I 1962 bygget Truls Bråthen et hus sammen med faren sin, idyllisk til ved Storelva i Hønefoss.
Det sto stødig gjennom storflommen i 1967 og den høye vannføringen på 1980-tallet. Så kom «Hans» og røsket i grunnmuren. Huset sto, men grunnen var så ustabil at det var for risikabelt å bo der, skriver Ringerikes Blad.
Etter to år og to måneder er Truls og kona Randi tilbake, 20 meter unna det gamle huset, i en ny bolig.
– Det er trist, men jeg prøver å legge det mest mulig bak meg, sier Truls Bråthen.
Så høyt sto elva under ekstremværet for to år siden.
Foto: Anders Haualand / NRKSkumle dager
Høstsola skinner over elva når NRK møter dem. De har like flott utsikt som tidligere, men huset er helt nytt.
Da «Hans» herjet på seinsommeren for to år siden fulgte ekteparet spent med på hvordan det kom til å gå med huset.
– Kona var veldig redd, og jeg skjønte at det kunne være skummelt for huset.
De bodde midlertidig hos datteren, og håpet i det lengste de fikk flytte hjem igjen.
Her sto det gamle huset. I bakgrunnen er det nye.
Foto: Anders Haualand / NRK4000 ble evakuert
Etter ekstremværet ble eiendommen gjennomgått av geologer, som ga dem tommelen ned.
– Det var vemodig å flytte fra det gamle huset, det var tunge tider, sier Reidun.
Ekstremværet «Hans» rammet områder i Sør-Norge samt deler av Sverige, Finland, Baltikum og nærliggende områder fra 7. til 9. august 2023.
Uværet førte til jordskred, flom, oversvømmelser og store skader på infrastruktur og eiendom, særlig i de norske fylkene Innlandet og daværende Viken, men også Vestland og Trøndelag.
Nesten 4000 mennesker ble evakuert fra hjemmene sine.
Det var et voldsomt trøkk i fossen og Storelva under herjingene til «Hans».
Espen Willander/NRK LuftfotoGleder seg til julaften
Etter sju uker hos datteren, som bor litt lenger inn på den samme eiendommen, leide de seg et hus. Der ble de i to år, mens det nye huset ble bygget.
– Vi hadde det greit, men det var litt mindre plass enn vi var vant til. Nå gleder vi oss til å samle familien her på julaften for første gang, sier Reidun.
– Jeg er veldig fornøyd med huset og alt som har skjedd. Vi måtte vente lenge, men nå er det verdt det.
Varmare, våtare og villare
Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.
Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.
- Lars Tore Endresen / NRK
Kva har skjedd så langt?
Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.
Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.
- Statens Vegvesen
Kva veit vi om jordskred?
Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.
I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.
Kan vi gjere noko med det?
Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.
I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.
Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.
For Truls har det vært litt hell i uhell.
– Det var veldig trasig, men jeg har jo mange ganger tidligere sagt at huset burde ligget der det nye ligger.
– Så det har i hvert fall endt veldig godt.
