Veterinærer topper selvmordsstatistikken

– Jeg gikk ordentlig solid på veggen, og brukte lang tid på å komme meg igjen. Jeg bare sov og sov, og var rett og slett helt utbrent.

Cecilie Askvig har jobbet som veterinær i 25 år, både med produksjonsdyr og nå som klinikksjef ved en smådyrklinikk i Sandvika.

Hun forteller om dager med høyt arbeidspress og tunge avgjørelser som skal tas.

– Vi står veldig mellom liv og død. Det vet jeg mange kollegaer synes er tøft, inkludert meg selv. Vi blir jo kjent med familier og dyret deres gjennom mange år. Når dagen har kommet for å ta avgjørelsen om å avslutte livet gråter jeg nesten like mye som eieren, forklarer Askvig.

Høye selvmordstall

– Mange ganger står veterinærer helt alene når større beslutninger skal tas, forteller stipendiat og veterinær Helene Seljenes Dalum.

Hun forteller at de ofte står i krysspresset mellom økonomi, dyrevelferd og etikk.

Dalum skal bruke tre år på å forske på hvorfor selvmord blant veterinærer er høyere enn i andre yrkesgrupper. Forskningsprosjektet gjøres ved Avdeling for atferdsmedisin ved Universitetet i Oslo.

I 2005 ble det publisert en studie som viser at veterinærer har dobbelt så høy selvmordsrate som den generelle befolkningen i Norge. Også i utlandet ser man at selvmordsraten er forhøyet i flere andre land i Europa, Australia og Amerika.

– Hva er årsaken til at flere veterinærer begår selvmord?

– Årsakene er sammensatte, sier Dalum og fortsetter:

– I tillegg til å ha stort ansvar alene, opplever mange å ha for lite praksis i studietiden, så overgangen blir overveldende. Det er ofte ingen til å gi veiledning og råd der valg skal tas. Du skal stå ganske rakrygget når du tar en beslutning som kan bety store økonomiske tap for dem som driver med produksjonsdyr, som for eksempel å slakte laks til flere 100 millioner kroner.

Mange veterinærer har også økonomiske bekymringer fordi de er selvstendig næringsdrivende.

Etterlengtet undersøkelse

– Dessverre kjenner jeg til flere kollegaer som har tatt livet sitt. Det er bare fryktelig trist. Vi er ikke så stor yrkesgruppe, så alle kjenner noen, sier president i Veterinærforeningen, Torill Moseng.

Foreningen er sterkt bekymret for helsa til veterinærene i Norge. Mange sliter med den mentale helsa.

– Derfor er det så utrolig viktig å vite om årsakene til at folk sliter. Vi trenger å forebygge, sier Moseng.

Hun mener det er viktig å understreke at mange også har det bra, og at veterinæryrket er et flott, men svært krevende yrke.

Tok problemene med hjem

Cecilie undersøker hoftene til gordonsetteren Karma. Med rutinerte hender kjenner hun etter låsninger som gjør at hunden halter.

De første 15 årene tok Cecilie Askvig med seg problemene hjem. Det ble mange søvnløse netter. Hun var utdannet til å gjøre en god jobb. Av og til så gikk ikke det, og da kom nedturen. Askvig har sett mange kollegaer som ikke har orket mer.

– Du skal ta hensyn til menneskene, og så skal du ta hensyn til dyrevernet. Du strekker deg i begge retninger og går på akkord med deg selv.

Nå har Cecilie funnet en balanse.

– Jeg brenner fortsatt, og jeg skal fortsatt gjøre den jobben jeg ble utdannet til å gjøre. Men jeg skal ta godt vare på meg selv, sier Askvig.