Skoleelver bør lage mat av søppel

Vi kaster 361.000 tonn bukbar mat hvert år. Skoler bør få noen av varene før de går ut på dato, mener Sp-politiker.

Mat i søpla

Gi heller maten til kommunen enn å kaste den i søpla, det er oppfordringen fra Elisabeth Strengen Gundersen (Sp).

Foto: Øystein Ellingsen

– Mye mat går fra butikken, eller lageret i butikken, og rett i søppelkassa. Vi som kommune, som en stor aktør, kan bidra til at den blir brukt, sier Elisabeth Strengen Gundersen.

Hun er Senterpartipolitiker i Eidsberg og vil at kommunen skal jobbe for å stanse kasting av brukbar mat.

Undersøkelser Østfoldforskning har gjort for ForMat-prosjektet, næringslivets forum for å redusere matsvinn, viser at husholdningen kaster mest og de unge er verst, forteller forsker Aina Stensgård.

– Mange kaster mat fordi de ikke forstår forskjellen på datomerkingen, best før og siste forbruksdato. Står det best før betyr det at produktet kan brukes etter datoen, men at maten er best før, sier Stensgård.

Elisabeth Strengen Gundersen

Elisabeth Strengen Gundersen vil jobbe for å stanse kasting av brukbar mat og ønsker å bruke maten i kommunen i stedet.

Foto: Anne D. Nilsen, FUG

Remakjøpmann Frode Pettersen i Mysen forsøker å unngå at spiselig mat ender som søppel. Han selger flere varer til halv pris rett før datoen går ut, gir bort noe til en stiftelse og om vinteren blir også noe mat til rådyr.

–Vi kaster rundt to prosent av frukt og grønt. Det høres ikke mye ut, men siden vi kjøper inn 30–40 paller i uken blir det mye, sier Pettersen.

– Gi maten til kommunen

Eidsbergpolitiker Elisabeth Strengen Gundersen vil at kommune skal overta mat butikkene ikke får solgt på grunn av utseende eller fordi den er i fed med å gå ut på dato.

Hun mener at maten kan brukes på kommunens institusjoner og ikke minst i skolefaget mat og helse.

– Det å lære å vurdere maten, se på maten, lukte på den, finne ut hva som er bedervet mat og hva og hvordan resten kan brukes.

Det er nyttig kunnskap å ha med seg når de skal klare seg selv. Da lærer de også hvordan de kan spare penger, mener Strengen Gundersen.

Aina Stensgård

Aina Stensgård mener unge trenger et kunnskapsløft når det gjelder matforbruk.

Foto: Anne Ognedal / NRK

Forsker Ania Stensgår mener det er en god idé. Hun mener det kan bli et kunnskapsløft for unge, fordi det er de som kaster mest mat.

Dersom kommunen sørger for god kjøling av matvarene hele veien og følger regelverket, mener hun det er liten risiko forbundet med å bruke slik mat.

Remakjøpmannen Frode Pettersen, som driver Mysens største matvarebutikk, synes det er bra hvis noen kan ha nytte av maten de i dag må kaste.

–Vi jobber mye med å redusere matsvinnet i butikken. Dersom noen kan bruke maten vi eventuelt må kaste, så er det veldig interessant å diskutere.