Klokka er litt over åtte en onsdag morgen i hovedstadens mest fasjonable strøk. I en delikatessebutikk på Frogner fylles kurver med ferskt surdeigsbrød og friske tulipaner. En nabo går luftetur med hunden sin.
Og der, i en bil som står parkert inntil fortauet, sitter en elegant kvinne (51) bak rattet med åpen dør. En mann (39) står ved siden av bilen og diskuterer med henne.
I løpet av de få sekundene hundelufteren bruker på å passere dem, enser han at det ikke er en hyggelig i-forbifarten-prat.
Mannen skylder kvinnen 12,7 millioner kroner. Han er prosjektleder for byggingen av den nye luksusvillaen hennes - med innendørs svømmebasseng og egen bowlingbane.
Men drømmen har blitt til et kaos av krangel og betong. Nå har mannen skaffet seg en 9mm Sig Sauer, en halvautomatisk pistol.
Ingenting av dette vet naboen som lar bikkja tisse ferdig på fortauet. Snart låser han seg inn hjemme i sin egen entré. Det er da han hører lyden som blir kastet mellom husveggene.
Skarpe smell. Nesten som … skudd?






Frogner
Fevziye Kaya Sørebø (51), skutt i bil 28. april 2021
Et leppestiftrødt smil på Facebook. En glad oppfordring, med fire prikker bak. En drøy uke før hun ble drept på Frogner la Fevziye Kaya Sørebø ut det som skulle bli hennes siste hilsen til verden:
«Nyt hvert øyeblikk….»
Hun jobbet som statsautorisert tolk i tyrkisk, var enke etter en velstående norsk finansmann og mor til to døtre.
Ni av kulene fra Sig Saueren treffer Fevziye i hodet. Hun dør her, i Tostrups gate.
På byggeplassen få kvartaler unna står drømmehuset igjen, som en ruin i rå betong.
NRK har kartlagt og analysert alle drap i hovedstaden de siste ti årene.
Vi har finlest samtlige dommer for 2012 og frem til i dag. Innhentet informasjon hos politi, pårørende og advokater. Kryssjekket løpende nyhetsdekning og rykket ut til ferske åsteder. Analysert mønstre, lest rapporter og konsultert forskere.
Alt dette har gitt oss solid oversikt over den alvorligste forbrytelsen som finnes – i Norges største by.
60 prikker på Oslo-kartet.
60 punktum for menneskeliv.
35 menn. 22 kvinner. 3 barn.
Det yngste offeret ble ikke engang ett år. Det eldste rakk å fylle 90.
Som i resten av landet skjer mange av drapene innenfor gardinene i private hjem. Det som er spesielt med Oslo er den andre typen død. Den vi alle risikerer å bli vitne til, ute i vår felles virkelighet.
I verste fall offer for.
Skutt, stukket eller slått i hjel i det grelle lyset fra et Narvesen-skilt om natta. Eller på høylys dag, rett ved byens største turistattraksjoner, filmet av forbipasserende med mobiltelefoner i skjelvne hender.
Hvert tredje Oslo-drap de siste ti åra har skjedd på åpen gate, viser NRKs granskning.
Det er mye mer enn i hele Norge, der hvert femte åsted er ute i offentligheten.
Nyhetssaker handler ofte om det som skjer etter at sperrebåndene er satt opp. Politiets etterforskning. Jakten på en gjerningsperson.
Men foran alle punktum finnes det historier. Hva førte frem til akkurat disse 20 prikkene på kartet?
Til det gatehjørnet, den fortauskanten, det parkeringshuset og den bensinstasjonen.
Til den kafeen.
Det er dit vi skal ta deg med nå. Inn i virkeligheten bak statistikken, gatelangs gjennom Oslo.
Fra Fevziye som ble skutt i bilen sin på Frogner, svinger vi til høyre ut i Bygdøy allé, og så inn til venstre, tre år bakover i tid.
Til en livlig nabolagsbar på hjørnet i Behrens’ gate, der en nyansatt servitør har tatt plass bak disken. Hun har kastanjebrunt langt hår, store øyne og snakker engelsk med tsjekkisk aksent.
Gradestokken viser 25 grader. En perfekt kveld for et glass bobler med venner.
Men det er før ekskjæresten stormer inn med japanske kokkekniver i sekken. Der, midt i mylderet av folk, latter og klirr, går han til angrep.
Tiffani Café
Veronika Kocabkova (27), stukket i hjel 1. juli 2018
@oslopolitiops
Det var her, på Tiffani Café, de møttes første gang. Sammen har de en liten datter (4), men forholdet er slutt for lengst. Veronika vet at han har sonet en dom for kvinnemishandling. Hun er redd.
På puben Burums, like i nærheten av Tiffani, sitter ekskjæresten (52) og er sint. Han prøver å roe seg ned med en halvliter. Bestiller en whisky også. Han har vært hjemom etter jobb og skiftet til fine klær. Tatt på seg parfyme.
I sekken har han to sushikniver.
Han syns ikke han får se datteren sin nok, og dessuten har Veronika lurt ham for penger, mener han. Øl og whisky hjelper ikke. Nå har han fått høre av en venn at hun har begynt å jobbe på Tiffani. Han går bort til baren på hjørnet. Pløyer seg gjennom surret av stemmer og musikk, frem til disken. Han har ryggsekken med seg.
Ambulanse og gjester i Behrens´ gate.
Foto: Eide, LarsAmbulanse og gjester i Behrens´ gate.
Foto: Eide, LarsEtter dette husker han ikke mer. Men andre gjester i lokalet skal aldri glemme det de blir vitne til:
Hvordan mannen slår til servitøren. Dytter henne opp mot veggen. Tar frem noe fra sekken. Da den første kniven brekker, drar han frem den andre. Fortsetter å stikke.
Folk rundt kaster seg over ham. Et av stikkene går igjennom hjertet til Veronika.
Hun dør på Ullevål sykehus en uke senere, av mangel på oksygen til hjernen.
På det som skulle ha vært 28-årsdagen hennes, blir hun begravet hjemme i Praha.
Den typiske drapsmannen er nettopp det – en drapsmann. Han er i 20- eller begynnelsen av 30-årene og bruker som oftest kniv.
Vanligvis kjenner han og offeret hverandre fra før. De er venner, bekjente og ganske ofte kjærester eller ekskjærester.
Men ikke alltid.
