Leder om påstand om halsgrep: – Nesten utrolig

– Jeg var overrasket over at han sier det er ufarlig. Det er nesten utrolig å si noe sånt, sier styreleder Kjell Ove Lønning Sivertsen i kampsportforbundet.

Han har lest om rettssaken i mediene der en tidligere kampsportutøver er tiltalt for å ha drept en mann utenfor inngangsdøra til et hus i Fredrikstad i fjor. Underveis i slåsskampen festet den drapstiltalte et halsgrep kalt «rear naked choke» som han kjente fra mange års kampsport-trening.

I retten forklarte mannen at målet med grepet var å få den nå avdøde mannen til å besvime. Han ønsket ikke å holde grepet mer enn 20 sekunder. På den måten mente han det var ufarlig, og ikke kan ha vært årsaken til at offeret døde.

– Hadde det vært så mye som en fraksjonsmulighet for å skade et annet menneske, så hadde det ikke vært lov å bruke i norsk sport eller noe annet sted, sier mannen.

Individuelle forskjeller

Halsgrepet er kjent fra idretter som judo, jiu-jitsu og MMA. Det brukes i konkurranser også i Norge. I judo-miljøet vises det til gjennomgang av over hundre års idrett uten at grepet har ført til noen dødsfall.

Også den drapstiltalte sa dette i retten.

Likevel reagerer Sivertsen i kampsportforbundet på påstandene om at grepet er ufarlig å bruke i et gitt antall sekunder. Han mener nemlig det er en betydelig forskjell på en slåsskamp og en kamp under kontrollerte former på idrettsbanen.

– Det som skjer med halsgrep under en konkurranse, er at motstanderen banker med hånda. Det betyr «slipp». I en slåsskamp som dette er det ingen begrensninger. Det kan også være individuelt hvor mye man tåler, sier Sivertsen.

Flere dødsfall

Tidligere lærte politiet også i Norge å bruke ulike typer halsgrep i forbindelse med pågripelser. Det er imidlertid lenge siden politiskolen sluttet å lære studentene dette.

Tvert imot har det i 30 år vært en ordre til politiet om ikke å bruke halsgrep annet enn i nødssituasjoner.

– Jeg skrev pensumboka for arrestasjonsteknikk i 2006, og i den er halsgrep og faremomenter knyttet til dette og mageleie viet et eget kapittel, sier førstelektor Anders Lohne Lie ved politihøgskolen, som ikke har annen kjennskap til drapssaken i Fredrikstad enn gjennom medieomtalen.

Politiet har nemlig vært involvert i flere dødsfall knyttet til bruk av halsgrep under arrestasjoner.

Tonny Askevold døde da han ble tatt halsgrep på av en beruset politimann under et innbrudd i 1990.

I 2003 døde Tomasz Wacko etter å ha blitt tatt halsgrep på under en pågripelse i Mysen. I 2006 døde Eugene Ejike Obiora i Trondheim etter en pågripelse. Han ble blant anet utsatt for halsgrep under pågripelsen.

Også saken der en ambulansemedarbeider hjalp politiet under pågripelsen av Erik Are Stedt på legevakta i Oslo i 2012 fikk mye oppmerksomhet. Der ble et halsgrep holdt i 58 sekunder.

Selv om det også etter dette har vært eksempler på bruk av halsgrep uten at det har endt med dødsfall, har slike saker ifølge Lie fått konsekvenser for bevisstheten rundt bruken av halsgrep i politiet.

– Min påstand er at alle som kommer ut av politihøgskolene de siste årene kjenner godt til dette, sier Lie.

– Farlig

Også i rettssaken mot den drapstiltalte mannen i 40-årene, blir halsgrepet viet mye oppmerksomhet. Et øyenvitne som forsøkte å stoppe slåsskampen, sa at hun mente grepet ble holdt betydelig lenger enn 20 sekunder.

I løpet av denne tiden så hun en tydelig forandring i offerets ansiktsuttrykk.

Torsdag vitnet en mann som i flere år var kampsport-instruktøren til den drapstiltalte.

Han forklarte at folk som blir utsatt for grepet ofte får panikk etter svært få sekunder. Han mener folk normalt besvimer etter 3–5 sekunder dersom ikke de får gitt tegn om å stoppe.

På spørsmål om hvordan han vurderer å holde grepet i 15–20 sekunder, svarte han slik:

– Jeg tenker det er farlig.