Hopp til innhold

Solberg om dysleksi: – Opprørende at vi ikke har kommet lenger

Erna Solberg reagerer kraftig på at Storm (14) ikke fikk ekstra hjelp før i 7. klasse. Hun skulle ønske at hennes egen dysleksi ble oppdaget tidligere.

Erna Solberg

Først da Erna Solberg var 16 år fikk hun bekreftet dysleksi. Barndommen kunne vært annerledes hvis hun fikk hjelp før, tror hun.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

Først da Erna Solberg var 16 år fikk hun bekreftet dysleksi. Barndommen kunne vært annerledes hvis hun fikk hjelp før, tror hun.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

– Å frata noen mestringsfølelsen er noe av det styggeste vi kan gjøre, sier Erna Solberg.

Hun var Norges statsminister i åtte år og er åpen om at hun har dysleksi. Hun sliter med rettskriving.

Solberg reagerer kraftig på NRKs historie om Storm (14). Han har også dysleksi, men fikk ekstra hjelp først i syvende klasse.

Les også: Skolen visste at Storm slet med å lese - fikk ikke ekstra hjelp før i 7. klasse

Bilde av Storm i klasserom.
Bilde av Storm i klasserom.

Han er ikke alene.

Over 10.000 barn går ut av barneskolen hvert år uten å kunne lese helt enkle tekster, viser NRKs undersøkelser.

– Det opprører meg at vi ikke har kommet lenger. Vi kan mye mer om dysleksi nå, og har flere hjelpemidler enn på min tid. At man ikke får hjelp tidsnok er veldig skuffende, sier hun.

Erna Solberg som liten.

Da Erna Solberg begynte i 1. klasse visste hun ikke hva slags utfordringer hun kom til å møte senere. Hun trivdes godt på skolen, men slet med rettskriving.

Foto: Privat

Påvirket selvfølelsen og selvtilliten

Selv ble Erna Solberg utredet da hun var 16 år gammel.

Da skrev hun på nivå med en tredjeklassing.

Tror du det hadde gjort noen forskjell for deg hvis det ble oppdaget tidligere?

– Ja, det tror jeg. Det hadde gjort noe med selvfølelsen, og det hadde sannsynligvis vært noen ting som hadde vært enklere å løse. Men så er det jo sånn at øvelse gjør mester, smiler Solberg.

Kunnskapsministeren: – Veldig trist

Storm sin historie har også opprørt kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

– Sånn skal det ikke være. Det er veldig trist å se hvordan dette har vært for ham, sier hun.

Hun roser også foreldrene hans, som har kjempet en lang kamp for at gutten deres skal få spesialundervisning.

Ære være dem. At de skjønte hva som skjedde, tok tak i det, orka og ville stå opp for sønnen sin.

Tonje Brenna

– Jo tidligere et problem blir oppdaget, jo større sjanse er det for at eleven klarer seg godt, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

En ny opplæringslov på trappene

Men ikke alle barn har foreldre som Storm.

Derfor er det så viktig at dette er skolens oppgave. Det skal ikke ha noe å si om du har foreldre som klarer å følge med på disse tingene eller ikke, sier ministeren.

Brenna understreker at det er ekstremt viktig at elever som sliter fanges opp så fort som mulig.

Det jobbes i disse dager med å lage en ny opplæringslov som skal tre i kraft i 2024. Kunnskapsministeren sier hun tar Storms historie med seg i arbeidet.

– Å løse dette bedre er et opplagt tema i ny opplæringslov, en del av kjerneoppdraget. Både å beskrive på en bedre måte og tydeliggjøre ansvaret, understreker hun.

Barneombudet: – Typisk Norge

Flere eksperter NRK har snakket med sier at tiltak ofte settes inn for sent for de barna som sliter med lese- og skrivevansker.

Ifølge Barneombud Inga Bejer Engh er dette slett ikke er uvanlig.

– Det er dessverre typisk Norge. Det er fortsatt store utfordringer og variasjoner i hjelpen barn får når de har rett på spesialundervisning, sier hun.

I en spørreundersøkelse NRK har laget sier flere av landets rektorer at spesialundervisningen barna har krav på ikke fungerer godt nok.

– Dette handler om å ha nok ressurser og kompetanse ute i kommunene, for å kunne gi en god spesialundervising, sier barneombudet.

Barneombud Inga Bejer Engh

– Det er en endring av opplæringsloven på gang, som jeg tror kommer til å styrke barns rettssikkerheten på dette området, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Foto: Berit Roald / NTB

Glad da hun fant ut hva som var galt

Norske skoler bruker mer ressurser på spesialundervisning for hvert år.

Likevel blir ikke de svake elevene flinkere til å lese, viser NRKs gjennomgang av resultatene fra nasjonale prøver.

Da Erna Solberg (61) gikk på skolen var ikke dysleksi særlig kjent.

Takket være en årvåken fransklærer ble hun utredet. Spriket mellom det muntlige og skriftlige nivået var påfallende.

Synes du det var flaut?

Nei, jeg synes det var fint å få en diagnose. Og forstå. Men på grunn av dysleksien har jeg alltid hatt en liten barriere for å skrive.

Erna Solberg som ung.

Da Erna Solberg gikk på videregående fikk hun påvist dysleksi. Det hun fortsatt sliter med i dag er å skrive riktig.

Foto: Privat