NRKs kartlegging viser at hvert fjerde gatedrap i Oslo har rammet en tilfeldig person.






Tenk deg alle disse menneskene som beveger seg rundt i byen. Et persongalleri av menn og kvinner, før livene deres skal ta en brutal vending.
I et guttekollektiv på St. Hanshaugen spiller en 24 år gammel mann Playstation-spillet «Assasin’s Creed». Han viser kompisen sin et knivdrap og sier at den som tar livet av noen, kan bli til en varulv.
Han er én av dem du snart skal få møte på ferden vår gjennom Oslo.
Du skal også få høre om en leiemorder som plaffer ned folk på Shell.
Og inne i et forstyrret hode maser en stemme om å få «bloddrikke».
Så er det ektemannen som er fortvilet fordi kona vil skilles. Han tar med seg en hammer og går for å møte «hora» når hun kommer med bussen.
Og langt der ute i forstedene fyker urovekkende meldinger fram og tilbake på et chatteforum.
Det er ikke meningen at andre skal skjønne hva de snakker om, men dette er ikke babbel.
Et attentat er på gang:
Men først. Det er en ettermiddag i fellesferien og byen syder av liv da det smeller midt i sentrum. I Tordenskiolds gate.
Ved rådhuset
Mann (39), skutt i bil 19. juli 2021
To norske innbruddstyver har kommet i krangel.
Tidligere har de forsynt seg av kasjmir og merkeklær til flere hundre tusen kroner i Oslos fineste butikker.
Nå sitter den ene av dem og blør i hjel inne i en svart Saab med kulehull i frontruta.
Sjokkerte vitner filmer at kameraten (41) blir pågrepet av politiet.
Ingen blålys eller sirener kan redde mannen i Saaben.
Kameraten innrømmer å ha skutt, men hevder han gjorde det i selvforsvar.
Hva som faktisk har foregått mellom dem, er ennå under etterforskning. Det vi vet er at mennene har blitt tatt for å begå brekk sammen før, både i en fasjonabel klesforretning i Bygdøy allé og hos Tatler på CC Vest.
Til sammen har de stjålet varer for 400 000 kroner. Begge har sonet i fengsel.
Etter at ambulansen har kjørt, blir gjerningsmannen sittende igjen på fortauet med en hvit overtrekksdress av papir over klærne. Politiet trer den på ham for å sikre spor.
Kroppen hans er en del av åstedet.
De trekker på ham hette på hodet, fotposer på beina og noe som ligner brødposer av brunt papir over hendene, på jakt etter kruttslam fra våpenet eller DNA fra offeret under neglene.






Vi forlater rådhuset og kjører videre. Forbi Havnelageret, det rosa murslottet nede i Bjørvika, der han som er opptatt av varulver jobber som telefonselger.
Kollegene legger ikke merke til noe spesielt, men hjemme i guttekollektivet blir kompisen stadig mer bekymret. 24-åringen snakker høyt med seg selv.
En kveld da han var full, gikk han opp på taket og kastet stein på noen naboer. De hadde sniffet på ham i heisen, mente han, og derfor var de varulver.
Mannen, som opprinnelig kommer fra Hedmark, har ingen kjent forhistorie med psykisk sykdom. Men han har brukt en del dop; både LSD, fleinsopp, MDMA og nå i det siste partydopet metylon. Alle disse stoffene kan gi hallusinasjoner.
En dag drar han til Jernia og kjøper en liten kjøkkenkniv. «Ideell for å skrelle frukt og grønnsaker», ifølge produsenten.
Samme kveld kontakter han seks prostituerte på telefon og SMS. Han reiser hjem til en av dem i Vika, men da han kommer opp i leiligheten hennes, sier han at han ikke har penger og går igjen.
Dagen etter møter han på jobb med skrellekniven gjemt på kroppen.
Bjørvika
Galina Sandeva (28), knivdrept i bil 16. desember 2015
Klokka ni på kvelden, rett etter at telefonselgeren har lagt på røret etter dagens siste salgsfremstøt, går han ut i Oslo-natta. Han skrår innover i byen, mot Akershus festning der østeuropeiske og afrikanske kvinner selger sex.
Et overvåkingskamera fanger ham opp.






Ved festningen tar han kontakt med en mørkeblå Ford Fiesta, med en spinkel person inni. Hun er fra Bulgaria og har kommet til Oslo for å jobbe som prostituert.
Bilen med de to passerer Operaen. Hun kjører ned til kaikanten der hun pleier å betjene kunder.
Kl. 21.32 ringer telefonen hennes til politiets nødnummer. Samtalen varer bare i noen få sekunder. Ingen sier noe.
En time seinere låser drapsmannen seg inn i leiligheten sin, tilbake på St. Hanshaugen. Han har kastet fra seg telefonen til offeret rett utenfor og vasker kniven før han legger den i kjøkkenskuffen hjemme.
Loggen på datamaskinen viser at han besøker pornosider denne natta. Fingrene hans søker også opp et nettsted som opplyser når neste fullmåne er i vente. Mannen syns han kan merke en forandring i kroppen sin.
Han føler seg sterkere, raskere.
Først neste ettermiddag blir Galina Sandeva (28) funnet. En spinkel kropp i en bulgarskregistrert Ford Fiesta rett bak Operaen. 30 knivstikk. I brystet. I halsen.
Rettsmedisineren som obduserer kvinnen noterer at det nesten ikke er blod igjen i liket.
Politiet pågriper gjerningspersonen på jobb tre uker senere. De har sporet bevegelsene til offerets mobil i timen etter drapet og krysskoblet med flere andre mobiler som har vært på de samme stedene.
Mannens telefon er en av disse.
De har også gransket overvåkningsvideoer fra strekningen han gikk hjem, og klarer å kjenne ham igjen på kornete bilder.
Av alle de 60 Oslo-drapene NRK har kartlagt, er nesten halvparten – 24 – begått av alvorlig psykisk syke. Fire av dem på åpen gate.
I fjor var det politiet selv som slo alarm, i sin egen trusselvurdering for hele landet:
Andelen av drap og drapsforsøk begått av mennesker med tydelige symptomer eller allerede kjent diagnose er økende. Volden er også grovere og mer hensynsløs.
To lidelser går igjen blant Oslos gjerningspersoner:
Dyssosial personlighetsforstyrrelse, med frådende raseri og lite medfølelse med andre. Og paranoid schizofreni, som Galinas drapsmann senere fikk påvist, der virkeligheten blir forvirrende og skremmende.
