Blå spraymaling i håret, blå øyne og en matchende skrivebok med tomme, blanke sider.

Desemberbarnet Storm er yngst i klassen, men gleder seg til å begynne på ærverdige Os skole i Halden høsten 2014.

Han får raskt venner, noterer læreren. I timene går det også fint. Storm lager sjelden bråk og jobber godt. Tegningene er nøyaktige og bokstavene pene.

Samtidig legger læreren merke til at skolearbeidet ofte går sakte. Derfor plasserer hun Storm på en av pultene foran i klasserommet. Da kan hun følge ham opp litt ekstra.

Han gjør det bra på en test i matte i andreklasse. Men det virker som om han sliter med lesingen.

Der scorer han under bekymringsgrensen på halvparten av punktene. Han får beskjed om å øve mer hjemme, så foreldrene kjøper inn flere bøker.

Akkurat nå vet ikke familien at dette bare er starten på en lang kamp for å lære Storm å lese.

Ingen slår alarm

For hvert skoleår som går, havner Storm litt mer på etterskudd i norsk og engelsk.

I andre fag går det bedre. Aller mest elsker han gym, og på fritiden finner han etter hvert sin lidenskap. Det måtte bli idretten for en som liker å kjempe: Bryting.

Det er all teksten på skolen som er så vanskelig. Resultatet fra en lesetest i tredjeklasse gir flere varsler.

Storm havner langt under den kritiske grensen i lesing.

I fjerdeklasse sier testen at Storm har «svak leseferdighet og bør kartlegges ytterligere».

Foreldrene synes ofte sønnen virker frustrert når han kommer hjem fra skolen. Leksene har nærmest blitt en daglig kamp.

Likevel er det ingen som trykker på alarmknappen. Den som må utløses for at et barn skal få ekstra lærehjelp gjennom spesialundervisning. Da får eleven en lovfestet rett på hjelp, og kommunen kan ikke velge det bort for eksempel ved å skylde på pengemangel.

Fjerdeklassingen vet fortsatt ikke navnet på det han sliter med. Men det heter dysleksi, og mer enn 5 prosent av befolkningen har det samme.

Altså sitter det noen som ham i nesten hvert eneste klasserom over hele landet.

– Når jeg leser en setning på skjermen, og så ser et annet sted – da er setningen borte når jeg ser tilbake på skjermen igjen, sier han.

Hun som er statsminister på denne tiden, Erna Solberg, har lese- og skrivevansker. Det samme har mannen som akkurat dette året får sitt store gjennombrudd som komiker: Herman Flesvig.

På hver sin måte viser de at det er mulig å lykkes – bare litt vanskeligere.

De svakeste leserne trenger ofte både digitale hjelpemidler og ekstra mye trening sammen med lærere. Mange må lære egne teknikker for å bli så gode lesere at de kan fungere på skolen og i hverdagen.

En stor del av de 50.000 barna som får spesialundervisning får det i lesing.

I en ny spørreundersøkelse NRK har laget, avslører imidlertid én av fire rektorer at spesialundervisningen barna har krav på ikke fungerer godt nok, selv om de mener den er i tråd med loven.

Halvparten av rektorene mener pengemangel er det største hindret.

Den fjerde lesetesten

I starten av femteklasse er Storm med på nasjonale prøver. Det er bestemt fra øverste hold at alle barn skal testes i lesing slik at både lærere og myndighetene vet om barna har lært det de skal de fire første skoleårene.

For fjerde år på rad scorer Storm dårlig. Han havner på nivå 1 – det laveste.

De fleste som havner på laveste nivå har det som Storm: De kan alle bokstavene, men det går sakte når de leser. De kan ofte stave seg gjennom en setning, men uten å forstå innholdet i det de har lest.

De er «ikke funksjonelle lesere», som professor Thomas Nordahl sier.

Barn med lesevansker har større risiko for å bli arbeidsledige. De får også oftere psykiske problemer når de blir voksne, viser finsk forskning.

Det er også fremtiden Storms foreldre tenker på. For selv om gutten deres klarer seg bra både sosialt og på brytematta, så gnager det at han fortsatt ikke mestrer det mest sentrale på skolen.

– Kan du ikke lese, så fungerer du ikke i dagens samfunn, sier pappa Morten.

Norske myndigheter har ingen klar definisjon av hva det vil si å ikke kunne lese. Men i 2018 presterte hver femte norske 15-åring på laveste nivå i PISA-undersøkelsen.

