Hopp til innhold

Anne har vært koronafast i Norge i tre måneder: – Føler meg som en flyktning

Tusenvis av utenlandske arbeidere befant seg i Norge da regjeringen stengte grensene for innreise. Mange valgte å bli værende mye lenger enn planlagt.

Anne Brodin Söderström har ikke vært hjemme siden 12. januar.

For Anne Brodin Söderström er usikkerheten om når hun igjen kan reise over grensa det verste. Restriksjonene som ble innført 29. januar har gjort at hun ikke har sett store deler av familien på tre måneder. Heldigvis jobber også mannen hennes i Norge slik at de kan treffes.

Foto: Privat

– Man føler seg litt rettsløs. Som en flyktning, sier Anne Brodin Söderström om livet som svensk ukependler i Norge.

Det siste året har hun jobbet i ledelsen ved et spa-hotell i Rømskog. Siden hun bor i Sverige rundt 45 mil fra jobben, har hun normalt vært i Norge rundt to uker i strekk mellom hver tur hjem.

Da Norge stengte grensene 29. januar, hadde hun allerede vært to uker på jobb. Hun innså at hun ikke ville få komme inn i Norge igjen dersom hun dro ut.

Dermed valgte hun å bli. Nå har det gått tre måneder uten at hun har møtt verken sin gamle far eller sine barn og barnebarn.

– Først tenkte jeg det ville vare en måned. Men datoen for når vi kan krysse grensa igjen kommer aldri, sier Söderström.

Flere ble værende

Høsten 2019 pendlet omkring 100.000 personer bosatt i utlandet til jobber i Norge. Et år senere var det 20.000 færre. SSB, som fører statistikken, har foreløpig ikke tall for denne våren. Men mye tyder på at nedgangen har fortsatt.

Kun en liten del er dagpendlere, som nå har fått unntak fra innreiseforbudet for å komme seg til jobb. Ingen vet hvor mange ukependlere som gjorde som Söderström og ble værende i Norge da grensene stengte i januar.

Trolig dreier det seg om relativt mange.

Stengt grense

Flere av grenseovergangene fra Sverige er helt stengt. Ved de andre er det politi som hindrer fri ferdsel slik pendlerne er vant til.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Bare på Söderströms arbeidsplass var det omkring 10 svenske ukependlere i vinter. En del av dem ble værende frem mot påske, men nå er det bare Söderström igjen.

Hotellet hun leder er stengt, men hun får dagene til å gå med vedlikehold.

Selv om smittesituasjonen i Norge skulle bedres slik at hotellet får åpne igjen, er det usikkert om de får det til. Ifølge Söderström er de helt avhengig av mange svenske ukependlere for å kunne åpne igjen.

Og ingen vet når disse får komme inn i landet.

– Skjønner ingen ting

Söderström skulle gjerne sett at det ble gjort enda mer for å skape forutsigbarhet for hennes bransje gjennom pandemien. Samtidig ser hun at Norge kan ha gjort mye rett i håndteringen av pandemien sammenlignet med hjemlandet Sverige.

Hun er imidlertid kritisk til situasjonen svenske arbeidere har havnet i.

– Når det gjelder arbeidspendlingen, så skjønner jeg ingen ting. Vi har testet oss en gang i uka, og kunne godt testet oss mer om det viste seg at vi importerte mye smitte. Men det gjør vi ikke. Nå er vi i en situasjon der bedrifter går over ende fordi det mangler arbeidskraft, sier Söderström.

Åpner for flere unntak

Tirsdag fortalte næringsminister Iselin Nybø at det i tiden som kommer skal bli noe lettere for arbeidsgivere å søke unntak fra innreiseforbudet. Slike lettelser er omdiskuterte. Oslo-byråd Raymond Johansen er blant dem som mener tiden ikke er moden.

Smittesituasjonen og de helsefaglige rådene vil avgjøre når Norge kan åpne grensene for de store gruppene arbeidsreisende, opplyser justisdepartementet.

Den svenske riksdagspolitikeren Kjell-Arne Ottosson tror Norge taper mye på strategien der tusenvis av utenlandske arbeidstakere holdes unna landet.

Kjell-Arne Ottosson

Kjell-Arne Ottosson har utsikt til den norske grensa fra stua hjemme i Östervallskog i Värmland.

Foto: Privat

– Arbeidsgivere er kritiske og skriker etter sin arbeidskraft. Dette er en stor bekymring, sier Ottosson.

Han pendlet selv til jobb i Norge før han ble politiker for partiet Kristdemokraterna. Den siste tiden har han kjempet for grensependlernes sak. Frykten er at stengingen kan få langvarige følger.

– Jeg er aller mest redd for den sosiale biten. Folk er fortvilet, og tilliten er veldig skadet, sier Ottosson.