– Hadde regjeringen gjort nok, ville ikke matkøene vært rekordstore

– Hadde regjeringen gjort nok, hadde ikke «Zelda» hatt de problemene hun har i dag, slår Seher Aydar fast.

Stortingsrepresentanten for Rødt har engasjert seg i saken om «Zelda», den 35 år gamle uføretrygdede, firebarnsmoren fra Drammen som fortalte om store økonomiske vansker som følge av pandemi, dyr strøm og nå, en markant økning i matvareprisene.

– Jeg må velge mellom mat og klær. Noen ganger har jeg spist bare én brødskive på to dager, sa en gråtende «Zelda» til NRK.

Hun er slettes ikke alene om å få endene til å møtes. Køen av mennesker som stiller seg i matkø har vokst den siste tiden.

Det bekrefter Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Fattighuset som uttrykker bekymring for det bokstavelig talt voksende problemet.

– Vi greier ikke å håndtere alle som kommer nå, sa Lisbeth Hvalby hos Fattighuset i Oslo.

Normalt holder Fattighuset stengt noen uker om sommeren.

– Men med den pågangen som er nå har vi ikke hjerte til å stenge, sier Hvalby.

– Får mindre penger for hver måned

Inflasjonen øker, matprisene øker, strømprisen er fortsatt høye. Kort fortalt så er ting dyrt. Og dyrere blir de.

– Når vi ikke kan sikre at alle har mat på bordet og tak over hodet, hva slags land har vi blitt da? spør Aydar retorisk.

Hun etterlyser tiltak fra regjeringen for å hindre at folk på trygd ikke faller enda lenger bak.

– Når prisene på mat, strøm og på å leve øker så mye, så betyr det at for eksempel barnetrygden blir mindre verdt. Hvis ikke satsene i NAV prisjusteres, så betyr det i realiteten at folk får mindre penger for hver måned som går.

Aydar refererer til «Zelda» og mener dette viser at Forskjells-Norge er mer enn bare tall og statistikker.

– Det er den skamfølelsen som en småbarnsmor føler på når hun må be om hjelp for å ha mat på bordet. Og det er alle bekymringene de har om de skal bruke penger på mat, klær eller tannlegebesøk. Og ikke minst er det den vonde klumpen i magen som barna må sitte igjen med.

Ifølge Statistisk sentralbyrå lever 115.000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Norge.

Har justert opp fra juli

De veiledende satsene for sosialhjelp justeres normalt ved årsskiftet. Da tar man utgangspunkt i den anslåtte konsumprisindeksen for året som kommer.

Men prisveksten i år har vært mye høyere enn antatt.

– Vi ble enige med SV om å prisjustere satsene for sosialhjelp ytterligere fra 1. juli. Justeringen er i tråd med det oppdaterte anslaget for vekst i konsumprisindeksen for 2022, sier statssekretær Maria Schumacher Walberg.

Walberg understreker også at stasene for sosialhjelp kun skal være veiledende, og at hvert NAV-kontor har både rett og plikt til å foreta individuelle og skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak.