«Hjernedød», «barnebrud», «kom deg ut av landet». Slik lyder kommentarfeltet når Arina hever stemmen

– Jeg trodde ikke det skulle bli så ille, men det ble jo det, sier Arina Aamir i Unge Høyre.

I fjor høst fikk hun for første gang kjenne på hatet. Da skrev hun en kronikk om den islamfiendtlige gruppen Sian.

Hun fikk flere hundre hatkommentarer.

«Snart overmoden for å bli giftet bort som barnebrud»

«Nok en hjernedød tulling»

«Pakk kofferten din og pell deg ut av mitt land fortere enn faen»

Alt hatet kom som et sjokk. Hun var forberedt på motstand, men ikke kritikk av utseende og kommentarer om at hun ikke er norsk nok.

Det dukket noen spørsmål opp i hodet til Aamir: Skal hun gi seg eller fortsette? Klarer hun å stå i hatet?

Unge kvinner får mest hat

Arina Aamir er blant dem som er mest utsatt for stygge kommentarer på nett.

Ifølge en fersk rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er det unge kvinner som får flest hatefulle kommentarer. Særlig kvinner med minoritetsbakgrunn.

Mange vil ikke ytre seg på grunn av hat og trakassering. Det blir for vanskelig.

Hatkommentarene mot Aamir kommer hver gang hun uttaler seg, uansett sak. Hun har anmeldt flere trusler.

– Det er en grense for hvor mye jeg må tåle, og den grensen er det mange som overskrider, sier Aamir.

Hun har venninner som ikke tør å snakke om ting de bryr seg om, på grunn av alt hatet.

Vil være en stemme for de svakeste

Aamir har alltid vært opptatt av hva som skjer i samfunnet rundt henne.

– Fra jeg var liten skulle jeg være med på alle diskusjoner og argumentere for mine meninger, sier hun.

Det kunne være alt fra hvor familien skulle på sommerferie, til hva de skulle ha til middag.

Etter hvert innså hun at hun ville bruke engasjementet. Derfor valgte hun å melde seg inn i Unge høyre.

– Jeg vil kjempe for de svakeste og være en stemme for dem, sier Aamir.

Hat er en del av hverdagen

Mens Aamir er fersk innen politikken, har 33 år gamle Mani Hussaini stått i hatet lenge.

Han har vært aktiv i Arbeiderpartiet i flere år. Fra 2014 til 2018 var han leder av AUF.

Nå reagerer han nesten ikke på kommentarfeltet lenger. Det er blitt en naturlig del av hverdagen.

«Skadedyr!!!»

«Farlig islamist. Returner han snarest»

«Inndra passet til denne terroristsympatisøren»

«Ap for apekatter»

Mye av hatet rettet mot Hussaini går på islam, selv om han ikke er religiøs. Han har fått flere alvorlige trusler.

– En ting er holdninger om hva jeg er og ikke er, men man vet jo aldri når noen kan gjøre alvor av det, sier Hussaini.

De fleste hatefulle kommentarene på nett handler om politisk holdning, ifølge rapporten fra LDO. Mange handler også om etnisitet, nasjonalitet eller hudfarge.

– Terrorangrepet 22. juli for ti år siden er jo en påminnelse om at farlige holdninger kan bli til fatale handlinger, sier Hussaini.

Temperatur i valgkampen

I høst er det stortingsvalg. Arina Aamir vil at det slås hardt ned på hets mot politikere.

– Det er også viktig at politikere står fram med sine historier. Det kan gjøre at noen hetsere tenker seg om før de kommenterer noe, sier hun.

Mani Hussaini håper på debatt og temperatur i valgkampen. Men han mener alle må ta ansvar for å slå ned på hat, sjikane og drapstrusler.

– Jeg oppfordrer alle som kommenterer på sosiale medier til å være knallharde på sak, og rause medmennesker når det gjelder person, sier Hussaini og legger til:

– Husk at det er et menneske i den andre enden som mottar alt man skriver.

Vil ikke la nettrollene vinne

Arina Aamir og Mani Hussaini har kanskje ulike politiske standpunkt, men de er enige om en ting. Og det er at nettrollene aldri skal få vinne.

– Grunnen til at hatkommentarene kommer er for å få meg til å tie. Men jeg synes ikke haterne bør få viljen sin. Som et svar til dem, fortsetter jeg, sier Aamir.

– Hvis jeg gir meg, så vinner jo nettrollene, sier Hussaini.

Han bruker humor som en måte å håndtere hatet, for å ufarliggjøre det.

Ap-politikeren tror ikke det finnes noen enkel løsning. Det viktigste tror han er å utfordre dem som hater.

– Meningen forsvinner ikke. Det er viktig å utfordre påstander, myter og grove anklager, sier Hussaini.

Aamir mener det viktigste vi gjør for vårt demokrati er å si hva vi mener.

“

Jeg gir meg ikke!