Nær dobling av ensomme: – Pandemien har vært et forstørrelsesglass

– Jeg har sittet mye alene på hybelen de siste årene. Og ja, det hender det kommer noen tårer. Livet er lite sosialt.

Det sier «Knut» som ønsker å være anonym og derfor har fått et annet navn enn det han heter.

«Knut» er 23 år og flyttet fra en søvnig by på Østlandet til Oslo for fire og et halvt år siden. Da tok han fatt på studiene ved Oslo Met, hvor han fremdeles er student.

Det ble slettes ikke slik han så for seg.

– I utgangspunktet liker jeg å være for meg selv. Så da det ble nedstengning tenkte jeg at nå har jeg iallfall en unnskyldning, sier han bittersøtt.

• Oda (22) mener det er for lite fokus på psykisk helse: – Jeg kjenner helt klart på ensomhet

Men som alle vet, pandemien dro ut. «Knut» sier at spesielt høsten 2020 var tung. Da var han «langt nede».

– Ingen motivasjon. Slet med å finne grunner til å stå opp. Altså, det eneste mennesket jeg så på to uker var kassadama på Rema 1000.

– Har du søkt om hjelp noe sted?

– Nei. Når det er på det verste, ringer jeg pappa. Det hjelper. Noen dager går det greit, andre dager er langt verre. Egentlig er det ganske kjipt. Jeg er mye alene. Jeg savner å ha folk rundt meg, avslutter studenten.

Bekymrende utvikling

– Ensomhet er ikke noe nytt. Men pandemien har vært et forstørrelsesglass. Ved isolering av de unge ser vi en stor dramatisk økning av dem som oppgir den vonde følelsen av ensomhet, sier Røde Kors-president Thor Inge Sveinsvoll.

I en ennå ikke publisert spørreundersøkelse Opinion har utført på vegne av Røde Kors, kommer det frem at det nesten er blitt en fordobling av mennesker som oppgir at de er blitt ensomme under pandemien.

Spesielt nå er at så mange under 24 år kjenner seg ensomme.

– De unge som har denne følelsen er dessverre økende, sier Sveinsvoll.

Ta kampen

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) møtte Sveinsvoll hos Drammen Røde Kors onsdag kveld for å diskutere den triste tendensen.

– Hva kan du og dine partikolleger gjøre med problematikken?

– Jeg har tenkt å dra rundt, besøke Røde Kors og andre frivillige organisasjoner fordi de er en viktig del av velferdsstaten vår. Vi må ta kampen mot ensomhet på alvor, begynner Gharahkhani.

Han nevner at psykisk helse og ensomhet er et tilbakevendende tema hos de unge når han besøker videregående skoler.

Samtidig ruster Røde Kors i Buskerud opp for å møte en eldrebølge da det er forventet at antall eldre vil doble seg de neste 15–20 årene.

• Mener at mobilforbud fører til mer ensomhet på skolen

– Mange eldre kjenner på ensomhet, og her kan frivilligheten spille en stor rolle for mange, fremholder Røde Kors-presidenten.

– Sammen kan vi gjøre et arbeid slik at vi rekrutterer flere. Det er viktig at vi alle er den del av frivilligheten i Norge, slår Gharahkhani fast.

Fremmed i et fremmed land

– Ja, jeg var ensom, veldig nede.

Alenemoren Malgorzata Dudzinska (39) kom til Drammen i 2010 sammen med sitt ene barn. All familie og venner var igjen i hjemlandet.

Blanke ark. Søke lykken i et nytt land.

Språket er én barriere. Kulturforskjeller noe annet. Dudzinska forteller at hun var fast bestemt på å bli integrert. Det var lettere sagt enn gjort.

Følelsen av å være fremmed i et fremmed land steg. Det gjorde også graden av ensomhet.

– Ja, særlig da samfunnet stengte, sier hun.

Mennesket, den beste medisin

Det går mot en gradvis åpning av samfunnet, igjen. Men Røde Kors frykter de varige konsekvensene av ensomhet og utenforskap.

– Det finnes ingen vaksine mot ensomhet. Konsekvensene vil kunne være et økt utslag av de som har problemer med psykisk helse. Vi mener at den klart beste medisinen for et menneske er et annet menneske, understreker Sveinsvoll.

Dette ble da også løsningen for Dudzinska da ensomheten vokste.

– Jeg tok kontakt med Røde Kors og ba om å få en besøksvenn. Det har hjulpet meg mye, sier Dudzinska om sin besøksvenn Ann Christin Pedersen.

– Hva er egentlig en besøksvenn?

– Det er et tilbud Røde Kors har hvor vi blir kurset med tanke på unge, eldre og de problemene de kan ha. Så får vi muligheten til å møte besøksverter som har behov for å ha noen på grunn av ensomhet, sier Pedersen.

– Ettersom ensomhet har økt markant i omfang under pandemien, er det for tiden ventelister for å få besøksvenn gjennom Røde Kors – også i Drammen/Viken, bemerker Sveinsvoll

Minstekravet er at den reddende engelen fra Røde Kors og besøksverten treffes én time per uke.

Slik har det imidlertid ikke blitt for Dudzinska og Pedersen. De kikker på hverandre og bryter ut i en intern latter som ikke kan misforstås.

Dette er frøknene erteris.

Om de ikke tilbringer tid sammen, enten de nå går tur med sine respektive hunder, utveksler historier, sladder og lærdom over stuebordet, så er de på telefonen med hverandre.

– Hun er nesten som en venninne, vi er en god match, ler Dudzinska.

– Vil du si at du føler deg ensom i dag?

– Mindre enn før.