Mange av dem er psykotiske. De ser for seg ting som ikke finnes og hører stemmer.
Nede i havneområdet opplever en 27 år gammel litauisk håndverker at han er i fremtiden. Han kommuniserer med sjelene til folk.
Gud og Muhammed gir ham oppgaver - ber ham tisse i senga og stå lenge stille på gresset i hagen og se på en stjerne.
I en periode har han vært tvangsinnlagt i psykiatrien. Nå er han utskrevet og slumser med å ta medisinene sine.
Dagen starter bra – han spiser sushi på restaurant med ekskjæresten. Men underveis i måltidet setter han seg ned på gulvet, vil spise der isteden. Da de går utenfor, skriker han at hun ikke skal følge etter ham.
Ekskjæresten ringer 113.
På avstand ser hun at en politipatrulje stopper ham på gata. En ambulanse blir også tilkalt. Hun puster lettet ut. Hun har gjort alt riktig. Varslet. Han som kan være farlig for seg selv og omgivelsene blir tatt hånd om.
Tror hun.
Like etterpå lar ambulansen mannen gå. Ifølge dommen syns de ikke han virker syk nok til å bli lagt inn noe sted. Fire av ti sengeplasser i norsk psykiatri fins ikke lenger.
De siste tjue årene er institusjoner blitt bygget ned - pasientene skal helst klare seg ute i samfunnet, i det lengste.
Mannen virrer bare videre. Ved brygga får han øye på ei tilfeldig jente med hodetelefoner. En indre stemme befaler ham å følge etter henne. Jenta stiger om bord i en rutebåt som skal ut til øyene i Indre Oslofjord.
Mannen gjør som stemmen sier.
Den skal snart få ham til å drepe. Ikke jenta, men en annen tilfeldig person.
Venteskuret på Nakholmen
Thoralf Eriksen (59), slått i hjel 13. september 2017
Jenta skal ut til den idylliske ferieøya med 184 små, fargerike hytter på. Forfølgeren hennes går også av på Nakholmen. Men jenta med hodetelefonene forsvinner ut av syne for ham.
Nå tar mannen av seg skoene. Han tror det kan være en chip i dem som sender signaler til romvesener.
I flere av hyttene legger naboer merke til den ukjente som oppfører seg påfallende. Han går barbeint. Prøver å flytte på et stort anker som ligger på land. Herjer oppi flere båter ved brygga.
Politiet på åstedet, ved venteskuret.
Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpixPolitiet på åstedet, ved venteskuret.
Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpixNaboene ringer til politiet. En av dem går ned for å snakke med ham også.
Ved venteskuret på fergeleiet rekker Thoralf Eriksen (59) så vidt å si «hei du» før han får en knyttneve i ansiktet. Han faller og blir liggende, svimeslått.
Mannen løfter en søppeldunk og slår løs på hodet til den tilfeldige hyttebeboeren.
Han har «killed the red devil», sier han etterpå. Vitner hører ham synge høyt for seg selv.






Tilbake i byen fortsetter reisen vår forbi Oslo S, bort til Grønland. En tunisier (55) som kommer hit en grytidlig onsdag før jul i 2015 hører et indre mas om å skaffe «bloddrikke». Senere skal retten beskrive ham som «svært voldelig, uberegnelig og hensynsløs».
Han er én av to gjerningspersoner langs ruta vår som, ifølge dommene, ikke har lovlig opphold i Norge.
Myndighetene har prøvd å kaste mannen ut i flere år. Men de gjør det mest på papiret. Ordet «utvisningsvedtak» får ham ikke ut av landet. Ikke engang når det blir gjentatt i fire forskjellige brev.
Bare førti minutter tidligere har den samme mannen drept ekskjæresten sin lenger ut på Oslos østkant, da hun skulle på jobb.
Han har kjørt rolig videre i motsatt retning av alle blålysene, og nå er han her. Foran en kebabsjappe i Breigata på Grønland.
Stemmen inni ham vil ha mer blod.
To timer senere går han inn på Mortensrud DPS, der han har avtale med en psykolog. På venterommet sier han høyt at han har drept to mennesker.
Kebabsjappe på Grønland
Ben B. Rzaiguia (50), knivdrept 9. desember 2015
Tunisieren kan ikke huske hvorfor han har med seg kniv. Han har røyket sigaretter hele natta. Ikke fått sove et sekund. Han er redd og slår nummeret til en venn.
Kameraten kommer ut for å møte ham ved kebabsjappa, men nå husker ikke mannen hvorfor han har ringt.
Også vennen blir stukket og synker sammen.
Igjen kjører mannen av sted mens hele byen uler rundt ham, hjem til Ekeberg i den blå Peugeot-en sin. Han skifter ytterjakke og bukse.
Så reiser han til psykologen for å fortelle hva han har gjort. Senere skal rettspsykiaterne som gransker sykdomshistorien hans skrive:
«Observanden er blitt hengende i et diagnostisk ingenmannsland som udiagnostisert».
De mener han kan ha lidd av paranoid schizofreni i 20 år uten at systemet har fanget ham opp. Mannen har røyket mye cannabis, men legene konkluderer med at det ikke er derfor han er psykotisk.
Risikoen for å bli et tall i statistikken er heldigvis liten.
I hele Norge blir rundt 30 personer drept i løpet av et år.
Oslo er landets største by, med 700 000 innbyggere. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at flest tar livet av hverandre her.
Men også når vi justerer for folketall, er Oslo politidistrikt hardest rammet.
Det er ikke bare sol, reker og idyll på Sørlandet heller. Agder har Norges nest høyeste drapsrate.
Og i motsatt ende av kartet, blant midnattssol og reinsdyr, ligger Finnmark som nummer tre.
Nordland har lavest drapsrate.
Tilbake på reisen vår gjennom Oslo skal det snart gjalle i veggene i et parkeringshus, rett rundt hjørnet for kebab-åstedet.
Vi er på vei inn i de kriminelle gjengenes verden. Inn i bakgatene og smugene. Fire norsk-vietnamesere i en sølvgrå BMW har kommet kjørende fra Jessheim en vårkveld i 2014.
De er ute på hevntokt.
Tre våpen i hanskerommet. Sju kontante skudd. Ett sjanseløst offer.
