Følte seg tung av piller – ble reddet av strøm til nervesystemet

– Da medisinene gikk ut av kroppen, følte jeg en lettelse. Det var som om hodet kom på plass igjen.

Anne-Kari Neste ser ettertenksomt ut i lufta utenfor huset i Minnesund. I dag kan hun leve et normalt liv, uten smerter. For noen år siden var hverdagen helt annerledes.

Hver dag i sju år brukte hun en rekke vanedannende medisiner med narkotiske virkestoffer for å holde smertene under kontroll.

Hun fikk diagnosen refleks dystrofi (CRPS) etter en helt vanlig operasjon. Det førte til komplikasjoner for nervesystemet og sterke smerter i kroppen.

Der og da tenkte hun ikke så mye over medisinbruken. Det viktigste var å få kontroll over de kraftige smertene, ikke om pilleforbruket var for stort. I dag ser hun hva medisinene gjorde med henne.

– Jeg ble så tung i kroppen. Helt utafor i hodet, fulgte ikke med.

Ingen systematisk kontroll

Hun er ikke den eneste som har kjent på kroppen hva medisiner kan gjøre med oss.

Denne høsten har både Alexander Rybak, Christine Koht og Kathrine Sørland fortalt om hvordan de opplevde å være avhengige av ulike typer piller. Og slutte med dem.

Bruken av de fleste medisiner øker år for år, viser en kartlegging NRK har gjort på all medisinbruk på resept siden 2004.

Når det gjelder smertestillende medisiner, viser tall fra Reseptregisteret at bruken har økt med nesten 50 prosent de siste femten årene.

Men selv om alle tallene ligger tilgjengelig i Reseptregisteret, kan de ikke brukes for å sjekke om enkelte pasienter henter resepter hos flere leger. Eller om noen leger er litt for rause med reseptblokka.

– Noen bør ha innsyn

Det bør endres, mener professor Audun Stubhaug ved smerteklinikken ved Ullevål universitetssykehus.

– Jeg synes det er ganske naturlig at noen som har vår fortrolighet, har innsyn i dette. Vi har jo et offentlig betalt helsevesen, og da burde tilsynsmyndigheter ha mulighet til å sjekke. Både plukke ut pasienter som får preparater fra veldig mange forskjellige leger, og få innsyn i leger som ofte forskriver utenfor det som er regnet for god medisin.

Han møter motstand fra Marte Kvittum Tangen, som er leder i Norsk forening for allmennmedisin.

– Jeg har ingen tro på at kontroll og sanksjoner bidrar til å gi bedre kvalitet i pasientbehandlingen. For å få det, trenger vi refleksjon rundt egen forskrivningspraksis. Det som virker er om leger kan sammenligne sin egen forskrivning med andres og reflektere rundt det i en gruppe, sier hun.

I forskriften til Reseptregisteret, står det svart på hvitt at dataene ikke kan brukes til kontroll eller veiledning av leger som skriver ut resepter.

Moden for endring

Det er fastlegene som er tettest på pasienten og følger opp medisinbruken. Hvordan er det da å sitte med stetoskopet i den ene hånda og reseptblokka i den andre når pasienten kommer inn med smerter og en klar forventning om mer piller?

– Jeg risikerer at det blir diskusjon og at det tar litt lengre tid. Og at pasienten kanskje ikke blir fornøyd med meg, sier Morten Øwre.

Han har vært fastlege i Oslo i nesten 20 år, og mener tiden nå kan være moden for en endring i forskriften til reseptregisteret.

– Jeg synes det hadde vært helt greit. Det er fint å bli bevisstgjort hvis man er langt utenfor snittet. Det kan være en god hjelp til å få korrigert praksisen sin litt, hvis man ser at man forskriver veldig annerledes enn sine kollegaer.

Det er opp til politikerne på Stortinget om de ønsker å endre forskriften. Den var ikke oppe til vurdering da regjeringen hadde høring om våre helseopplysninger i fjor høst.

Reddet av strømmen

Hjemme ved kjøkkenbordet på Minnesund forteller Anne-Kari Neste om årene med uutholdelige smerter.

– Det brant. Det føltes som om noen satte beinet oppi ei bøtte med syre. Jeg kunne ikke ha dyna over beinet. Berøring gjorde så vondt.

I dag har hun ikke disse smertene. Hun har fått operert inn elektroder i ryggen.

Ved hjelp av en fjernkontroll sender hun strøm til nervesystemet. Slik får hun smertene under kontroll. Dette er en svært sjelden behandling, og brukes mest hos pasienter med vansker etter prolaps. Nå bruker hun nesten ikke smertestillende medisiner lenger.

Det står i sterk kontrast til hverdagen for noen år siden. Anne-Kari brukte de medisinene hun ble anbefalt. Men så:

– I samarbeid med en lege ved Ullevål universitetssykehus trappet jeg ned og kuttet ut Lyrica. Det var en medisin jeg hadde gått på i flere år. Jeg merket ingen forandring, sier hun.

– Kanskje fikk hun det til og med litt bedre, spør professor Audun Stubhaug retorisk, før han minner om en viktig oppgave for legene:

– Det er å plukke bort medisiner en person har brukt over veldig lang tid. Det er en god regel for all behandling, at etter en viss tid skal en prøve å ta dem bort, sier professoren.

– Når man da slutter med medisinene, kan det hende at man ikke blir verre, men blir bedre, legger han til.