Utøya-offer: – Han nøt å skyte oss

For Lenita Johansen fra Moss startet fredagen på Utøya med en god, varm dusj, men endte i et helvete.

Lenita Johansen (16) fra Moss

SKJØT MED ET SMIL OM MUNNEN. - Anders Behring Breivik var kald i blikket, og skjøt ikke vilt rundt seg, men målrettet, forteller 16 år gamle Lenita Johansen, som overlevde massakren på Utøya.

Foto: Anders Winlund / NRK

Sørgende ungdommer fra AUF i Østfold, som overlevde Utøya-tragedien, møttes i Folkets Hus i Sarpsborg søndag, for å snakke om sine opplevelser med hverandre.

Flere valgte å snakke med pressen om sine grusomme opplevelser på AUF-leiren i Tyrifjorden fredag 22. juli 2011.

Les også:

Gledet seg over varm dusj

For Lenita startet dagen med at hun og venninen stod opp klokka 0800, for å ta seg en dusj.

- Med så mange mennesker på ett sted blir vannet ofte fort kaldt, men vi var glade fordi vannet var varmt, da vi dusjet, forteller Lenita Johansen til nrk.no.

Frokost rakk ikke jentene, men allikevel - dagen var fortsatt ung og de gledet seg til kveldens discotek og alt moro som de hadde planlagt.

Det regnet, og i teltet skiftet jentene til gummistøvler, før man traff på andre ungdommer fra en vellykket karaokekveld dagen i forveien.

Praten gikk, og deretter var det tid for middag.

Hun deltok på et politisk verksted om vold i hjemmet, før det var samling på Utøya i anledning av eksplosjonen i regjeringskvartalet i Oslo.

- Det ble innkalt til krisemøte i storsalen, og det ble redegjort for det som hadde skjedd i regjeringskvaratlet samme ettermiddag, sier Lenita.

Les også:

Utøya

UTØYA JULI 2011. Anders Behring Breivik massakrerer mer enn 80 unge mennesker på AUF-leiren.

Foto: Scanpix

- Panikken bredte seg

- Jeg sitter ved siden av venninen min, mens beskjeden om bombeeksplosjonen gis.

Som en av mange ringte jeg hjem til familien, som var på ferie, for å fortelle at alt stod bra til med oss på Utøya, sier hun.

I motsetning til mange av de øvrige leirdeltakerne, som gikk fra storsalen tilbake til teltene og andre steder, ble Lenita sittede igjen i storsalen.

- Da begynte vi å høre lyder. Det lød nesten som kinaputtsmell, og mange skvatt. Vi løp mot vinduet i storsalen, for å kikke ut.

Smellene fortsatte, og det brøt ut panikk. Vi løp gjennom kafeteriaen, og ut. Folk stupte gjennom glassvinduene, og skar seg opp, for å komme seg vekk, sier Lenita.

Les også:

Sendte tekstmeldinger

Vel utenfor storsalen sprang Lenita og flere andre i skjul bak en betongkloss, og derfra sendte hun flere tekstmeldinger.

"Jeg er glad i dere! Det er folk som skyter her", skrev hun før hun ringte moren sin og fortalte at det var noen med våpen som skjøt rundt seg på Utøya.

Så senket stillheten seg, og det lød ingen skudd.

- Jeg satt og trøstet en liten gutt på 10 år, som savnet faren sin. Vi hadde ringt politiet, og vi kunne se en politibil på fastlandet fra der vi satt, forteller Lenita Johansen.

Politiuniform Utøya

SLAKTET NED UNGDOMMENE. Mange ble lurt til å komme fram fra skjulestedene sine på Utøya, av Anders Behring Breiviks forkledning som politimann. Da de kom nærme nok, drepte han dem.

Foto: Montasje

Ble lurt av politiuniformen

Så dukket drapsmannen Anders Behring Breivik opp i politiuniform, og lettelsen bredte seg blant ungdommene.

- Nå er vi reddet, tenkte jeg og antok at politiet hadde spredd seg på Utøya, for å finne skytteren, forteller Lenita.

Det var første gang hun så Behring Breivik.

- Har dere sett personen?, ropte Behring Breivik til noen oppe i en fjellskrent. De ropte nei tilbake, og deretter skjøt han dem, forteller Lenita.

Hun forteller at hun trodde det hele dreide seg om en syk spøk, og at skytteren ikke hadde kuler i våpenet.

- Skjøt dem i hodet

Lenita og flere av de øvrige ble stående bak betongklossen, men Behring Breivik nærmet seg.

- Han var bare et par meter unna, og skjøt to av de foran meg i hodet. Det kom ikke noe blod, og det kom ingen reaksjoner. Jeg trodde det hele var et skuespill, sier hun.

Anders Behring Breivik vekslet mellom å bruke gevær og pistol, forteller Lenita, og han skjøt rundt seg i flere retninger.