Dermed hadde nesten 12.000 ungdommer «problemer med å lese enkle tekster» da de nærmet seg slutten av grunnskolen.

«For mange er det største problemet rett og slett mangel på trening og erfaring i å lese mer enn noen få linjer», lød beskrivelsen til forskerne bak rapporten.

Resultatet fra den nyeste PISA-undersøkelsen er ikke klar. Men ut fra resultatene av nasjonale prøver de siste årene, er det ingen ting som tyder på at færre elever sliter med lesingen. Det viser beregninger NRK har gjort basert på tall fra Utdanningsdirektoratet.

13.000 5.-klassinger scorer laveste nivå på nasjonale prøver. Like mange er på et tilsvarende lavt nivå når de er over på ungdomsskolen. Samtidig bruker norske skoler mer penger på spesialundervisning for hvert eneste år.

Flere eksperter vi har snakket med, sier at et problem i leseopplæringen er at tiltak ofte settes inn for sent for de barna som sliter.

Det gis lite spesialundervisning de første skoleårene. Vanligvis er det først mot slutten av barneskolen at slik hjelp.

Nesten alle rektorene som svarte på NRKs spørreundersøkelse, sa at de gir spesialundervisning i tråd med loven. For å undersøke mer om hvordan det faktisk står til, ba NRK alle statsforvalterne om innsyn i tilsynene de har hatt med landets grunnskoler de siste seks årene.

Vi fikk tilsendt 134 rapporter. I 86 prosent av dem fant statsforvalterne lovbrudd, viser vår gjennomgang.

Et kort «OK»

Utover i femteklasse merker foreldrene oftere at Storm sliter.

Kompisene kan skrive ord og setninger i rasende tempo på mobilen. Storm svarer som oftest med et kort «OK».

Etter det femte skoleåret ser skoleledelsen det samme som foreldrene: gutten trenger enda mer hjelp for å fikse lesingen.

Eksperter fra kommunens pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) får i oppdrag å finne ut hva som må til for å hjelpe ham.

«Endelig», tenker foreldrene.

Samtidig er det dramatikk ved Storms naboskole. Rektoren mener det er så lite penger til å hjelpe de som sliter at han ser seg nødt til å si opp jobben. Han kjenner på et umulig valg: Enten holde budsjettet eller å følge loven.

– Begge deler er ikke lenger mulig i Halden, sier Jostein Stø til lokalavisa Halden Arbeiderblad.

Storms foreldre spør seg om hjelpen kommer tidsnok. Verken skolen eller kommunen får nemlig mer penger av at nok en elev skal få spesialundervisning. Klarer de da å sette av ressursene som trengs for at han skal komme seg gjennom grunnskolen?

«Hva gjorde du på skolen i dag?»

Vanligvis skal det gå raskt fra PPT blir satt på saken til skolen tildeler spesialundervisning. Aller helst ikke mer enn tre måneder.

Storm må vente 16 måneder før alt er undersøkt og alle papirer og planer er på plass. Dermed går både hele sjetteklasse og de første månedene av syvendeklasse.

Det nærmer seg jul, og hjemme i stua venter mamma Ida utålmodig. Skolen sier de er i gang med å gi spesialundervisning.

Men foreldrene er frustrerte over at skolen ikke har hjulpet dem med å skaffe noen av de digitale hjelpemidlene som er så nyttige for elever som sliter med lesing og skriving. Foreldrene ordner det til slutt selv via NAV. Kommunen opplyser at slik er systemet.

Ida begynner å snakke med slekt og venner om hva de bør forvente. Men når hun spør skolen om når og hvordan spesialundervisningen foregår, blir hun ikke klokere.

Foreldrene begynner å tvile på om det er noe særlig innhold i timene. Derfor stiller Ida sønnen det samme spørsmålet hver dag, helst så hverdagslig hun kan mellom skole, middag og brytetrening:

Hva gjorde du på skolen i dag?

Storm forteller hvem han har vært sammen med i timene. Ida noterer svarene i en kladdebok.

Innimellom jobber han med en ekstra voksen. Men stort sett forteller han om ting som Ida ikke synes likner på spesialundervisning.

«<b>12. november:</b> Storm får med seg et hefte hjem. Han har vært på et grupperom. Han forteller at kontaktlæreren gikk frem og tilbake fra rommene.»

«7. desember: Norsk – sett Linus i svingen, to episoder.»

«17. desember: Ingen ekstra lærer, ingen spes. time. Satt alene i et grupperom for å få litt fred. Holdt på med et hefte.»