Kroppen er fortsatt varm idet politiet ankommer. Men da har BMW-en allerede gitt bånn gass ut igjen.
P-hus på Grønland
Khai Ngoc Dinh (44), skutt 16. juni 2014
I bilen sitter en sveiser (37), en kokk (22), en kundeveileder (29) og en monter- og flytteleder (29) fra Romerike. Da sjåføren svinger inn til Grønland, tar også en femte person plass i baksetet, en lagerarbeider (24).
Det er sveiseren som har skaffet våpen:
To Zastava-pistoler 7,65 mm og en knallpistol som er ombygd så den kan avfyre skarp ammunisjon.
Flere av passasjerene i bilen er opprørte over at broren til sveiseren er blitt knivstukket uten at noen har fått straff. En norsk-vietnameser fra en annen familie har vært tiltalt, men er blitt frikjent. Sveiseren har røyka marihuana og svelget tabletter, men han virker ikke spesielt rusa eller sløv.
Tvert imot, retten skal senere beskrive handlingene hans som «velregisserte».
Fem par øyne myser ut av bilvinduene, på jakt. Og ganske riktig, snart kommer målet kjørende. Mannen svinger inn i parkeringshuset, med den sølvgrå BMW-en etter seg.
Han er i ferd med å parkere da sveiseren går ut av bilen og tømmer pistolen i ham.
To av de andre skyter også, men det er bare sveiseren som treffer. Tre av skuddene er dødelige hver for seg.
Herfra skal det gå smell for smell videre, idet ruta vår svinger skarpt sørover. Vi passerer østkantens vestkant - Bekkelaget og Nordstrand - der drapskartet er like prikkfritt som lakken til Teslaene foran store villaer.
Blålysene leder oss til nabobydelen med nesten samme navn:
Søndre Nordstrand.
Ut til forstedene, der folk bor trangere, arbeidsledigheten er høyere, hasjselgerne yngre og pistolene sitter løsere i bukselinningene.






Dette området er beryktet for å ha fostret en av Oslos verste kriminelle gjenger, Young Bloods.
Men miljøene er blitt mer uoversiktlige, sier politiet. En gjeng er ikke lenger en gjeng. Det er ikke A mot B, men skiftende allianser og uklare linjer.
Hva handler konfliktene om?
Om dop - hvem selger hva hvor, folk skylder penger. Men det er også «blikking» på byen, noen som bare har stirret stygt på hverandre, biljakt gjennom lyskryssene, kamp om posisjoner.
I flere tiår har Oslopolitiet kjempet mot gatas gangstere, hittil uten å kunne feire en endelig seier. Tvert imot.
De mener terskelen for å bruke vold bare er blitt lavere der ute. 12 år gamle barn blir rekruttert til å selge hasj. Folk går med machete tapet til låret, på innsiden av olabuksa.
Og de er løse på avtrekkeren.
Selv om kniv er det vanligste drapsvåpenet i Norge, viser NRKs kartlegging at nesten halvparten av ofrene på gata i Oslo er blitt skutt.
På den krypterte gruppechatten Wickr hisser en gjeng fra Holmlia seg opp:
«Ak» og «gatts». Alle på asfalten vet hva det betyr:
Skytevåpen.
Snart smeller det utenfor et gatekjøkken. En ung mann truffet i tinningen på kloss hold.
Prinsdal Grill
Halil Kara (21), skutt 10. januar 2020
Halil jobber som tilkallingsvikar på en barneskole og er ingen gjengmedlem med tjukke gullkjeder rundt halsen eller tatoveringer i ansiktet. Denne kvelden sitter han sammen med tre kompiser fra Mortensrud i en eim av frityr.
De spiser pizza og kebab. Småprater med mannen bak disken - uten å ane at noen står utenfor i mørket og følger med på dem.
En maskert mann med «gatt».
Gutta spiser ferdig og sier ha det. Gatekjøkkenmannen skal stenge og begynner med oppvasken, mens kompisene fyrer opp en røyk på trappa rett utenfor. Gloa lyser i mørket. De går mot bilen. I nabolaget patruljerer en gjeng natteravner.
Brått stopper foreldrene i refleksvester opp. Ser på hverandre, lytter. Hva var det? En poppende lyd. Fyrverkeri, nå?
Gatekjøkkenmannen skotter også opp fra oppvaskkummen. Han må skru av springen for å høre bedre. Er det noen som skriker der ute, på parkeringsplassen?
Halil Kara ligger døende på bakken.
Skjedde det en misforståelse? I ettertid er det flere som lurer på om en annen skulle tas.
Vi reiser raskt videre. Etter få kilometer smeller det på nytt, ved noen blokker i Seterbråtveien. Et tilfeldig offer som bare ville hjelpe.
Garasje på Bjørndal
Piotr (31), skutt 12. mars 2018






I et åpent garasjeanlegg står en svart Audi A4 og spinner på isen. Det er tidlig på morgenen, klokka er ikke engang seks, og bilen sperrer utgangen for to andre som skal ut.
Bak rattet i Audien sitter en stressa 32-åring som pleide å være en suksessfull selger i familiens firma. Men så fikk han nye, røffe kompiser i et belastet miljø.
Kvelden før har han vært med på å fyre av skudd på Lambertseter, Jordal og Bjørndal. I natt har han sittet bak rattet i bilen og glippet med øynene noen timer, fastkjørt her nede i garasjen.
I bagasjerommet har han en pose med cannabis, kokain, MDMA, Rivotril. Og: To maskinpistoler.
Trenger han en dytt? Sjåførene i de to andre bilene hopper ut og tilbyr seg å hjelpe. Like etter kommer også en tredje kar til unnsetning. En polakk – Piotr (31).
Naboene dytter både forfra og bakfra, men dekkene på Audien er slitte, bilen bare fortsetter å spinne. Etter noen minutter gir polakken opp. Et overvåkningskamera fanger opp hvordan han begynner å gå videre inn i garasjeanlegget, mot sin egen bil.
Nå blir mannen som har kjørt seg fast irritert. Han løper etter. Kjefter. Etter noen sekunder kommer polakken nølende tilbake. Det er nå den stressa 32-åringen gjør noe uvanlig:
Han åpner bagasjelokket og retter en maskinpistol mot hjelperen sin.
I 19 sekunder står de sånn. To menn på hver sin side av et våpen.
