90.000 bor på kvikkleire i Norge

Over 40 personer har de siste dagene sovet hos venner eller på hotell etter at de måtte evakuere hjemmene sine, da det gikk et ras i Nittedal mandag morgen.

Raset var rundt 40 meter bredt og, det raste rundt seks meter ned fra veien og mot Nitelva.

Geoteknikerne vet ennå ikke årsaken til raset, men i går fant de kvikkleire i selve raset. Kommunen har lenge vært klar over at det finnes kvikkleire i området.

Kvikkleire er som kakedeig

Ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det identifisert omtrent 2300 kvikkleiresoner i Norge og innenfor disse sonene bor det omtrent 90 000 mennesker.

Her kan du se om du bor innenfor en slik sone. Kvikkleire er veldig ustabil og kan føre til store skred.

– Når leiren blir overbelastet så kollapser leirstrukturen, og leiren blir mer eller mindre flytende. Det er ikke som kakedeig hele tiden, men den flyter ut når det blir overbelastet, sier geotekniker i NVE, Toril Wiig.

Kvikkleiresoner er områder hvor det kan være mulighet for større kvikkleireskred. Dette har vært kartlagt siden skredet i Rissa i 1978, som var forrige århundres største kvikkleireskred.

– Vi skiller på naturlige utløste skred og skred som skyldes menneskelige inngrep. Erosjon langs bekker og vassdrag er den viktigste naturlige årsaken til kvikkleireskred, sier Wiig.

Siden 2010 er det ti registrerte kvikkleireskred, deriblant skredet i Sørum i 2016 der tre personer mistet livet. 80 % av alle kvikkleireskred er menneskeskapt.

– Ikke farlig å bo på kvikkleire

Bare på Romerike i Akershus, distriktet Nittedal tilhører, bor det 13 000 mennesker innenfor kvikkleiresoner.

– Det er litt skummelt faktisk, sier Roger Siri, som bor i Rælingen.

Han tror ikke det er farlig der han bor nå, men sier han har tenkt på at det er mye kvikkleire på Romerike. Det har også Bente Årnes.

– Jeg tenker ikke på det daglig, men jeg når jeg hører om hendelser så tenker jeg at jeg kanskje skal flytte nordover og bo på stein, sier hun med nordlandsdialekt.

Men geotekniker Toril Wiig kan berolige med det føres kontroll med slike områder, og at det tas forholdsregler for at det ikke skal gå skred.

– Det er i utgangspunktet ikke farlig å bo på kvikkleire, det skal ofte større inngrep til før det utløses et skred, sier Wiig.

Hun sier det viktigste er at det gjøre nødvendige utredningen før planegging og tiltak i slike soner, noe som er et kommunalt ansvar. Det viktigste folk gjør er å vite om at de bor i en slik sone.

– Folk bør også følge med på om eventuelle elver og bekker eroderer, og sørge for å få hjelp av fagkyndig geotekniker dersom de planlegger byggetiltak eller større masseflyttingsarbeider.