Oslo-drapene: Over halvparten av de dømte var alvorlig psykisk syke

Hopp til innhold

Heikki var alene hjemme i kollektivet på Majorstua i Oslo, da han i oktober 2018 åpnet opp for en ukjent mann som banket på verandadøra.

Det skulle koste ham livet.

På verandaen stod Makaveli Lindén. Han var psykotisk og ruset på rivotril og kokain da han ble sluppet inn i leiligheten, ifølge dommen.

Lindén knivstakk Heikki i hodet, halsen og overkroppen, før han flyktet videre.

På kjøkkengulvet døde 24-åringen av forblødning og pustesvikt.

– Det har vært helt grusomt alt sammen. Det er det verste en mor kan oppleve, sier mamma Inger-Marie Bjørklund.

– Ikke god nok psykisk helsehjelp

NRK har kartlagt alle drap i Oslo de siste ti årene. 60 personer har mistet livet.

Så langt har 43 av drapene resultert i en endelig dom.

NRK har lest alle dommene.

I 24 av dem, altså over halvparten, kommer det frem at gjerningspersonen hadde en alvorlig psykisk lidelse på drapstidspunktet.
I 14 av de 24 sakene var gjerningspersonen også ruspåvirket.
I 13 av de 24 sakene ble gjerningspersonen dømt til tvungent psykisk helsevern.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist mener tallene viser at Norge ikke gir god nok psykisk helsehjelp til dem som trenger det.

– Hvis vi ga alle som fungerer psykisk dårlig bedre behandling, ville vi kunne forhindre noe av volden, sier hun.

– De færreste begår drap

Det er to diagnoser som går igjen i Oslo-dommene: Schizofreni-lidelser og alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Ifølge Norsk Helseinformatikk kan symptomer på schizofreni være vrangforestillinger og at man ikke er i kontakt med virkeligheten.

Typisk for alvorlige personlighetsforstyrrelser er redusert evne til å samhandle med andre, og problemer med å regulere følelser og impulser.

NRK forklarer

Hva er en alvorlig psykisk lidelse?

Det er et komplisert spørsmål.

NRK har brukt den samme definisjonen som det statlige Olsen-utvalget gjorde. Utvalget gransket alle drap i Norge fra 2005 til 2009, hvor gjerningspersonene hadde en kjent psykisk lidelse.

Hva er en alvorlig psykisk lidelse?

Hva mener fagfolk?

Fagfolk er uenige om enkelte diagnoser skal regnes som en alvorlig psykisk lidelse eller ikke.

Olsen-utvalget la til grunn ulike schizofrenilidelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser, psykoser og maniske, bipolare og alvorlig depressive lidelser.

Hva er en alvorlig psykisk lidelse?

Hvor mange har en alvorlig psykisk lidelse?

Det er det ikke noe enkelt svar på. I Norge er det rundt 50.000 personer som har en psykoselidelse, anslår FHI i sin siste Folkehelserapport.

Men det betyr ikke at disse personene er farlige for andre. De aller fleste vil aldri utgjøre noen trussel.

Hva er en alvorlig psykisk lidelse?

Diagnose i dommene

Mange drapsdommer inneholder opplysninger om gjerningspersonens psykiske helse. Det er diagnosene som kommer frem her som har vært grunnlaget for NRKs kartlegging.

I enkelte saker har vi også kontaktet forsvarerne for å få avklart om diagnose var et tema i rettssaken.

Les mer om hvordan NRK har jobbet med Oslo-drapene.

Selv om diagnosene er helt forskjellige, kan begge kan være like alvorlige, sier psykologspesialist Pål Grøndahl. Men han poengterer samtidig:

– Det kan ikke gjentas ofte nok at de færreste med alvorlige psykiske lidelser begår drap.

Om lag halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet, ifølge Grøndahl. Men de aller fleste vil aldri utgjøre noen som helst trussel for andre.

– Så vi må ikke sette likhetstegn mellom psykiske lidelser og det å ta liv. Vi snakker om undergrupper, og vi snakker om de ytterst få.

Når noen begår drap er det ofte en kombinasjon av flere risiko- og sårbarhetsfaktorer, forteller Grøndahl.

Ifølge han kan for eksempel rus både øke impulsivitet og redusere en allerede dårlig vurderingsevne.

Les mer: Slik har NRK jobbet med Oslo-drapene

Løftesjekken

I 2014 gjorde NRK en lignende kartlegging av drapsdommer, den gang for hele Norge. Den viste at nesten halvparten av alle drap var begått av alvorlig psykisk syke.

Det er tilsvarende andel som vi nå ser i kartleggingen av Oslo.

Solberg-regjeringen kom med en rekke løfter om bedre helsehjelp og forebygging av drap i Norge.