Polakken med hendene opp foran seg, Audi-sjåføren med munningen rettet mot ham. Den skurrete videofilmen viser hvordan han plutselig rykker til.
Så synker mannen foran maskinpistolen sammen.
Så smeller det enda en gang, etter bare noen minutters kjøretur igjen. Nå er vi på Mortensrud, der unge folk henger i en skolegård om kvelden.
Lofsrud skole
Hamse Hashi Adan (20), skutt 7. oktober 2021
I en leilighet på Holmlia sier en søster ha det til broren sin. Hun skal på nattevakt og han ut for å møte kompiser, borte på Mortensrud der familien bodde før. Hamse Hashi Adan (20), som broren heter, er i godt humør denne torsdagskvelden.
Han studerer for å bli IT-ingeniør og har egentlig en eksamen å forberede seg til.
På Mortensrud går Hamse av bussen og treffer vennene ved den gamle ungdomsskolen sin. De er mange, 15-20 stykker, og de henger i skolegården der overvåkningskameraet er i ustand etter at noen har knust det.
Plutselig kommer en person mot dem. Han trekker et våpen og fyrer løs.
Alle løper for livet, det er fullt kaos. Flere skudd blir avfyrt. Hamse ramler.
Han er truffet.
Er han et tilfeldig offer? Ved siden av studiene jobbet han som barnehageassistent. Han hadde ingenting uoppgjort med noen, forsikrer familien hans. De vil ikke at noen skal tro Hamse var gjengkriminell.
På et stort folkemøte i bydelen lover politiet dem at de skal oppklare drapet. De lover det til hele Søndre Nordstrand, ja, til hele Oslo.
Hamse er den sjuende som er blitt skutt i Oslo på kort tid.
Saken er fortsatt under etterforskning. To terrordømte norsk-albanske brødre (32 og 35 år) er etterlyst internasjonalt for drapet.
Minst 7 av de 20 gatedrapene NRK har analysert, har med gjenger og kriminelle miljøer å gjøre.
Høsten 2021 blir det satt en mørk rekord:
Seks skyteepisoder på bare ti uker. Åtte ofre. Én drept. Alle unge menn.
Det er da VG begynner å skrive om «skuddår» i hovedstaden. På byens travleste T-banestasjoner sjekker politiet passasjerer for våpen.
Fredag på én stasjon: Tre kniver beslaglagt i løpet av et lite kvarter.
Lørdag på en annen: Én kniv og en softgun-hagle.
Fra Søndre Nordstrand fortsetter reisen nordover igjen på Oslos drapskart. Vi passerer stedet der dobbeltdrapsmannen fra Grønland tok sitt første liv. Han som til slutt havnet på venterommet på DPS-en.
I et stille villastrøk på Manglerud er en kaféinnehaver (51) på vei hjem fra jobb. Han har kjørt fra sentrum og hit, til Otto Sogns vei, uten å merke at han blir forfulgt.
Fire menn i en Citroën trekker på seg finlandshetter.
Det er natt til lørdag, kona venter inne i huset. Men allerede idet mannen smekker igjen bildøra på gata utenfor, skjer overfallet.
Manglerud
Mohammad Arshad (52), slått i hjel 28. september 2013
Forfølgerne er bevæpnet med pepperspray, økseskaft og et tungt verktøy av metall til å slå med – en fastnøkkel.
Men vet de hvem de angriper denne kvelden?
Senere skal dommen påpeke at det sannsynligvis ikke var Mohammad som skulle tas. I forkant hadde en av sønnene hans havnet i en konflikt på byen. Overfallsmennene hadde planlagt å gi sønnen juling, hevder de.
I stedet ender de med å drepe faren hans.
En Shell-stasjon lyser gult i natta. Av alle drap i Oslos underverden de siste ti årene er det ett som skiller seg ut i NRKs kartlegging:
Det med leiemorderen.
Bestilt og omhyggelig planlagt, ulikt alle de andre 59 prikkene på kartet.
Meldingen tikker inn på telefonen til Aqeel Shahzad (31). Det dreier seg om en narkohandel. Avsenderen lurer på om de kan møtes på bensinstasjonen som ligger der Ensjø møter Etterstad.
Det er Aqeel interessert i.
Hvis han hadde sjekket, ville han kanskje stusset på at nummeret SMS-en er sendt fra er registrert på en pleietrengende gammel beboer på Hovseterhjemmet.
Det går også rykter om at noen har satt en pris på hodet hans.






Shell Ensjø
Aqeel Shahzad (31), skutt 13. august 2012
I den siste tiden har Aqeel og folka hans havnet i klinsj med en farlig fyr. Det går hardt for seg mellom dem.
Slag i ansiktet og flasker i bakhodet. Trusler med kniv, slagsmål på Storo-senteret, vill biljakt gjennom byen.
Men nå er Aqeel gira på å gjøre «forretninger». Det er mandag kveld og sammen med en kamerat svinger han inn på Shell.
Like etter kommer en Skoda med påmonterte spanske skilter.
Portugiseren (39) bak rattet har aldri møtt Aqeel før, bare fått ham pekt ut på et bilde. Han er en leiemorder som er blitt lovet tusenvis av euro for å plaffe offeret rett ned.
Aqeel rekker å gå ut av bilen og si «hei» før første skudd hviner gjennom lufta. På bensinstasjonen fanger et overvåkningskamera de neste kritiske sekundene:
Aqeel styrter inn for å søke dekning. Prøver å barrikadere døra med en fryseboks og et avisstativ. Leiemorderen kommer etter, med pistol i høyre hånd.
Åtte sekunder seinere forsvinner portugiseren ut av døra igjen.
Borte ved kjøleskapene ligger Aqeel, blødende.
Våpnene som har forårsaket de 60 prikkene på Oslos drapskart spenner fra brødkniv og øks - til maskinpistol, hammer og heroin.
En lampefot, en søppelkasse og en stavmikser har også vært i bruk.
Når menn dreper hverandre, skjer det ofte kaldt og effektivt, med én dødelig skade. Kvinnelige drapsofre blir som regel utsatt for grovere vold. Brå og sterke følelser er involvert, sjalusi og raseri. Slagvåpen, knyttnever og spark.
Hvert fjerde drap i hovedstaden de siste ti åra er et partnerdrap, viser NRKs gransking.
«Familietragedier», sa man før, når to som en gang elsket hverandre ble til offer og gjerningsperson. Som om det var noe samfunnet ikke trengte å bry seg med.
