Hopp til innhold

Fant rekordhøye gassmengder i april. Vil likevel bosette flyktninger der

I denne bygningen hvor ukrainske flyktninger skal bo, ble det nylig målt rekordhøye mengder gass fra en underjordisk søppelfylling.

Lillehaugen, Lillestrøm kommune

Disse boligene har stått tomme i tre år. Beboerne turte ikke å bo i bygningen hvor det seg inn gass fra en søppelfylling.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Disse boligene har stått tomme i tre år. Beboerne turte ikke å bo i bygningen hvor det seg inn gass fra en søppelfylling.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Lillestrøm kommunes plan har vært å la flyktninger fra Ukraina flytte inn i bygget.

Likevel ble det i april målt rekordhøye mengder søppelgass i bygningen i Brånåsdalen.

Totalt ble det påvist innsig av gass fra et avfallsdeponi i 12 av 18 leiligheter. I tre av dem var det svært høye nivåer.

Det viser målinger som selskapet Multiconsult har gjort for Lillestrøm kommune.

De forrige beboerne flyttet fra bygningen i frykt for helseskader og brann i 2019. Siden den gang har de 18 leilighetene stått tomme.

Kommunen har etter dette investert over 100 millioner kroner for å trygge boligområdene mot gassen.

Blant annet har de oppgradert et anlegg som skal suge gassen ut av bakken.

Holder på planen

Kommunen mener gassinnsiget som ble oppdaget i april, skyldes uheldige omstendigheter.

Derfor holder de på planen om å huse flyktninger i leilighetene.

Ja, det er planen. Disse målingene ble tatt i forbindelse med at anlegget som skulle suge ut gassen hadde vært ute av drift i nesten to uker. Og vi ser da at det er noe høyere verdier enn det som har vært målt tidligere i enkelte boliger.

Vidar Almsten er kommunalsjef for eiendom i Lillestrøm kommune. 

Kommunalsjefen for eiendom, Vidar Almsten, er ikke bekymret over målingene fra april, og viser til at det nærmest har vært null gass både før og etter.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Kommunalsjefen for eiendom, Vidar Almsten, er ikke bekymret over målingene fra april, og viser til at det nærmest har vært null gass både før og etter.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Det sier Vidar Almsten, som er kommunalsjef for eiendom i Lillestrøm.

Han viser til at nye målinger i mai viste nærmest ingen gass i leilighetene, og at dette nærmest har vært regelen det siste året.

– Helt hinsides

– Nei, nei, nei, sier Halvor Erikstein vantro.

Han har jobbet med forbedring av arbeidsmiljø i oljeindustrien i 30 år.

Halvor Erikstein

Yrkeshygieniker Halvor Erikstein er sjokkert over mengden deponigass påvist i leilighetene.

Foto: Odin Omland / NRK

Yrkeshygieniker Halvor Erikstein er sjokkert over mengden deponigass påvist i leilighetene.

Foto: Odin Omland / NRK

Erikstein blir forskrekket når han hører hvor mye søppelgass som ble påvist i leilighetene i Lillestrøm. På det meste ble det målt 6000 milliondeler metan (ppm).

Det er 600 ganger mer enn grensen som kommunen selv har satt for å vurdere tiltak.

Ifølge rapporten ble de høyeste nivåene målt i stikkontakter og ved gulvlister på soverom og stue. Men også i lufta ble det påvist mye gass.

– Dette er grotesk. Dette er hinsides. Folk skal ikke bo i et sånt miljø, utbryter Erikstein.

Metangass kan ta fyr hvis det er mye nok av den. Det som bekymrer Erikstein mest er likevel de andre potensielt skadelige stoffene som kan følge med metangassen.

Som man ikke har kontroll på.

– Ikke farlig

Kommunen er uenig i at det er farlig eller helseskadelig å bo i leilighetene. Mengdene metan som har vært målt er ikke skadelige, mener de.

Tidligere har man også sjekket boligene for det kreftfremkallende stoffet benzen, uten å finne farlige mengder.

Når det gjelder gassfunnene i april, skriver kommunens konsulenter at de tre verst rammede leilighetene må følges opp.

Kartet er en figur fra IFEs rapport publisert 2. mars 2022. Den viser høye/røde nivåer av metan ved boligene på Lillehaugen. På bildet ser du et kart over deponiområdet, med blå felter som viser målingsområdet. Ett punkt er rødt, det er der målingene viser høye niåver.

Da IFE foretok målinger av gassutslipp utendørs i fjor fant de at det var spesielt ille i området hvor Lillehaugen ligger.

Grafikk: Institutt for energiteknikk / IFE

Sjansespill

Oppfølgingen er spesielt viktig ved stans i gassanlegget og ved kraftig lavtrykk.

Det er også spesielt viktig hvis leilighetene er bebodd, går det fram av rapporten.

–Når det er høyt lufttrykk bobler og syder det nede i grunnen. Når det blir lavt lufttrykk blir det som å ta opp korken på en brusflaske, beskriver Erikstein.

Leilighet i Lillehaugen

Opp fra bakken ved denne bygningen er det ikke bare løvetann som presser seg. Det påvises også søppelgasser fra kommunens nedlagte søppelfylling.

Foto: Bård Nafstad

Han mener kommunen ikke har kontroll på dette og at de derfor tar en stor sjanse ved å la noen bo i leilighetene.

– Det er sjokkerende at man tenker det skal gå greit å bosette mennesker i det miljøet som man har så lite kontroll på. Det viser seg ved målinger på deponier at det er veldig avhengig av lufttrykket.

Ikke bekymret

Lillestrøms eiendomssjef er derimot ikke engstelig.

– Ja, det er jo ikke spesielt høye nivåer, verken når det gjelder eksplosjonsfare eller helsefare. Så vi er ikke bekymra for det, nei, sier Almsten.

Han sier også at det var lavtrykk da konsulentene undersøkte leilighetene i februar, uten at det ga utslag da.

Gass på avveie

Selv om kommunen har brukt store summer på suge opp gassen fra boligområdet, har det vært gassproblemer også andre steder.

Blant annet har enkelte hundeeiere nektet å bruke den nye hundeparken på grunn av høye gassmengder i en kum.

Etter NRKs oppslag har kommunen montert på et rør som leder gassen fra kummen og høyt opp i været.

På fotballbanen ble det dessuten oppdaget at gassen fra fyllinga får det til å boble i vannpytter.