Ida begynner å regne. Hvis det hun skriver og beregner stemmer, har sønnen allerede gått glipp av 130 timer med spesialundervisning.

Hun krever tydeligere svar fra rektor. Svarene føles ikke særlig betryggende for henne.

Fullt medhold

Rektoren beklager til foreldrene at det tok så lang tid å lage planen for hvordan de skulle hjelpe Storm, men skriver at gutten har fått spesialundervisning i et halvt år allerede. Nå får han alt han har krav på, forsikrer rektoren.

Storms foreldre tror ikke dette stemmer. Derfor klager de til statsforvalteren.

Egentlig skal Storm ha 228 timer spesialundervisning i året. Det tilsvarer alle norsktimene og en del engelsktimer. Skolen kan selv velge når de vil gi undervisningen.

Når statsforvalteren spør skolen hvor mange timer spesialundervisning Storm har fått det første halvåret, gjør rektor en opptelling. Hun svarer at de ga 63,5 timer, står det i et brev NRK har fått tilgang til.

Men kanskje er det enda mindre, mener statsforvalteren.

Storm sier at han lærer mest når en lærer gir undervisning i en liten gruppe utenfor klasserommet. Derfor er han blitt lovet mye hjelp på grupperommet. Men statsforvalteren ser at Storm nesten alltid er i det store klasserommet med hele klassen.

De mener at mye av det skolen kaller for spesialundervisning, likner mest på tilpasset opplæring. Slik alle elever har krav på hele tiden, og som Storm har fått helt siden læreren plasserte ham på første rad i førsteklasse.

Storms foreldre får fullt medhold. De sliter med å forstå hvordan rektoren bare noen uker tidligere kunne påstå at sønnen fikk all den spesialundervisningen han hadde krav på.

– Når rektor sier at alt er bra, så satt hun og fantaserte. Hva har skolen å vinne på å sitte og lyve? Problemet vil være der videre når han skal på ungdomsskolen, sier pappa Morten.

Rektor Siv Grete Stamnes ønsker ikke å svare på påstanden om at hun løy da hun først ble spurt om Storms spesialundervisning. I stedet overlater hun til direktør Kent-Arne Andreassen å svare. Han har ansvar for undervisning og oppvekst i Halden kommune, men heller ikke han ønsker å kommentere enkeltsaken. Han viser til den generelle klageadgangen.

Statsforvalteren pålegger skolen å gjøre endringer. Skolen henter en egen lærer som skal jobbe tett sammen med Storm. Han har mye å ta igjen. Det blir mange timers terping hver uke.

Enkelte dager må han møte ekstra tidlig på skolen. Andre dager sitter han igjen etter at kameratene har gått om ettermiddagen.

Han liker at de øver på denne måten. Han merker at det hjelper. Det nye opplegget blir godkjent av statsforvalteren.

Storms foreldre fortsetter å følge tett med på hva sønnen får av hjelp. Et spørsmål slipper ikke taket: Vil han bli god nok i lesing til å ha det bra på ungdomsskolen?

Lovbrudd etter lovbrudd

Elevene i Storms hjemkommune Halden er blant de dårligste i landet til å lese, viser NRKs gjennomgang av nasjonale prøver over flere år. Det er stor avstand opp til skolebarna i Bærum, Oslo og Nordre Follo, som leser best. Kanskje så mye som et års utvikling av leseferdighetene.

Mens Storm sliter med å lære seg lesing, får hjemkommunen tre beskjeder fra statsforvalteren om at de bryter loven for spesialundervisning. Dette skjedde etter tilsyn som ikke handler om verken Storm eller hans skole.

I 2021 og 2022 – da Storm er i gang med ungdomsskolen – undersøker statsforvalteren spesialundervisningen på barneskolen han nettopp har gått på.

De finner lovbrudd på 13 punkter. Kommunen har fått frist til mars 2023 med å rette opp lovbruddene.

Direktør for undervisning og oppvekst i Halden kommune, Kent-Arne Andreassen, legger ikke skjul på at kommunen sliter med stram økonomi:

Verken han eller rektoren på Storms skole vil si noe om tilbudet Storm fikk på skolen – selv om Storms foreldre har løst dem fra taushetsplikten. De svarer på e-post i stedet for å møte NRK til intervju.

Andreassen skriver at de rettet regelbruddene som er påpekt av statsforvalteren:

NRK har spurt gjentatte ganger om alle elevene i Halden som skal få spesialundervisning har fått det.