Men av alle typer drap, er det her muligheten for å redde liv er størst.
Fordi disse drapene nesten alltid er varslet. Noen har meldt ifra om vold eller trusler i forkant.
Vi kjører E6 oppover i Groruddalen - grå betong, fargerik graffiti - der flere kvinner i kartleggingen vår lever i frykt.
Ved Trosterudkrysset går en russisk kvinne av flybussen etter en reise i juni 2016. Ektemannen (43), en tidligere kokk på et av Oslos mest luksuriøse hoteller, sitter ved holdeplassen og venter på henne.
Han har hammer og kniv i sekken.
Trosterud
Olga (35), stukket i hjel 14. juni 2016
Kona forventer seg neppe noe «hei, så godt å se deg». Ingen klem eller hjelp med den tunge bagasjen.
I 13 år har hun fått høre at hun er en «hore». Hun er dessuten «dum». Og «stygg» og «feit».
Men ord er uansett bare småtteri. Knyttnever er verre. Kaldt stål fra en kniv som blir holdt mot halsen hennes.
Denne våren har hun fått nok. Hun har oppsøkt krisesenter to ganger og vil skilles.
Livet hennes ender her på asfalten, knivdrept foran øynene på tilfeldig forbipasserende. Da politiet pågriper ektemannen, forklarer han at det var «bedre å drepe kona enn å løse alle problemene vi hadde».
Mannen finner seg ikke i å bli forlatt. Han har hacket telefonen og e-posten hennes. Tanken hans var å tvinge henne med seg hjem, de må snakke.
Men hammer er et dårlig argument. Han skjønner det selv da han ser blikket hennes. Ordene er brukt opp mellom dem.
Han bruker kniven isteden.
Da Olga vakler bortover gangveien mot et forskrekket vitne, har hun allerede fått et dødelig stikk i halsen. Mannen kommer etter, sint. Han ber vitnet pelle seg vekk.
Like etter ligger kona hans livløs på bakken. Pulsåren er kuttet.
Et annet vitne filmer med mobilen: Mannen strekker armene i været med kniven i hånda og går rolig videre mens lyden av sirener gradvis blir sterkere.
Vi passerer Lindeberg der en annen familie opplever brå død et år tidligere. En småbarnsfar med en kronglete fortid blir utsatt for et bakholdsangrep i mørket.
Våpenet han blir drept med er som hentet fra en mafiafilm.
Lindeberg skole
Muhammad Shahzad Aslam (40), skutt 11. april 2015
Da han var i begynnelsen av 20-åra, kjørte Muhammad Shahzad Aslam (40) selv rundt i Oslo øst og skjøt folk i ryggen med en offiserspistol fra første verdenskrig.
Han ble dømt for tre drapsforsøk og har sonet mange år i fengsel.
Etter løslatelsen har han startet et nytt og bedre liv. Giftet seg, stiftet familie, fått jobb som T-banefører.
Men denne aprilkvelden er det Mohammad som ender som en prikk på Oslos drapskart. Han har nettopp satt av kona og ungene etter et familieselskap. Skal parkere og hente noe i bilen, bare.
Den som angriper er ikke bevæpnet med en museumsgjenstand:
En halvautomatisk pistol, kaliber 22, med påmontert lyddemper og høykapasitetsmagasin.
Dette er et våpen for store gutter. Et sånt som man holder med to hender. Politiet finner det slengt i grøfta rett ved åstedet. Etterforskningen skal sysselsette dem de neste seks åra.
Pupillene utvider seg, kroppen ramler sammen. Fra et sekund til et annet. Som om noen har trukket ut stikkontakten.
Når et menneske brått går fra å være levende til å være dødt, er det flere som får lide. Muhammad etterlater seg kone og tre barn.
For hver eneste prikk på Oslo-kartet er det vanlig å regne mellom seks og ti indirekte drapsofre.
Pårørende. Venner.
Og vitnene. Menn, kvinner og barn som i løpet av sekunder får marerittene sine fylt med innhold for årevis fremover.
Syn som klistrer seg på innsiden av øyelokkene. Skrik som fortsetter å skingre i ørene.
En sjuåring med skolesekk på ryggen skal snart befinne seg midt oppi det.
Men først: Noen unge mennesker ved en T-banestasjon.
Ellingsrud T-bane
Arvin Taravaty (20), knivstukket 7. september 2017
«Kom fort», trygler en innringer til AMK-sentralen.
«Det er noen som er knivstukket. Han klarer ikke puste. Det spruter blod og surkler når han puster. Han dør.»
En framtid som hadde sett så lys ut blir avbrutt der, på det lille torget foran stasjonen.
De to unge mennene har vokst opp i samme blokk på Ellingsrud. De er bekjente, har mange felles venner.
Likevel - livene deres peker i hver sin retning.
Den eldste: Ikke fullført videregående. Har røyka hasj daglig gjennom ti år. Lever på penger fra NAV. Kniv på innerlomma.
Den yngste: Fotballstjerne på juniorlaget til Vålerenga. Likt av mange. A-laget vil ha ham, men han prioriterer skolearbeid. Vil ta seg utdannelse. Bygge et solid liv.
Et knuff utenfor nedgangen til T-banen. En lynrask bevegelse med en arm. Det er alt som skal til, for å stikke hull på alle planer.
For i hånda holder den andre mannen en foldekniv. Den treffer Arvin Taravaty (20) i halsen og kutter pulsåren hans.
Framtida faller. Den godt trente kroppen. Han med håpet. Det er Arvin som deiser mot steinhellene.
Mens han som fortsatt står på beina, den 23 år gamle naboen, har gjort seg selv til drapsmann for en bagatell.
Et lite stykke videre er sjuåringen på vei hjem sammen med moren sin. Det er ettermiddag, de har vært i butikken.
Han har skolesekk på ryggen. Hun bærer et handlenett fra Kiwi.
Moren rekker å ringe politiet selv, da hun ser hvem som venter på dem utenfor blokka.
Men innen blålysene ankommer, er det allerede for sent.
Sekken til gutten blir liggende igjen på asfalten da ambulansen kjører. Og noen meter lenger borte, morens nett.
Maten hun hadde kjøpt skal aldri bli til middag. En boks grønne erter har trillet ut på gresset.
Kalbakken
Tobarnsmor (44), knivdrept 28. august 2012
Eksmannen har vært truende og voldelig gjennom flere år. Det er derfor hun har tatt med seg barna og flyktet fra ham.
