Hopp til innhold

Svaret på Therese-gåten kan ligge i disse papirene

Politiet har ikke gitt opp å finne svar på den snart tretti år gamle krimgåten. Nå klargjøres saken for Cold case-gruppa i Kripos.

Politiets arkiver inneholder 33 hyllemeter dokumenter om forsvinningen til Therese Johannessen

Digitaliseringen av dokumentene i Therese-saken gjør at politiet kan håndtere det omfattende materialet på en bedre måte.

Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK

– Ingenting er umulig. Det har skjedd før at gamle saker har blitt oppklart, sier Arnfinn Sandstad.

I et rom i Statens Hus i Drammen jobber politipensjonistene Sissel Sylling Berg, Trond Grindem og Arnfinn Sandstad på fulltid med å skanne dokumenter fra den omfattende etterforskningen av forsvinningen til ni år gamle Therese Johannessen.

Therese Johannessen

Ni år gamle Therese Johannessen forsvant sporløst fra Fjell i Drammen 3. juli 1988.

Foto: Privat

Digitaliseringen gjør det mulig å søke i alle dokumentene, en metode Sandstad sier vil lette arbeidet for dem som skal se på saken med nye øyne. Kanskje kan de finne sammenhenger ingen har sett før. Men det er en vanskelig sak, sier han.

– Det er en savnetsak, og det er erfaringsmessig de vanskeligste sakene å oppklare. Man har ikke noe åsted, og vi har ikke noe tips eller noen opplysninger som konkret sier oss hva som har skjedd med Therese.

33 hyllemeter med dokumenter

Cold case-gruppa til Kripos har sagt ja til å se på saken på nytt, i første omgang for å vurdere om etterforskningen skal gjenopptas.

Dokumentene i den snart tretti år gamle krimgåten fyller 33 hyllemeter i arkivet i politihuset i Drammen.

Kripos-veteranen Sandstad var selv i Drammen og bisto i etterforskningen. Han bidro også med en gjennomgang av saken i forbindelse med gjenopptakelsen av saken mot svenske Thomas Quick, som først tilsto å ha drept niåringen. Quick ble dømt, men senere frikjent da han trakk sin tilståelse tilbake.

Men politiet har ikke gitt opp å finne et svar på hva som skjedde med drammensjenta, og i fjor ba Sør-Øst politidistrikt om bistand fra Cold case-gruppa.

Pensjonert Kripos-etterforsker Arnfinn Sandstad jobber fulltid med scanning av dokumenter.

Pensjonert Kripos-etterforsker Arnfinn Sandstad sier de regner med å ha digitalisert alle dokumentene ved påsketider.

Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK

– Hva er den største utfordringen med å etterforske så gamle saker?

– Det er tidsaspektet. Å kontakte vitner og andre etter så lang tid, og få dem til å huske, det er ikke lett.

Oppmerksomhet gir nye tips

– Samtidig kan en gjenopptakelse av saken føre til så mye oppmerksomhet, at det kommer fram nye opplysninger, sier Sandstad.

Bård Olav Fossan, leder for leder avsnittet for taktisk etterforskning hos politiet i Drammen

Politioverbetjent Bård Olav Fossan sier politiet fremdeles får inn tips i den snart tretti år gamle forsvinningssaken.

Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK

Hos politiet får de fremdeles inn tips i Therese-saken, sier Bård Olav Fossan, som er leder for avsnittet for taktisk etterforskning hos politiet i Drammen.

– Det er fortsatt interesse for Therese-saken, og vi bruker fremdeles mye tid på den. Det kommer jevnt og trutt med tips.

– Hva er grunnen til at denne saken fremdeles engasjerer folk?

– Det var en stor sak den gangen det skjedde, både nasjonalt og lokalt. Det er brukt ufattelig mange timer, og det er et barn det handler om. Det er en person som er dømt, og senere frikjent. Det har vært mye omkring denne saken som gjør at folk er opptatt av den fremdeles, sier Fossan.

Pensjonert Kripos-etterforsker Arnfinn Sandstad med noen av dokumentene i Therese-saken.

Dokumentene i Therese-saken inneholder blant annet 5000 tips.

Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK