Det var mange som ville høre historien til Adrian Pracon fra Skien i dag. Han ble selv truffet av et skudd i skulderen, men har det etter forholdene bedre nå.
– Det er klart at det er vondt å bli skutt på, men det gjør mer vondt å miste sine venner, sier Pracon til NRK.
Historien til Pracon er sterk. Han svømte fra land i tunge klær, men måtte snu og svømme mot land igjen for å unngå å drukne.
Men minst like sterk er hendelsen Pracon var vitne til – en elleve år gammel gutt som mistet faren sin, og som selv sto for tur.
– Elleveåring sto opp mot gjerningsmannen
– En elleve år gammel gutt kom og fortalte meg at faren hans var død. Deretter gikk han videre. Det var helt forferdelig å høre på. Stemningen var så kaotisk at gutten bare gikk videre, sier Pracon.
Pracon ser da at skytedesperadoen går mot gutten. Gutten stopper. Pracon hører hva de prater om. Pracon ligger helt stille og later som han er død.
– Jeg hører gutten si: «Ikke skyt meg, nå har du skutt nok. Du har drept pappaen min. Jeg er for ung til å dø».
– «La oss være», sa gutten, ifølge Pracon.
– Han trakk seg
– Da trakk gjerningsmannen seg. Det kan være han fikk et snev av sympati. Elleveåringen reddet seg selv, sier Pracon.
Pracon så elleveåringen trygt på land etter massakren på Utøya.
– Det var utrolig godt å se, sier han.
Måtte snu mot land igjen
Pracon var på vei opp til kiosken på Utøya da han først hørte noen skudd etterfulgt av flere. De la da på sprang og kastet seg ut i sjøen.
– Vi løp ut i vannet. Jeg rakk ikke ta av meg klærne fordi jeg løp bakerst. Jeg kastet meg selv uti med klær på, og begynte å svømme. Etter 100–150 meter skjønte jeg at dette ble for tungt.
Pracon hadde svære støvler og tunge våte bukser. Han svømte derfor tilbake igjen.
«Det er deres tur til å dø i dag»
– Mens jeg svømmer tilbake igjen ser jeg at han kommer ut av skogen og går opp på klippen der vi svømte fra. Da ropte han: «Alle skal dø! Det er deres tur til å dø i dag!»
Dette sier gjerningsmannen mens han skyter mot dem som svømmer.
– Man kunne selv se de gangene han traff. Da stod det en rød sprut opp av vannet, sier Pracon.
«Nei, ikke skyt!»
– Det var helt forferdelig å se på de gangene han traff, og se på de menneskene som gikk under bare der, forteller Pracon.
Han var utmattet da han svømte mot land, og hadde halvfulle lunger med vann.
– Det eneste jeg klarte å rope var: «Nei, ikke skyt!» Da sto han og siktet på meg. Han så på meg lenge, og vurderte det.
– Jeg vet ikke om det var fordi jeg ba ham om å ikke gjøre det, eller om det var fordi han ikke ville drepe enkeltpersoner. Kanskje han var ute etter grupper, kanskje han ville se resultater, og ikke bruke tid på meg, forteller Adrian Pracon.