Mannen bryr seg ikke om at han har besøksforbud. Denne dagen møter han opp med kniv.
Det tar sju minutter fra politiet rykker ut til han er pågrepet.
Sjuåringen er blitt vitne til at pappa har drept mamma. Også gutten er stukket, men han lever fortsatt og blir hastet til sykehus.
På Bjerke klikker det for en mann som vil kjøpe kokain.
Det er bare åtte dager siden han slapp ut av fengsel for grov vold.
Nå krever selgeren 400 kroner mer enn han vil betale for det hvite pulveret.
Rettsmedisineren som snart skal undersøke offeret hans, vil legge merke til noe helt spesielt med den døde kroppen.
Bjerke
Mann (37), slått og sparket i hjel 18. juli 2017
Han som vil ha billig kokain er 29 år gammel og notorisk kriminell. Heller ikke han har lovlig opphold i Norge.
Kommer han fra Marokko? Algerie? Hvem er han? Myndighetene finner ikke ut av identiteten hans og har ikke noe sted å sende ham. Mens de klør seg i hodet, fortsetter mannen å rane, true og spre frykt på gata i Oslo.
I politiets systemer ligger det over 100 anmeldelser på ham.
Nå blir han forbanna på dopselgeren som krever to tusen kroner for to gram kokain. Selv mener han det skal koste 1600.
Prøver fyren å flå ham? De går ut av bilen, begynner å slåss.
Kokainselgeren (37) blir drept denne tirsdag ettermiddagen - for 400 kroner.
Han får et kne i brystet og blir skalla rett ned. Da han blir liggende der, svimeslått, bare fortsetter volden. Et slagsmål med bare én aktiv deltaker.
Rettsmedisinerne som senere obduserer liket, beskriver et spesielt avtrykk i ansiktet hans: En M, rett under øyet.
Det er skosålen til kunden. Mannen som, på det tidspunktet drapet skjedde, ikke skulle ha fått sette sine bein i Norge.
Det bærer tilbake vestover, gjennom noen av Norges største veikryss.
Sinsen. Carl Berner. Bort til øvre Grünerløkka.
Der er blodet fortsatt vått på bakken utenfor en gul teglsteinsbygning i Københavngata. Mørkerøde drypp på skiferhellene, tett i tett - enda en prikk på Oslo-kartet. Det siste drapet i hovedstaden i 2021.






Grünerløkka
Mann i 30-årene, knivdrept 24. november 2021
Det er onsdag morgen og naboer manøvrerer seg forbi sperringene på vei til studier og jobb. Utenfor Anker studentboliger jobber kriminalteknikere med å sikre spor.
For få timer siden ble en «mann i 30-årene» stukket i brystet akkurat her, av en annen «mann i 30-årene». Det er alt politiet vil si.
Snart kommer en kar med kost og klorin for å skrubbe gata.
Vaske vekk følelsen av «Åsted Oslo».
To uker tidligere har mobilvideoer gått verden rundt, fra grufulle scener i Thereses gate:
Bislett
Rustam Louis Foss (33), skutt 9. november 2021
En mann i bar overkropp raver etter en kvinne midt i en av byens travleste gater. I hånda holder han en stor kniv. Hun hyler i panikk.
Folk forskanser seg i portrom og inne på kaffebarer. Fra vinduer og balkonger filmer vitner dramaet som utspiller seg:
Kvinnen som slipper unna. Politiet som prøver å stoppe mannen ved å kjøre på ham, først én gang og så en gang til. Det er noe ustoppelig ved ham. Mannen reiser seg på nytt.
Da politibilen krasjer inn i veggen, røsker han opp døra og hogger løs på betjenten i passasjersetet.
Til sammen rekker Rustam Louis Foss (33) å true fire tilfeldige mennesker på livet denne morgenen, før det er han selv som faller død til asfalten.
Drept av et tjenestevåpen.
NRK har tidligere kartlagt dødelige politiskudd i Norge. Rustam er én av ti personer som er blitt drept av politiet siden 2000 - og den første i Oslo. Alle sakene Spesialenheten har vurdert, er blitt henlagt. Ingen har fått straff.
Disse dødsfallene telles heller ikke med i Kripos’ nasjonale drapsstatistikk.
Rustam blir ingen prikk på kartet.
Men han blir til et hav av roser og tente lys i vintermørket.
Også han hadde mennesker som var glade i seg. Som kjente ham som noe annet enn psykotisk og truende.
Kanskje hadde framtida vært avlyst helt siden han vokste opp i krig i Tsjetsjenia? Men så sneik han seg med et skip til Norge som 14-åring, og fikk noe som kunne ligne et liv likevel.
For en stund. Han opplevde omsorg fra gode folk. Søkte seg inn på Teaterhøgskolen. Kledde seg i fine klær og datet vakre kvinner.
Schizofreni. Kokain. Kniv.
Tre potensielt livsfarlige ord i kombinasjon. I samme mann.
I 2019 angrep Rustam en tilfeldig mann på en bro ved Akerselva, nederst på Grünerløkka. Da han gikk amok på Bislett var han allerede dømt til tvungent psykisk helsevern.
Han var på institusjon, men hadde fått permisjon. Frihet til å klare seg selv.
Isteden forsvant han i psykosen, helt alene. Midt ute blant oss.
Mylderet av mennesker på gata tar aldri slutt. Alle disse folka som er på vei et sted, hit og dit i livene sine.
Flokker av barnehagebarn på tur – stabbende i cherroxer, som tusenbein bortover fortauet. Fine damer med kaffebeger i hendene. Pushere med pulver i pose på innerlomma.
Og alle A4-sliterne som bare skal hjem og lage middag. Fiskepinner, kanskje. Med grønne erter til.
Ingen planlegger å bli til en prikk på et kart.
Men så ble de det likevel. Han som var noens storebror, sønn og klassekamerat. Hun som var mamma, kollega og nabo.
Varme kropper – 37 grader celsius – ble til kald statistikk. Til nyhetsoverskrifter.
Kunne noe ha vært gjort annerledes, så Veronika, Thoralf, Halil og de andre hadde fått leve videre?
Eller - så i hvert fall én av prikkene på Oslos drapskart kunne vært unngått?
Norge har ingen egen havarikommisjon for drap. Når et tog sporer av eller en ferge synker, jakter staten systematisk etter feil de kan lære av. Signallamper som ikke blinket, sprekker i skroget.