- Han dreper oss!, tenkte jeg, og flyttet meg bak en stein, som han skjøt mot uten å treffe meg, sier hun.

Lenita la på svøm i det kalde vannet og Behring Breivik vendte da blikket mot andre på land, som han skjøt ned.

- Deretter skjøt han ut mot oss i vannet, sier hun.

- Han skjøt med et smil om munnen

Det var klokka 17.27 fredag den 22. juli at Nordre Buskerud politidistrikt fikk første melding om skyting på Utøya i Tyrifjorden.

Oslo-politiet ble varslet om skuddene klokken 17.30, og åtte minutter senere ble beredskapstroppen i Oslo samlet og kjørte i bil mot Utøya.

Den er framme ved fastlandssiden klokken 18.09, men må vente på båt som kan ta dem over til øya. Klokken 18.27, to minutter etter at beredskapstroppen kommer i land på Utøya ble Anders Behring Breivik pågrepet.

Politiet beslagla en maskinpistol, i tillegg til et annet håndvåpen, som han har benyttet til å slakte ned sine ofre med i over en time.

I følge Lenita Johansen var Behring Breivik helt kontrollert mens han skjøt, og hun oppfattet det ikke som han skjøt vilt rundt seg på noen måte.

- Det så ut som han nøt å skyte folk, og han var helt kald i blikket.

Det så faktisk ut til at han hadde et lite smil om munnen mens han siktet og skjøt, sier hun.

Sørgende AUF-ungdom

DE OVERLEVENDE. Østfold AUF sendte 48 ungdommer til leiren på Utøya. Søndag var de overlevende samlet for å snakke sammen i Folkets Hus i Sarpsborg.

Foto: Anders Winlund / NRK

- Så han bad for livet

Fra sin plass i vannet i Tyrifjorden kastet hun et blikk tilbake mot Utøya, der hun så en farget gutt be for livet sitt foran Dyhring Breiviks våpen.

- Han skjøt gutten rett ned. Deretter skjøt han alle andre i nærheten, sier hun.

Mens hun svømte var hun redd for at Anders Behring Breivik skulle begynne å skyte mot henne også.

- Jeg begynte å tenke på livet etter døden, og jeg håpet at hvis jeg skulle dø, så måtte det gå fort, sier hun til nrk.no.

Skuddene fra Behring Breivik ble etterhvert plassert nærmere og nærmere henne, og da dukket hun ned under vann i noen få sekunder.

Da hun tittet opp igjen, stod skytteren fortsatt på land og rettet våpenet ut over vannet.

- Han siktet seg inn på en gutt, som var skadeskutt. Blodet sprutet, som i filmen "Haisommer". Til slutt ble det stille, og jeg tror han druknet, forteller hun.

Hun fortsatte og svømme, og kikket seg bakover.

- Jeg fikk ikke panikk, og holdt meg rolig. En jeg kjente kom et stykke bak, og jeg ventet på henne, før vi svømte videre, forteller hun.

Stolte ikke på politiet

Lenita og den andre jenta svømte flere hundre meter ut i vannet, før det dukket opp en båt.

Selv var hun usikker på om det var flere politimenn, som kom til å gå løs på dem.

- Jeg stolte ikke på politiet. Da det ble tatt fram noe svart i båten, som kom mot oss, forsøkte jeg å svømme fra den.

Det viste seg at det var en redningsvest. Men jeg var skeptisk til å komme opp i båten, sier hun.

Hun var sammen med tre andre jenter, som også var redde for politimennene i båten, før de lot seg overtale til å komme ombord.

Tidlig på land

Da Lenita og de andre jentene kom på land var det ikke særlig mange ambulanser på stedet.

De fikk tepper og klær fra folk i området, og ble bragt til Sundvollen Hotell.

- Vi ble registert og fikk dusje, og jeg møtte flere jeg kjente.

Vi bare gråt og gråt, sier hun.

Til nrk.no forteller hun at mye av det hun opplevde fra skuddene startet virker uklart, men de sterkeste bildene er av en jente, som stod rett ved henne og ble skutt i hodet, og gutten på stranda, som bad for livet sitt.

- Disse bildene sitter etset fast i hodet nå, sier hun.

Føler meg trygg hjemme

I de få dagene, som har gått siden Utøya-massakeren, har ikke Lenita tilbragt tid alene.

- Jeg har hatt besøk hos meg hele tiden av venner, og jeg deltok i minnestunden i Rygge kirke lørdag.

Hun forteller at hun ikke føler noe særlig, og at hun er helt "tom".

- Jeg tror jeg er i sjokk fortsatt, og jeg innser ikke helt hva jeg har vært med på.

Det kommer sikkert til å komme innpå meg senere, men nå føler jeg lite. Jeg føler at jeg er trygg i mitt eget hjem, sier Lenita Johansen.