Strålevernmyndigheter på tre kontinenter jakter på spor av norsk forskningsjuks

Våren 2019 varslet en ansatt om at det var manipulert med forskningsresultater ved atomreaktoren i Halden. Nå har en gransking avdekket at varsleren hadde rett, og at minst fire store atomkraftkonsern har mottatt forskningsdata fra Norge som var manipulert.

– Vi ser alvorlig på dette. Mest alvorlig er det at de manipulerte resultatene kan ha hatt sikkerhetsmessige konsekvenser. Men det er åpenbart svært alvorlig i alle fall at det fuskes med forskning, sier direktør Ole Harbitz i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Helt siden kong Olav åpnet atomreaktoren i Halden i 1958, har den vært en omstridt og sentral del av norsk industri- og forskningshistorie. Reaktoren har vært driftet av Institutt for Energiteknikk (IFE).

– Ukultur

Nå rystes det internasjonalt anerkjente miljøet av forskningsmanipulasjonen som har utløst nye undersøkelser på tre kontinenter.

I løpet av de siste månedene, har kundene fra fire av prosjektene IFE hadde mellom 1990 og 2005 fått beskjed om at resultatene var manipulert. I tillegg undersøkes det nå om det samme kan gjelde for ytterligere tre prosjekter.

Direktør Nils Morten Huseby ved IFE sier kundene har blitt overrasket når de har blitt informert om avsløringen.

– Granskingen viser at det har vært en ukultur, og det har gått hardt ut over vårt omdømme. Den viser også at datamanipulasjonene har vært godt skjult, og det er vanskelig for oss å forstå at noen kan ha gjort dette, sier Huseby til NRK.

Kanadisk storkunde

IFE har 600 ansatte fra 38 land, og omsetter for over en milliard kroner i året. Mye av inntektene kommer fra forskning som de utfører på vegne av kunder.

En av kundene som har mottatt data som ifølge granskingen er manipulert, er det store kanadiske selskapet Atomic Energy of Canada. Mellom 1994 til 1997 betalte dette selskapet for at det skulle gjøres tester ved reaktoren i Halden.

Etter at de ble informert om at materialet de mottok var en del av jukset, har de hatt en omfattende jobb med å ettergå hvordan dataene er blitt brukt.

– Vi har gransket dette og funnet ut at de norske dataene ikke er brukt på en måte som utgjør noen sikkerhetsrisiko ved reaktorene som er i drift i Canada i dag, opplyser Aurele Garvais i det kanadiske tilsynet for strålevern, CNSC, til NRK.

Granskingen viser så langt at i to av de fire prosjektene er det utelukket at de manipulerte forskningsdataene har utgjort noen sikkerhetsrisiko. Fortsatt jobbes det med å avklare konsekvensene i de to andre sakene.

I tillegg har det dukket opp ytterligere tre prosjekter der resultatene kan være manipulert. Heller ikke i disse sakene er det avklart om dataene er brukt på en måte som utgjør en sikkerhetsrisiko.

IFE-direktøren synes det er vanskelig å si eksakt hvor store følgefeilene kan være så mange år etter.

– Alt avhenger av hvordan dataene er brukt. Noen ganger kan det være at de ikke har brukt testdataene i det hele tatt. Derfor vil jeg ikke spekulere i hvor store konsekvenser dette kan ha, sier Huseby.

– Skjør modell

Forskningen ved Haldenreaktoren har gått ut på å plassere ulike materialer, blant annet brenselsmateriale, sammen med avansert måleutstyr inni atomreaktoren. Når de har skrudd på reaktoren, har de kunnet overvåke hva som skjedde med materialene under ekstreme forhold med blant annet høy temperatur, høyt trykk og stråling.

Det er resultatene fra disse testene kundene har betalt for.

– Vi var den eneste forskningsinstitusjonen i verden som kunne gjøre disse testene. Vår kunnskap og forskning var etterspurt, men forretningsmodellen var veldig skjør, sier direktør Husby.

Forskerne gjorde ofte mange parallelle tester i reaktoren. Noen av testene strakte seg over flere år. Hvis de fikk problemer med måleapparatene på et av testprogrammene, måtte de stenge ned hele reaktoren og starte den på ny.

En slik prosess tok en hel uke, den var kostbar, og den forsinket alle de andre forskningsprosjektene. Granskingen peker på at en leder skal ha stått sentralt i valget om å manipulere dataene i enkelte av disse situasjonene.

– Man malte seg opp i et hjørne hvor man var avhengig av inntektene fra disse prosjektene for å drive reaktoren videre. Granskingen viste at datamanipulasjonen har vært veldig godt skjult. Vi hadde aldri oppdaget det hvis det ikke var blitt varslet, sier Husby.

Tviler på pengemotiv

Haldenreaktoren ble stengt i 2018. Det var først etter dette at varsleren gikk til ledelsen og fortalte om det som hadde skjedd mange år tidligere. Varselet kom våren 2019, og førte til at IFE leide inn granskingsfirmaet Kvamme Associates for å undersøke hva som hadde skjedd.

I et år har selskapet ettergått en lang rekke prosjekter. IFE ønsker ikke å opplyse om hva slags kunder som er rammet, men etter det NRK kjenner til dreier det seg om kunder i store atomnasjoner på tre ulike kontinenter.

Dagens ledelse er tydelige på at slik manipulering både var og er brudd på deres egne retningslinjer for hvordan man utfører slik forskning. Huseby har lurt mye på hva som kan ha vært motivet.

– Granskingen gir ingen indikasjoner på at det handler om personlig vinning, sier han.

Direktøren forklarer at ansatte har vært veldig opptatt av å sikre framtida til reaktoren i Halden. Regnskapene viser at det i mange år har vært en svært anstrengt økonomi ved stiftelsen. Derfor har inntektene fra oppdragsforskningen for de store atomkraftprodusentene vært viktig.

Kan være flere

De fire sakene hvor det er avdekket datamanipulasjon er oversendt til Økokrim. I tillegg vil det sendes mer informasjon dersom granskingen av de tre siste prosjektene også viser seg å avdekke juks.

Avsløringene så langt har fått både IFE-ledelsen og norske strålevernmyndigheter til å varsle sine kontakter i utlandet. Når forskerne i Norge leverte fra seg dataene, mistet de samtidig oversikten over hva de er brukt til. Dersom driften ved en atomreaktor baserer seg på manipulerte testdata, er frykten at det kan gå ut over sikkerheten ved atomreaktorer rundt omkring i verden.

– Kundene har vært samarbeidsvillige. Samtidig som vi kontaktet kundene, fikk de en spørsmålsliste over hvordan de har benyttet dataene. Dette for å forstå mer om det som eventuelt kan ha vært konsekvensene av dette, sier Huseby.

Håper Økokrim etterforsker

Stråleverndirektør Ole Harbitz mener at forskningsjukset med fordel bør undersøkes også av Økokrim.

– Saken er godt utredet, og IFE har vært forbilledlig åpne og sterke på å gjennomføre granskingen. Men det vil være et ytterligere eksternt blikk inn dersom også Økokrim tok tak i saken, sier han.

NRK har vært i kontakt med daværende lederen for den aktuelle forskningsavdelingen. Han vil ikke kommentere saken.