTISK: Peggy Rørseth er fra Bergen, Hordaland som blir en del av den nye regionen Vestlandet sammen med Sogn og Fjordane. – Det er jo alltid spennende med alt som er nytt, for vi er jo litt skeptiske til å forlate det vi kjenner godt, sier hun.

Foto: Henriette Mordt / NRK
Fred Håkon Johansen

VIRKER ULOGISK:– Den nye Viken-regionen virker litt stor og uoversiktlige, og litt ulogisk på meg, sier Fred Håkon Johansen. Han har bodd i Akershus store deler av livet sitt.

Foto: Henriette Mordt / NRK

Krever grunnlovsendring

Men det er tvert om helt naturlig, mener André Skjelstad (V), fordi en forandring på valgkretsene krever en grunnlovsendring.

– Det var ikke en del av det vi hadde oppe denne gangen. Det vil være en annen prosess, som vil kunne komme senere. Men det er også helt i orden å beholde de gamle valgkretsene, sier Skjelstad, som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen for Venstre.

– Men ville det ikke ha vært mest hensiktsmessig at valgkretsene fulgte den nye regionen?

– Det vil være en vurdering man må ta etter hvert. Det vil ikke være unaturlig at man ser på det, men det vil ikke skje nå.

sammenslåing

Samarbeidspartiene med fra venstre André N. Skjelstad (V), Geir S. Toskedal (KrF), Helge André Njåstad (Frp), Frank J. Jenssen (H) og Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner (H) la forrige uke frem planene for kommune og fylkessammenslåingene.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Men hva med det nye Regionstinget?

I dagens fylkeskommuner så er det Fylkestinget som er det øverste folkevalgte organet. Når de tre fylkene slår seg sammen blir det erstattet med et Regionsting.

Men akkurat hvordan det skal fungere, er ikke politikerne helt enig med seg selv om.

– Valg til den nye fylkeskommunen (journ.anm.: den nye regionen), bestående av de tre forskjellige tidligere fylkeskommunene, vil være én valgkrets, sier André Skjelstad.

Men det er ikke KrF enig i. De mener fylket må bestå som valgkrets også i Regionstinget.

– Det er ikke meningen at Regionstingene skal få en svakere politisk oppslutning. Slik at de valgene vil bli gjort i dagens fylkeskommunevalg. Det må bli den veien, så det blir ingen endring i valgkretsene, sier Geir Sigbjørn Toskedal, i kommunal- og forvaltningskomiteen for KrF.