Oslo-politiet har løst alle drapssaker de siste ti årene – bortsett fra denne

En vårdag i 2012 kontaktes politiet. Det er naboer som reagerer på en forlatt bil. En sølvgrå Volkswagen har stått feilparkert i flere dager på Montebello på Oslos vestkant.

Da patruljen ankommer, finner de bilens eier i bagasjerommet. Han er drept med kniv. Håndverkeren og småbarnsfaren Rafal Flis døde tre uker før han skulle ha fylt 32 år.

NRK har kartlagt alle drap i Oslo de siste ti årene. Rafal Flis-saken er den eneste siden 2012 der etterforskerne står uten en mistenkt.

– Vi har ikke gitt opp håpet om å komme videre og få løst saken, sier Anne Alræk Solem. Hun leder seksjonen i Oslo-politiet som etterforsker drap.

Nesten alle drap blir oppklart

Det er registrert 908 drapssaker i Norge i perioden 1990-2021.

Hele 96,5 prosent av sakene har blitt oppklart.

32 saker står uten siktet, mistenkt eller domfelt. De regnes dermed som uoppklarte av Kripos. Se hele listen nederst i saken.

I Kripos er det en egen gruppe som jobber med slike uoppklarte drapssaker. Leder Espen Erdal i den såkalte cold case-gruppa sier det finnes flere faktorer som kan gjøre enkelte drapssaker særlig vanskelige å løse.

– En av dem er hvis det går lang tid før drapet blir oppdaget. De første timene og dagene har politiet de beste forutsetningene for å innhente kontrollerbar informasjon.

For Rafal Flis' del tok det flere døgn før han ble funnet.

– En annen faktor er hvis det er et ukjent åsted, sier Erdal.

Rafal Flis-saken etterforskes fortsatt av Oslo-politiet og ikke av cold case-gruppa til Kripos. Erdal uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

Kjenner ikke til noen fiender

Flis flyttet fra Polen til Norge i 2007 – fem år før drapet. Politiet mener at han neppe ble drept på Montebello der han ble funnet. Dermed er også åstedet ukjent.

NRK har vært i kontakt med Rafal Flis' tidligere samboer gjennom bistandsadvokat Brit Kjelleberg. Samboeren opplever at politiet har forsøkt å snu alle steiner, men Kjelleberg sier samtidig:

– Utfordringen er at man ikke har satt ned betydelige ressurser for ny gjennomgang av saken.

– Hadde Rafal noen fiender?

– Ingen fiender som de pårørende kjenner til.

– Er miljøet rundt ham tilstrekkelig gjennomgått?

– Det er det vanskelig å svare på.

Håper på gjennombrudd

Oslo-politiet understreker at saken ikke er lagt bort. Solem håper nye vitner eller ny teknologi kan gi fremskritt. Det har nemlig gitt gjennombrudd før.

I 2016 ble drapet på Egil Bråten oppklart etter 14 år. Nye metoder for å gjennomgå gamle DNA-spor ble avgjørende.

– Gamle bevis og beslag kan få en helt ny verdi fordi teknologien har gått videre, sier Solem.

Hun har også en melding til publikum:

– Vi er ganske sikre på at det må være noen der ute med informasjon i saken som ikke har snakket med politiet. Jeg vil gi dem en klar oppfordring til å ta kontakt med oss.

LES MER: Slik tipser du politiet

Større andel utenlandske borgere

Rafal Flis hadde bodd fem år i Norge, men var polsk statsborger.

NRKs kartlegging av alle Oslo-drap i perioden 2012 til 2021 viser at utenlandske statsborgere er overrepresentert i statistikken.

• 32 prosent av dømte gjerningspersoner er statsborgere i et annet land.
• 28 prosent av ofrene var utenlandske statsborgere på drapstidspunktet.

Til sammenligning viser tall fra SSB at 16 prosent av Oslos innbyggere er utenlandske statsborgere.

Andelen er altså opptil dobbelt så høy i drapsstatistikken.

Kripos nasjonale drapsoversikt for tiårsperioden viser lignende tall.

Les mer: Slik har NRK jobbet med Oslo-drapene

– Kan ha betydning

Solem i Oslo-politiet bekrefter at utenlandsk bakgrunn kan gjøre etterforskning vanskeligere.

– Både viktige opplysninger og personer kan befinne seg i utlandet. Motivet kan ha utspring i konflikter i andre land. Det kan også være at vitner har lavere tillit til politiet. Det gjør at terskelen for å komme med opplysninger blir høyere.

– Har dette påvirket etterforskningen av drapet på Rafal Flis?

– Vi har hatt dialog med den katolske kirken i Oslo, samarbeidet med den polske ambassaden og vært i polske medier. Det har ikke ført oss nærmere noe motiv eller personer.

– Er det lettere å oppklare drap med norske ofre eller gjerningspersoner?

– Det går ikke an å si noe generelt om det. Men tilknytningen til Norge, gjennom naboer, omgangskrets og gjerne en jobb, kan ha betydning for politiet.

Cold case-sjef Espen Erdal sier det å kartlegge offeret også kan være en utfordring.

– Hvis vedkommende har mindre tilknytning til Norge, kan det i noen tilfeller være mer utfordrende å skaffe tilstrekkelig informasjon om han eller henne, sier han.