Andreassen sier at de fortløpende retter opp feilene som statsforvalteren påpeker, men ønsker ikke å vurdere tilbudet til elevene utover det.

Fulle setninger

Et lite pling, så et varsel på mobilskjermen. Storm har sendt melding til mamma.

Lenge skrev han nesten bare «ok» på meldinger. Men nå har noe skjedd.

Ida åpner meldingen fra sønnen, og ser at han har trykket frem setninger helt frivillig.

Deilig, tenker hun! Gudene skal vite at de har kjempet for dette fremskrittet.

Det er gått halvannet år siden gutten fikk noen måneder med det de oppfattet som intensiv leseopplæring før han forlot barneskolen for siste gang.

Nå er Storm halvveis gjennom ungdomsskolen. Han er 14 år og kryper opp i sofaen hjemme i Halden. Han er mest opptatt av mobilen og følger bare delvis med på samtalen rundt bordet.

– Hva vil du bli når du blir stor, Storm?

Han ser opp. Så bort på pappa Morten. Venter et par sekunder før han svarer.

– Bryter, sier han lavt.

Morten smiler. Han er glad gutten har sine ambisjoner. Men det er ikke mange som klarer å leve av en så liten idrett. Det bør helst være bryting og noe annet. Da kommer han ikke unna noen flere år med skolegang.

Storm og foreldrene håpet lenge at den effektive spesialundervisningen skulle fortsette på ungdomsskolen. At kommunen skulle se det som en god investering. Det kan øke sjansen for at han fullfører videregående og får jobb noen år frem i tid om han tar igjen det tapte.

Derfor har de kontaktet alle politikerne og mange av byråkratene i kommunen for å fortelle dem at tilbudet Storm fikk på barneskolen var for dårlig.

Foreldrene vil at de ansvarlige skal vite at dette kunne skje også etter at statsforvalteren tre ganger hadde avdekket lovbrudd ved spesialundervisningen rundt omkring i kommunen. De ser få tegn til at kommunen lærer av tidligere feil.

Selv om Storm har hatt litt fremgang på ungdomsskolen, er foreldrene ikke overbevist om at hjelpen han får nå er nok til at han kan ta igjen det tapte.

Rektoren på ungdomsskolen hans ønsker ikke å si noe om Storms undervisning. Men kommunalsjef Kent-Arne Andreassen opplyser at vedtak om spesialundervisning alltid gjelder for ett år av gangen.

Til NRK skriver han:

Nylig havnet Storm på nivå 2 på nasjonale prøver. Det er ikke helt på bunnen, men langt unna toppnivået 5.

I kampen for å lære lesing, har foreldrene latt seg imponere over sønnen.

Vinnervilje

I den rolige gutten som startet skolelivet med blåfarget lugg, bor det nemlig en som setter seg mål. Og som jobber hardt for å nå dem.

– Der andre tar 30 minutter, så tar han tre timer. Det gjelder på skolen, og det gjelder på brytematta, sier pappa Morten.

Det er ikke en lyd i den store fabrikkhallen.

Storm tar av treningsjakka med sponsorlogoer og hans navn på ryggen. Så går han over brytematta, konsentrert og rolig.

Han tar et godt tak rundt kompisen som akkurat nå er motstander i en treningskamp.

På et øyeblikk får han overtaket og løfter på kameraten.

Så skaper hundre små muskler en eksplosjon. Motstanderen blir kastet opp i lufta.

Et øyeblikk ser det ut til at kompisen skal fly opp mot taket. Men Storm klamrer seg fast og vrir dem begge rundt. Så går de i gulvet med et smell. Storm lander oppå.

Han vet at bryting ikke er noe å bli rik av. Likevel er dette den store lidenskapen. Han trener nesten hver dag og konkurrerer nesten hver helg.

Han taper nesten aldri.

Hei!

Så fint at du leste reportasjen min! Tenkte du på noe underveis, så ta gjerne kontakt. Eller du kan sende tips! 

Jeg skriver om mye forskjellig. Tidligere har jeg blant annet skrevet om mannen som kalles «Kule Kim». Han lever et tilsynelatende luksuriøst liv i Tyrkia, men skylder flere millioner kroner i Norge. Jeg har skrevet hvordan atomforskerne i Halden jukset og intervjuet en mann som begikk drap i psykose. Og så en laaang reportasje om Orderud-saken.

Per Øyvind Fange

Journalist

Send meg en e-post