Hopp til innhold

Reagerer kraftig på AAP-regelverket: – Flere blir støtt ut i fattigdom

En fersk rapport fra Nav viser at endringene om arbeidsavklaringspenger har ført til en stor økning i sosialhjelpsmottakere. Audun Lysbakken (SV) kaller endringene for en skandale.

Audun Lysbakken

SV-leder Audun Lysbakken går hardt ut mot regjeringen etter å ha sett funnene i den ferske Nav-rapporten.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

– Jeg mener at innstrammingene i AAP-regelverket har vært en skandale. For en god del mennesker har disse kuttene vært en katastrofe, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Nav publiserte nylig en rapport om konsekvenser av endringene i AAP-regelverket. Endringene ble vedtatt i 2017, og trådte i kraft fra januar året etter.

I rapporten kommer det frem at innstrammingene har ført til flere på sosialhjelp og uføretrygd, men ikke flere i arbeid.

Det er også flere enn før som er uten både jobb og statlig ytelse.

– Det ser ut til at endringene gir akkurat de resultatene som vi og mange andre advarte mot. Regelverket fører ikke til flere i jobb. I stedet blir folk støtt ut i fattigdom.

Mener regjeringen må snu

NRK publiserte nylig saken om Frits Ove Åteigen-Solvang som har kjempet en lang kamp mot Nav.

Han er blant dem som har blitt hardt rammet av innstrammingene i AAP-regelverket.

Frits Ove

Forrige uke publiserte NRK en sak om Frits Ove Åteigen-Solvang som har blitt hardt rammet av endringene.

Foto: Tuva Skei Tønset / NRK

– Dessverre får jeg høre mange sånne historier. Denne ordningen har ført til at folk må forsørges av ektefeller. De blir ikke avklart innenfor fristene som nå gjelder, sier Lysbakken.

Det er ille for den enkelte, men også for samfunnet, legger han til.

– Dette er mennesker som det kanskje hadde vært mulig å få ut i arbeidslivet. I stedet blir de brutt ned og isolert av fattigdom.

Lysbakken mener at regjeringen må snu og gjeninnføre reglene som de var.

– Vi ser de vanskelige situasjonene folk har havnet i og de dårlige resultatene til nå. Da må regjeringen snu umiddelbart.

Kjemper mot det nye regelverket

Elisabeth Thoresen fra Drammen er leder for AAP-aksjonen. De jobber for at alle skal ha en inntekt frem til de er ferdig avklart.

Hun støtter Lysbakken sitt syn på innstrammingene.

– Økonomiske bekymringer gjør syke mennesker enda sykere. Noen må selge bolig og andre eiendeler. Familier går i oppløsning fordi økonomi er alt som står i hodet på dem, sier Thoresen.

Elisabeth Thoresen

Elisabeth Thoresen fra Drammen er leder for AAP-aksjonen. De jobber blant annet for at det gamle regelverket skal gjeninnføres.

Foto: Tuva Skei Tønset / NRK

Thoresen har tidligere jobbet i Nav selv. Hun mottar stadig desperate henvendelser fra AAP-aksjonens medlemmer. På Facebook er det over 13.000 av dem.

– Allerede tidlig på våren 2018 fikk vi inn meldinger om hva som skjedde. Kronisk syke og skadde opplevde å miste sin inntektssikring. Det er rett og slett stygt, sier Thoresen.

Har ikke planer om å justere regelverket

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Saida Begum (H), mener det er for tidlig å si noe endelig om konsekvensene av regelendringene.

Hun viser til at ikke alle tiltakene har fått full virkning ennå. Det gjelder eksempelvis reduksjonen i stønadsperioden fra fire til tre år.

– Rapporten studerer ikke de regelverksendringene som forventes å ha størst effekt på overgangen til arbeid. Det er derfor for tidlig å konkludere om den samlede effekten, sier Begum.

Saida Begum, innstilt som Høyres ordførerkandidat i Oslo

Saida Begum (H) mener det er for tidlig å konkludere om konsekvensene av endringene.

Foto: Birgitte Wold Ingebretsen / NRK

Rapporten ser på en gruppe mottakere som har vært lenge i ordningen. De nådde AAP-grensen i løpet av det første året etter endringene.

Blant disse AAP-mottakerne er det en økt overgang til sosialhjelp og det var forventet, legger Begum til.

– Før 2018 var det for mange som gikk for lenge på AAP uten avklaring. At flere får innvilget uføretrygd raskere fordi AAP-perioden er strammet inn, er ikke nødvendigvis negativt.

På spørsmål om regjeringen vurderer å justere regelverket, svarer hun at det ikke er noen konkrete planer om det nå.

– I den grad analyser viser at endringene har fått urimelige konsekvenser, vil regjeringen vurdere om det er behov for justeringer.

– Mener dere at karenstiden har fungert hensiktsmessig?

– Vi må hele tiden vurdere om regelverket får uhensiktsmessige konsekvenser. Vi er opptatt av å følge effekten av innføringen av karenstid, og hvordan det utvikler seg over tid, sier Begum.