– Gomorron.
Med den svenske sjåførens hilsen tør fange 24141 i Ravensbrück kvinneleir endelig å tro at to års fangenskap er over. Grytidlig om morgenen 8. april 1945 står Røde Kors' hvite busser klare for å hente Magnhild Bråthen fra Våler og de andre skandinaviske krigsfangene.
Nå er hun tilbake.
Se programmet Kvinner i krig her
Skjelven
9. april hadde NRK et langt intervju med 91 år gamle Magnhild Bråthen som fortalte at hun har reist tilbake til Hitlers konsentrasjonsleire over 100 ganger.
UNG: Hun var bare 18 år og hadde knapt vært borte fra gården i Våler i Østfold en dag.
Foto: Privat70 år etter at leirene Ravensbrück og Sachsenhausen ble befridd ved krigens slutt, er i alt ni norske tidsvitner og tidligere krigsfanger tilbake i Tyskland. Søndag markerer de frigjøringen sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).
Som ung jente ble Magnhild Bråthen uskyldig kastet i fengsel etter at tyskerne fant en død tiur på gården deres.
– En dag kom det politi fra Moss og tysk politi og de skrek og bar seg. De kom for å se om vi hadde innlåst ammunisjon. Jeg låste opp stabbursdøra og der hang det en død tiur. Det var alt. De skrek at vi hadde løsnet skudd, forteller hun.
- LES:
Det betydde flere år i norsk og tysk fengsel.
– Det er slik med friheten, det er ingen ting som er mer verdt enn fred og frihet, sier hun.
Om lag 9.000 nordmenn ble sendt til fangenskap i utlandet under krigen. Rundt 2.500 av dem havnet i Sachsenhausen, leiren med flest nordmenn, mens 103 kvinner havnet i Ravensbrück.
– Når jeg går inn porten, er jeg skjelven, sier Bråthen.
MINNES: De norske tidsvitnene Sigurd Syversen (f.v.), Magnhild Bråthen, Bernt H. Lund og Torstein Axelsen deltok sammen med fem andre tidligere krigsfanger og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (lengst t.h.) på en minnemarkering i Sachsenhausen i Tyskland søndag.
Foto: FORSVARSDEPARTEMENTET / NTB scanpixHarde forhold
– De tok fra deg absolutt alt du hadde, sier hun om møtet med leiren.
Elendige hygieniske forhold. Sykdom, lopper, kulde, nedverdigelser og avstraffelser.
- LES:
– Det er rart hva mennesker kan overleve, sier Bråthen.
GODT LIV: Magnhild Bråthen sier hun kan takke et godt liv i ettertid for at hun har klart seg fint etter de vonde opplevelsene. Her på trappa hjemme i Råde.
Foto: Anette Torjusen / NRKRavensbrück ble befridd 30. april, åtte av de norske kvinnene kom aldri hjem igjen.
7. april fikk Bråthen en ny, rød kjole etter å ha fått beskjed om å stille på appellplassen. Hun ventet hele natten før porten ble åpnet til friheten 5.30 søndag morgen.
– Vi hadde håpet hele tida. Vi visste ikke om vi kom til å overleve, så da håpet vi, sier hun.