Målet er å reparere neste skade før den skjer.
Noe lignende er blitt foreslått, både av fagfolk og politikere, når et menneske tar et annet menneskes liv. Drap skjer veldig sjelden, men for de som rammes, er katastrofen total.
Og hva med gjerningspersonene? De som ikke bare tok en annens liv, men også ødela noe i sitt eget?
96,5 prosent av alle drap i Norge blir oppklart.
NRKs gransking fra hovedstaden viser at det i gjennomsnitt tar femten måneder fra ei kule treffer en kropp til den som avfyrte skuddet blir dømt. Eller den som trakk kniven, som sparket, knuste og slo.
De fleste du har lest om i denne artikkelen har innrømmet at de drepte og havnet i fengsel.
En av gjerningsmennene fra parkeringshuset på Grønland fikk kortest straff - seks og et halvt år. Dommen ble mildere fordi han bidro til å oppklare saken.
Mannen som bestilte leiemordet på Ensjø, derimot, fikk 19 år. Han var hjernen bak det hele, mens han som faktisk skjøt, fikk ti og et halvt.
Han som tok livet av kona si ved busstoppet på Trosterud soner nesten 18 år bak murene.
Mens den seriekriminelle kokainkjøperen på Bjerke ble dømt til den strengeste straffen som er mulig å få: Forvaring. Det betyr at han må sitte i fengsel så lenge han er vurdert som farlig for samfunnet.
Én ting går igjen i mange av dommene NRK har analysert:
Drap på åpen gate skal straffes ekstra strengt.
«I skjerpende retning legger retten også vekt på at drapet skjedde på et offentlig sted med den overhengende faren dette representerte for vanlig publikum.»
Grete Lien Metlid er leder for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt. Når et nytt liv blir revet vekk rett utenfor inngangsdøra til folk, langs skoleveien eller foran butikken på hjørnet, er det hun som får TV-kameraene rettet imot seg.
Norges hovedstad er en trygg by å bevege seg rundt i, mener hun. For de fleste.
Men ikke for alle.
Det som skiller Oslo fra resten av landet er at vi bor tett og mange bruker byens rom. Ressurssterke mennesker og mer utsatte grupper, om hverandre. Og, understreker hun, også kriminelle miljøer har gata som arena.
Politiet jobber hardt med å oppklare nettopp disse drapene, også som et forebyggende tiltak.
For å unngå hevnspiraler og at én prikk på kartet skal føre rett til den neste.
Men i dommene NRK har gransket er det også en annen formulering som dukker opp, ganske ofte:
«Tiltalte blir straffri.»
Totalt 13 gjerningspersoner er blitt stilt for retten i Oslo de siste ti årene, uten å bli dømt til fengsel – selv om det ikke er tvil om at de har begått drap.
«Varulven». Han som tok båten til Nakholmen. Dobbeltdrapsmannen.
Psykotiske i gjerningsøyeblikket, alle sammen. Og derfor: Erklært utilregnelige.
Norge er et av få land i verden som fritar folk for skyld på denne måten.
Og tvungent psykisk helsevern, som alle i vårt materiale isteden er blitt dømt til, betyr ikke å være innelåst på institusjon. Tvert imot.
Hovedprinsippet er at de fleste skal sluses tilbake til samfunnet. Så fort som mulig, når de er ute av psykosen.
Ut av sykehus, ofte inn i kommunal bolig. Tilbake igjen på gata.
Og akkurat idet du trodde kjøreturen var over - skal et siste liv gå tapt.






En feilparkert bil innerst i en blindvei.
Det er her rundreisen vår i Norges hovedstad ender, etter å ha kjørt gjennom vold, skudd og død er vi tilbake langt vest i Oslo. I Sondrevegen, en fredelig gate der alt ser ut til å være i den skjønneste orden.
Fuglekvitter i hekken. Pur idyll. Ja, bortsett fra denne lille trafikkforseelsen, da.
En sølvgrå Volkswagen som står parkert to meter fra et «parkering forbudt»-skilt. Den har stått der i flere dager.
Naboene er irriterte. Kan ikke folk lese?
Til slutt får de nok og ringer politiet.
Montebello
Rafal Flis (31), funnet knivdrept i bil 24. april 2012
I bagasjerommet finner politiet eieren av bilen – drept.
Rafal Flis er håndverker og småbarnsfar, bosatt på Aurskog litt øst for Oslo. Samboeren Monika har aldri hørt ham snakke om Montebello før. Hun vet ikke engang at det fins et sted som heter Montebello.
Men her ender Rafal opp, på mystisk vis, tre dager etter at hun sist så ham i live.
Det var om kvelden da de gikk og la seg sammen hjemme, som vanlig. Men etter at Monika sovnet, må Rafal ha stått opp igjen.
Og kjørt av sted.
Mobildata viser at han har befunnet seg i nærheten av Fetsund de neste to timene, midt på natta. Så har bilen hans passert bomringen ved Alna på vei inn til Oslo.
Var Rafal allerede død da, eller satt han bak rattet selv?
Politiet tror ikke at han ble drept på Montebello. De tror han bare ble dumpet her, blant høye hekker og pene fasader.
Hovedstadens drapsmenn og -kvinner blir så godt som alltid tatt.
Rafal Flis-saken er unntaket.
Nesten ti år etter at en eller flere gjerningsmenn smekket igjen bagasjelokket over ham, står denne ene prikken fortsatt og blinker på Oslokartet.
Uoppklart.
Kilder
Rettspsykiatrisk sakkyndig Pål Grøndahl og læreboka hans «Drap» (2019).
Oslo politidistrikt.
Kripos' årlige nasjonale drapsoversikt for perioden 2012-2021.
Dommer fra Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett i de aktuelle sakene.
Påtaleansvarlige, forsvarere, bistandsadvokater og ofrenes pårørende.
Nyhetssaker fra NRK, VG, TV 2, Dagbladet, Aftenposten, Avisa Oslo, Klassekampen og Dagsavisen.
Rapporter fra politi, helsevesen, forskere og offentlige myndigheter.
Definisjonen på alvorlig psykisk lidelse er hentet fra Olsen-utvalgets NOU fra 2010.
Tall på døgnplasser i psykiatrien i perioden 2000 til 2020 er hentet fra tidligere helseminister Bent Høies svar til Stortinget om temaet.