NRK har nå sjekket status på ni av løftene. Sju av dem er oppfylt. To er ikke det.

Innføre fritt behandlingsvalg, først for rus og psykisk helsevern

Status: Oppfylt.

Hva skjedde: Fritt behandlingsvalg ble etablert 1. november 2015. Ordningen ble først innført for pasienter innen rus og psykisk helsevern.

Opprette et nasjonalt drapsregister for å få bedre kunnskap og forebygge drap

Status: Ikke oppfylt.

Hva skjedde: Regjeringen skrotet sitt eget forslag i juni 2018, etter å ha sendt lovforslaget på høring og mottatt flere kritiske tilbakemeldinger om blant annet personvern.

Etablere en undersøkelseskommisjon for helsetjenesten

Status: Oppfylt.

Hva skjedde: Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) ble opprettet 1. mai 2019. Les mer om kommisjonen her.

Etablere et tilbud om psykiatriambulanser

Status: Ikke oppfylt.

Hva skjedde: De regionale helseforetakene fikk i oppdrag å etablere prosjekter, men ingen av prosjektene resulterte i psykiatriambulanser flere steder i landet. Fortsatt er det kun Bergen og Stavanger som har et slikt tilbud.

Sikre at alle kommuner har psykologkompetanse

Status: Oppfylt.

Hva skjedde: Fra og med 2020 ble kommunene pålagt å ha psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Du kan lese mer om loven her.

Gi penger til å øke antall psykologer i kommunene

Status: Oppfylt.

Hva skjedde: Det årlige beløpet til kommunene ble økt fra 100 millioner kroner i 2014 til 211 millioner kroner i 2020. Nå er dette en del av rammetilskuddet til kommunene.

Opprette 200 flere plasser innenfor rusbehandling

Status: Oppfylt.

Hva skjedde: De regionale helseforetakene fikk beskjed om å opprette dette i 2014.

Lage en opptrappingsplan for rusfeltet

Status: Oppfylt.

Hva skjedde: Opptrappingsplanen for rusfeltet ble presentert i slutten av 2015. Du kan lese mer om den her.

Vedta en ny lov som gir bedre utveksling og tilgang til egne helseopplysninger

Status: Oppfylt.

Hva skjedde: Pasientjournalloven trådte i kraft i juni 2014. Du kan lese mer om loven her.

Skrotet sitt eget forslag

Et av løftene som ikke ble oppfylt, er opprettelsen av et nasjonalt drapsregister. Flere statsråder understreket verdien av et slik register.

Men da regjeringen i 2017 sendte forslaget på høring, var flere negative. Hverken Datatilsynet, Helsedirektoratet, Legeforeningen eller politiet støttet forslaget.

Så ble det stille.

Nå har NRK undersøkt hva som ble utfallet.

Det viser seg at i juni 2018 skrotet regjeringen sitt eget forslag.

Daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sier til NRK at innvendinger i høringssvarene var avgjørende.

I stedet valgte Wara å jobbe videre med andre løsninger.

– I oktober 2018 satte jeg ned et utvalg som skulle se på partnerdrap og mulig svikt i hjelpeapparatet. Utvalget anbefalte en parnerdrapsskommisjon og Solberg-regjeringen foreslo bevilgninger til opprettelse av en slik kommisjon i statsbudsjettet for 2022, sier han.

– Trist

NRKs ferske kartlegging viser altså at andelen drapsdømte i Oslo med en alvorlig psykisk lidelse er tilsvarende andelen fra den mer omfattende kartleggingen i 2014.

– Det er trist at statistikken står på stedet hvil og ikke viser synkende tall, sier stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre.

NRK har bedt om intervju med både tidligere statsminister Erna Solberg og tidligere helseminister Bent Høie til denne saken. Begge har takket nei. I stedet svarer Trøen for Høyre.

– Dessverre er det noen valgløfter vi ikke har klart å oppfylle, sier hun.

Hun påpeker at Solberg-regjeringen leverte på løftene om rus og psykisk helse.

– Norge er blant de første landene som har løftet psykisk helse inn i det systematiske folkehelsearbeidet, og vi har jobbet målrettet med å bygge opp bedre tjenester. Det har vist resultater, men vi har fortsatt en vei å gå.

– Skal stoppe nedbyggingen

Rettspsykiater Rosenqvist mener det i dag er et stort press på å skrive ut pasienter fra behandling.

– Man har ikke vært villig til å bygge ut langtidsomsorg i institusjon. Og mange skrives ut for tidlig, uten et tilstrekkelig apparat som kan følge dem opp videre, sier hun.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil gi bedre helsehjelp til alle med psykiske lidelser.

– Vi er nødt til å komme tidlig inn for å forebygge uheldige hendelser.