– Noen ganger har jeg spist bare én brødskive på to dager

– Det føles flaut. Jeg har det vondt inni meg. Det er vondt å fortelle barna at vi ikke har råd, og jeg tør ikke si at vi mottar mat fra Filadelfiakirken. Men jeg prøver å være sterk.

«Zelda» (35) sitter på plenen utenfor den 43 kvadratmeter store, kommunale leiligheten hun disponerer i Drammen. Tårene triller. Hun gjemmer ansiktet i hendene før hun forsøker å sette opp et modig smil.

– Det er vanskelig. Veldig, veldig vanskelig ...

Mandag presenterte Statistisk sentralbyrå tall som viser at matprisene i mai var 6,3 prosent høyere enn i fjor.

«Zeldas» hender søker ned. Gresstrå rives stadig opp og tvinnes nervøst mellom fingertuppene. Så tørker hun til side nye bekker av tårer mens hun med skjelvende stemme sier:

– Jeg har fire barn. Moren min er syk. Hjerte- og lungesvikt. Diabetes. Jeg er uføretrygdet og prøver så godt jeg kan å spare. Å leve. Noen ganger har jeg 20 kroner igjen på slutten av måneden. Andre ganger 200. Men det kommer som regel en uforutsett utgift. Pandemi, strømpriser, det blir bare verre og verre. Og nå matvareprisene.

– Pågangen har økt med 100 prosent

Ifølge Statistisk sentralbyrå lever 115.000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er mest fattigdom blant barn i Oslo og Viken.

– Stigningen av matvarepriser rammer jo de som i utgangspunktet har minst. De svakeste. Hit kommer minstepensjonister uten buffer og det er veldig mange småbarnsfamilier, begynner Lisbeth Hvalby hos Fattighuset på Grønland i Oslo.

Hun forteller at det begynte med korona, økte strømpriser, de ukrainske flyktningene – og nå prisøkningen på matvarepriser.

– Vi er bekymret, for vi greier ikke å håndtere alle som kommer nå, konstaterer Hvalby.

Hver onsdag og fredag har de matutdeling. Da er over 750 personer inne.

– Så langt det rekker får de en ferdigpakket bærepose full av mat. Men når pågangen nå har økt med 100 prosent på kort tid, så sier det seg selv, avslutter Hvalby.

Gruer seg til å handle

Stor har også pågangen vært hos Kirkens Bymisjon, Barnas stasjon og Frelsesarmeen.

– Vi har hatt en økt pågang med de familiene som er hos oss. Vi har rundt 300 brukere. De har større økonomiske utfordringer enn de tidligere hadde, bekrefter virksomhetsleder for Blå Kors, Barnas stasjon i Drammen, Ingvild Øgrim Harstad.

– Mange som har kommet én gang i måneden kommer nå flere ganger og kanskje hver uke.

Det forteller Lill Torunn Løwe, leder for omsorgssenteret ved Frelsesarmeen i Drammen.

Hos dem kommer rundt 100 personer ukentlig for å hente mat, og flere er aleneforsørgere.

– Mange forteller at de gruer seg til å gå i matbutikken slik prisene nå er, sier Løwe.

Øydis Jahren er daglig leder for Kirkens Bymisjon i Drammen, Hønefoss og Kongsberg.

Tre ganger i uka deler de ut mat til dem som sliter med å få endene til å møtes.

– Vi har merket en pågang, ja, bekrefter Jahren.

Fortvilet og redd

Etter at «Zelda» ble uføretrygdet, har hun vært bruker av Frelsesarmeen, Filadelfiakirken og Kirkens Bymisjon. Hun tar imot mat og klær selv om hun sier hun kjenner på skam når hun må stille seg i kø.

– Det er en fortvilet situasjon. Men jeg er takknemlig for at de hjelper. Moren min tar også imot mat fra dem, men vi forteller det ikke til barna.

Klærne kjøper hun på Fretex. Av og til får hun hjelp av venner.

– Jeg kjøpte melk i går, det koster 31 kroner! Jeg må velge mellom mat og klær. Noen ganger har jeg spist bare én brødskive på to dager. Andre ganger spiser jeg to, tre skiver i løpet av en dag. Det er barna som prioriteres. De må ha mat og klær. Jeg kjøper ikke ting til meg selv.

– Hvordan ser du på fremtiden?

–Jeg er redd. Prøver å være sterk. Men vet ikke hvor lenge jeg klarer det. Jeg vil ikke gråte foran barna. Jeg er sliten. Samtidig tenker jeg at det er mange som har det verre enn meg, avslutter «Zelda».